276 673
redigeringer
m (→Historie: nytt foto) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(42 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Vestfossen (be-2009-06-06-IMG 4802).jpg|Vestfossen}}'''[[Vestfossen]]''' er et [[tettsted]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Stedet har | {{thumb|Vestfossen (be-2009-06-06-IMG 4802).jpg|Vestfossen fotografert i juni 2009 fra åsen øst for tettstedet.|[[Bent Ek]]}} | ||
'''[[Vestfossen]]''' er et [[tettsted]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Stedet har 3136 innbyggere (2016). Vestfossen ligger ved [[Vestfosselva]] og er bygd opp rundt [[Holmefoss]], som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom [[Drammensvassdraget]] og [[Eikeren]] med de nordre delene av [[Vestfold]], samt i varetransporten mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]]. Stedet ligger på [[Sørlandsbanen]], og togene på strekningen [[Kongsberg]]-[[Eidsvoll]] stopper ved [[Vestfossen stasjon]]. [[Riksvei 35]] går gjennom sentrum og krysser [[Europavei 134|E 134]] rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannlege samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av [[Øvre Eiker]], med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på [[Kubberud Industriområde]]. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til [[Vestfossen Kunstlaboratorium]], [[Arena Vestfossen]] og [[Fredfoss Kulturpark]]. Stiftelsen [[Kulturhovedstaden Vestfossen]] koordinerer den lokale kulturvirksomheten. | |||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Linje 33: | Linje 34: | ||
===Smeltehytte og stangjernshammer=== | ===Smeltehytte og stangjernshammer=== | ||
[[Christian IV]]s etablering av smeltehytte | {{thumb|Christian IV av Isaacsz.jpg|Kong Christian IV besøkte Vestfossen i forbindelse med anleggelsen av bergverk og smeltehytte i 1602.}} | ||
Kongens satsning på [[Det ekerske bergverk]] ble imidlertid ikke særlig vellykket, og det smeltehytta i Vestfossen var bare i bruk i kortere perioder. Imidlertid ble det første Kongssbergsølvet smeltet i Vestfossen i [[1623]], før [[Kongsberg]] by ble grunnlagt året etter. | [[Christian IV]]s etablering av [[Vestfossen smeltehytte]] i 1602 var ett av kongens tidligste forsøk på å etablere bergverksdrift i Norge, men samtidig et grep for å sikre kontroll med den lokale adelen og med inntektene fra sagbruk og trelasthandel. Gjennom å gjøre Sem til krongods og lensherreresidens, kom Vestfossen i fokus for kongens økonomiske politikk både når det gjaldt bergverk og trelasthandel. | ||
Kongens satsning på [[Det ekerske bergverk]] ble imidlertid ikke særlig vellykket, og det [[Smeltehytte|smeltehytta]] i Vestfossen var bare i bruk i kortere perioder. Imidlertid ble det første Kongssbergsølvet smeltet i Vestfossen i [[1623]], før [[Kongsberg]] by ble grunnlagt året etter. | |||
Smeltehytta i Vestfossen ble likevel stående og har muligens vært i bruk i forbindelse med private forsøk på å starte bergverksdrift omkring Vestfossen. I [[1651]] ble imidlertid bygningen kjøpt av det nystartede [[Hassel Jernverk]], som gjorde den om til stangjernshammer. [[Vestfossen stangjernshammer]] var i drift helt fram til den brant i [[1880]], de siste årene i regi av [[Krogstad Interessentskab]]. | Smeltehytta i Vestfossen ble likevel stående og har muligens vært i bruk i forbindelse med private forsøk på å starte bergverksdrift omkring Vestfossen. I [[1651]] ble imidlertid bygningen kjøpt av det nystartede [[Hassel Jernverk]], som gjorde den om til stangjernshammer. [[Vestfossen stangjernshammer]] var i drift helt fram til den brant i [[1880]], de siste årene i regi av [[Krogstad Interessentskab]]. | ||
Linje 72: | Linje 74: | ||
===Treforedlingsindustriens epoke=== | ===Treforedlingsindustriens epoke=== | ||
Selv om de to første treforedlingsbedriftene i Vestfossen ble etablert rundt 1870, var det først med anleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i [[1886]] at denne bransjen for alvor begynte å dominere tettstedet. Et nystartet aksjeselskap kjøpte tomtene etter den nedbrente stangjernshammeren og bygde en fabrikk som skulle produsere [[sulfittcellulose]] som råstoff for papirproduksjon. Dette var det andre forsøket på å starte en slik bedrift i Norge, og det første hadde vært en total fiasko. Også Vestfos hadde en vanskelig start, men utover på [[1890-tallet]] utvidet bedriften kraftig og kjøpte opp alle tomtene på nordsiden av fossen. I [[1907]] kjøpte det også tomtene på motsatt side etter det | [[Bilde:Vestfos cellulose (oeb-249448).jpg|thumb|Ekers Træsliberi og Vestfos Cellulosefabrik omkring år 1900.]] | ||
Selv om de to første treforedlingsbedriftene i Vestfossen ble etablert rundt 1870, var det først med anleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i [[1886]] at denne bransjen for alvor begynte å dominere tettstedet. Et nystartet aksjeselskap kjøpte tomtene etter den nedbrente stangjernshammeren og bygde en fabrikk som skulle produsere [[sulfittcellulose]] som råstoff for papirproduksjon. Dette var det andre forsøket på å starte en slik bedrift i Norge, og det første hadde vært en total fiasko. Også Vestfos hadde en vanskelig start, men utover på [[1890-tallet]] utvidet bedriften kraftig og kjøpte opp alle tomtene på nordsiden av fossen. I [[1907]] kjøpte det også tomtene på motsatt side etter det nedbrendte [[Ekers Træsliberi]]. Her ble det anlagt papirfabrikk og kraftstasjon. Cellulosefabrikken hadde dermed i løpet av en 20-årsperiode definitivt etablert seg som hjørnesteinsbedriften i Vestfossen. På det meste sysselsatte bedriften over 400 mennesker. | |||
Vestfos var den desidert viktigste enkeltbedriften, men det var langt i fra den eneste industrivirksomheten som ble etablert under den nye industrialiseringsbølgen som startet på 1880-tallet. Utenfor Vestfossen, der Ekers Papirfabrik hadde ligget, kom først [[Ekers Chemiske Fabrik]] og deretter [[Fredfoss Uldvarefabrikk]], som i løpet av et par tiår etter starten i [[1895]] vokste til å bli en av landets ledende tekstilbedrifter. I nærheten lå også den lille verkstedbedriften [[Sandholt Mek. Verksted]]. | Vestfos var den desidert viktigste enkeltbedriften, men det var langt i fra den eneste industrivirksomheten som ble etablert under den nye industrialiseringsbølgen som startet på 1880-tallet. Utenfor Vestfossen, der Ekers Papirfabrik hadde ligget, kom først [[Ekers Chemiske Fabrik]] og deretter [[Fredfoss Uldvarefabrikk]], som i løpet av et par tiår etter starten i [[1895]] vokste til å bli en av landets ledende tekstilbedrifter. I nærheten lå også den lille verkstedbedriften [[Sandholt Mek. Verksted]]. | ||
På selve tettstedet ble både bryggeriet og de to tresliperiene gjenreist etter brannen, men ingen av disse virksomhetene viste seg å være levedyktige i det lange løp. Det var heller ikke [[Vestfossen Dampsag]], mens derimot [[ | På selve tettstedet ble både bryggeriet og de to tresliperiene gjenreist etter brannen, men ingen av disse virksomhetene viste seg å være levedyktige i det lange løp. Det var heller ikke [[Vestfossen Dampsag]], mens derimot [[Eker Dampsag & Høvleri|Ekers Dampsag]] viste seg å bli en bedrift som fikk et langt liv. Seinere skapte også elektrisiteten grunnlag for ny industri, med [[Vestfossen Trævarefabrik]] som den viktigste etableringen. | ||
[[Bilde:17. mai i Vestfossen (oeb-190871).jpg|thumb|Storgata i Vestfossen 17.mai 1914.]] | |||
En viktig industribedrift var også [[Vestfossen Meieri]], som ble etablert i 1886, med eget handelslag og melkeutsalg. En rekke landhandlerier, dagligvareforretninger og bakerier ble etablert, men også manufakturforretninger, slaktebutikker og andre spesialforretninger. Stedet hadde også to hoteller, [[Thoresesens Hotell (Vestfossen)|Thoresens Hotell]] og [[Vestfossen Privathotell]]. Dessuten var stedet kjent for det årlige [[Vestfossmarken]], som hvert år i februar samlet store menneskemengder. | En viktig industribedrift var også [[Vestfossen Meieri]], som ble etablert i 1886, med eget handelslag og melkeutsalg. En rekke landhandlerier, dagligvareforretninger og bakerier ble etablert, men også manufakturforretninger, slaktebutikker og andre spesialforretninger. Stedet hadde også to hoteller, [[Thoresesens Hotell (Vestfossen)|Thoresens Hotell]] og [[Vestfossen Privathotell]]. Dessuten var stedet kjent for det årlige [[Vestfossmarken]], som hvert år i februar samlet store menneskemengder. | ||
Sammen med næringslivet blomstret også kulturlivet. Både idrett og musikkforeninger er kjent fra slutten av 1800-tallet, men først på begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert stabile organisasjoner, som [[Vestfossen Hornmusikkorps]] (1909), [[Vestfossen Idrettsforening]] (1910), [[Vestfossen Sanitetsforening]] (1914), [[Vestfossen Mannskor]] (1916), [[Vestfossen Kristelige Ungdomsforening]] og [[Vestfossen salongorkester]] (1923). I mellomkrigstida vokste det også fram en aktiv speiderbevegelse, og etter krigen ble blant annet [[Vestfossen Røde Kors]] (1946) og [[Vestfossen Guttemusikkorps|Vestfossen Jente & Guttekorps]] (1949) etablert. | Sammen med næringslivet blomstret også kulturlivet. Både idrett og musikkforeninger er kjent fra slutten av 1800-tallet, men først på begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert stabile organisasjoner, som [[Vestfossen Hornmusikkorps]] (1909), [[Vestfossen Idrettsforening]] (1910), [[Vestfossen Sanitetsforening]] (1914), [[Vestfossen Mannskor]] (1916), [[Vestfossen Kristelige Ungdomsforening]] og [[Vestfossen salongorkester]] (1923). I mellomkrigstida vokste det også fram en aktiv speiderbevegelse, og etter krigen ble blant annet [[Vestfossen Røde Kors]] (1946) og [[Vestfossen Guttemusikkorps|Vestfossen Jente & Guttekorps]] (1949) etablert. | ||
[[Bilde:Vestfossen guttemusikkorps (oeb-250199).jpg|thumb|Guttemusikken i Storgata.]] | |||
Arbeiderbevegelsen satte også i stor grad sitt preg på stedet. [[Vestfossen Arbeiderforening|Vestfossen Arbeiderlag]], som ble stiftet i [[1883]], var et viktig debattforum, og foreningens lokaler var en sosial og kulturell møteplass. Etter hvert overtok imidlertid [[Vestfoss Fagforening]] disse funksjonene, og det var denne foreningen som bygde [[Vestfossen Folkets Hus]]. | Arbeiderbevegelsen satte også i stor grad sitt preg på stedet. [[Vestfossen Arbeiderforening|Vestfossen Arbeiderlag]], som ble stiftet i [[1883]], var et viktig debattforum, og foreningens lokaler var en sosial og kulturell møteplass. Etter hvert overtok imidlertid [[Vestfoss Fagforening]] disse funksjonene, og det var denne foreningen som bygde [[Vestfossen Folkets Hus]]. | ||
Linje 89: | Linje 92: | ||
===Industridød og kultur=== | ===Industridød og kultur=== | ||
[[Bilde:Kolberggården i Vestfossen (oeb-180341).jpg|thumb|Storgata i Vestfossen omkring 1970.]] | |||
En dramatisk begivenhet i Vestfossens historie var konkursen ved Vestfos Cellulosefabrik i [[1967]]. Riktignok ble fabrikken raskt overtatt av Greåker Cellulosefabrik, men i 1970 ble det besluttet å legge ned produksjonen for godt. I 1966 avviklet også [[De Forenede Uldvarefabrikker]] produksjonen ved [[Fredfoss Uldvarefabrikk|Fredfoss]], slik at Vestfossen i løpet av få år mistet nærmere 500 arbeidsplasser. | En dramatisk begivenhet i Vestfossens historie var konkursen ved Vestfos Cellulosefabrik i [[1967]]. Riktignok ble fabrikken raskt overtatt av Greåker Cellulosefabrik, men i 1970 ble det besluttet å legge ned produksjonen for godt. I 1966 avviklet også [[De Forenede Uldvarefabrikker]] produksjonen ved [[Fredfoss Uldvarefabrikk|Fredfoss]], slik at Vestfossen i løpet av få år mistet nærmere 500 arbeidsplasser. | ||
Linje 94: | Linje 98: | ||
Utover på 1990-tallet ble det lansert flere kulturprosjekter for å få tatt i bruk bygningsmassen etter cellulosefabrikken. Gjennombruddet for dette kom imidlertid først i 2001, da kunstneren [[Morten Viskum]] kjøpte deler av bygningene og etablerte [[Vestfossen Kunstlaboratorium]]. Kort etter ble begrepet «[[Kulturhovedstaden Vestfossen]]» lansert, og dette ble etter opprettet som en stiftelse. De seinere årene har flere profesjonelle kunstnere og kulturaktører etablert seg i Vestfossen og ved [[Fredfoss Kulturpark]] like utenfor sentrum. | Utover på 1990-tallet ble det lansert flere kulturprosjekter for å få tatt i bruk bygningsmassen etter cellulosefabrikken. Gjennombruddet for dette kom imidlertid først i 2001, da kunstneren [[Morten Viskum]] kjøpte deler av bygningene og etablerte [[Vestfossen Kunstlaboratorium]]. Kort etter ble begrepet «[[Kulturhovedstaden Vestfossen]]» lansert, og dette ble etter opprettet som en stiftelse. De seinere årene har flere profesjonelle kunstnere og kulturaktører etablert seg i Vestfossen og ved [[Fredfoss Kulturpark]] like utenfor sentrum. | ||
==Bedrifter== | |||
*[[Carl Erichsen & Co]], landhandel, ble registrert i 1887. | |||
*[[Vestfossens Aktiebogtrykkerie]], registrert 1876. | |||
*[[Vestfossens Spare-og Forbrugsforening|Vestfossens Spare- og Forbrugsforening]], landhandel, eksisterte 1881-1889. | |||
*[[Vestfossens Spare-og Husholdningsforening]], landhandel, eksisterte 1875-1878. | |||
==Flyfoto== | |||
<gallery> | |||
Vestfossen (sf0090).jpeg|Flyfoto fra vest rett etter andre verdenskrig. | |||
Vestfossen (sf0089).jpeg|Flyfoto fra sør på 1950-tallet. | |||
Vestfossen (sf0092).jpeg|Flyfoto fra sørøst på 1950-tallet. | |||
</gallery> | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Vestfossen (sf0095).jpeg|Vestfossen sett fra Smellhaugen før 1880. | |||
Vestfossen (sf0093).jpeg|Vestfossen sett fra Strandajordet før 1880. | |||
Vestfossen (sf0094).jpeg|Plassen Stranda med Vestfossen i bakgrunnen. | |||
Vestfossen (sf0023).jpeg|Vestfossen sett fra [[Øvre Fåsen (Øvre Eiker)|Øvre Fåsen]] på 1890-tallet. | |||
Image:VestfossenBedehus-sf0163.jpg|Bedehuset i Fossgata ble bygd i 1864 og innviet som kapell i 1902. Dette bildet er tatt omkring 1900. | |||
Image:Holmefoss-sf0650.jpg|Holmefossen med Vestfossen bru i bakgrunnen. Bildet er tatt på begynnelsen av 1900-tallet. | |||
Image:Vestfossen (sf0064).jpeg|Vinterbilde fra [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] omkring år 1900. | |||
Image:Storgata1904-sf0047.jpg|Storgata i Vestfossen på begynnelsen av 1900-tallet. Den store trebygningen til venstre på bildet er Halvorsethgården, som brant i 1904. | |||
Image:Ellingsbakken1910-hulaas071.jpg|Ellingsbakken i Vestfossen omkring 1910. | |||
Image:Vestfossen (sf0036).jpeg|Storgata i Vestfossen på begynnelsen av 1900-tallet. | |||
Image:Vestfossen (sf0065).jpeg|Storgata sett fra [[Fosshaugen (Vestfossen)|Fosshaugen]] før 1915. | |||
Image:Vestfossen (sf0068).jpeg|Storgata krysser [[Vestfosselva]] på [[Vestfosssen bru]]. | |||
Image:Broen-Storgaden-hulaas056.jpg|Storgata i Vestfossen på begynnelsen av 1900-tallet sett fra brua. | |||
Image:Broen-Storgaden-hulaas081.jpg|Storgata i Vestfossen på begynnelsen av 1900-tallet sett fra brua. Bildet er manipulert, med flagg og bokstaver på kjøpmann L.G.Nedbergs gård. | |||
Image:Vestfossen (sf0070).jpeg|1. mai-toget i Vestfossen kort før 1920. | |||
Image:Vestfossen (sf0052).jpeg|Vestfossen omkring 1920 med jernbanestasjonen, sett fra Fåsen. | |||
Image: Vestfossen (sf0096).jpeg|[[Vestfossen, Hus no. 12 (Øvre Eiker, 49/12)|Halvorsethgården]] i Storgata. | |||
Image:Flyfoto fra Vestfossen - WF008-web30.jpg|Detaljbilde fra Vestfossen i 1970. Vi ser jernbanesporet til cellulosefabrikken. | |||
Image:Vestfossen (sf0039).jpeg|Bebyggelsen ved Jutebrua i utkanten av Vestfossen. | |||
Image:Vestfossen Grupper (oeb-200053).jpg|Fra stua til familien Lauritzen. Foto fra 1912. | |||
Image:Vestfossen (sf0084).jpeg|Vestfossen sett fra Spæren på 1920-tallet. | |||
</gallery> | |||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Elster, Johan: | * Elster, Johan: «Kvernene ved Holmefoss og deres eiere», i ''[[Eikerminne|Eikerminne 1963]]'' | ||
* Strøm, Hans: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse af Eger Præstegjeld. Utg.1784 | * Strøm, Hans: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse af Eger Præstegjeld. Utg.1784 | ||
* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. Utg.1914 | * Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. Utg.1914 | ||
* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie bind 2. Utg.1994 | * [[Moseng, Ole Georg]]: Sigden og sagbladet. Eikers historie bind 2. Utg.1994 | ||
* Bjarnar, Ove: Elvekulturen. Eikers historie bind 3. Utg.1994 | * Bjarnar, Ove: Elvekulturen. Eikers historie bind 3. Utg.1994 | ||
==Eksterne lenker== | |||
{{Eiker Leksikon}} | |||
{{artikkelkoord|59.73247|N|9.86805|Ø}} | |||
{{f2}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Vestfossen| ]] | [[Kategori:Vestfossen| ]] | ||
[[Kategori:Tettsteder | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||