Skribenter
6 941
redigeringer
Vestfossen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Treforedlingsindustriens epoke
| (24 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Vestfossen (be-2009-06-06-IMG 4802).jpg|Vestfossen}}'''[[Vestfossen]]''' er et [[tettsted]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Stedet har | {{thumb|Vestfossen (be-2009-06-06-IMG 4802).jpg|Vestfossen fotografert i juni 2009 fra åsen øst for tettstedet.|[[Bent Ek]]}} | ||
'''[[Vestfossen]]''' er et [[tettsted]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Stedet har 3136 innbyggere (2016). Vestfossen ligger ved [[Vestfosselva]] og er bygd opp rundt [[Holmefoss]], som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom [[Drammensvassdraget]] og [[Eikeren]] med de nordre delene av [[Vestfold]], samt i varetransporten mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]]. Stedet ligger på [[Sørlandsbanen]], og togene på strekningen [[Kongsberg]]-[[Eidsvoll]] stopper ved [[Vestfossen stasjon]]. [[Riksvei 35]] går gjennom sentrum og krysser [[Europavei 134|E 134]] rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannlege samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av [[Øvre Eiker]], med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på [[Kubberud Industriområde]]. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til [[Vestfossen Kunstlaboratorium]], [[Arena Vestfossen]] og [[Fredfoss Kulturpark]]. Stiftelsen [[Kulturhovedstaden Vestfossen]] koordinerer den lokale kulturvirksomheten. | |||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
[[Bilde:Vestfossen i 1870årene (oeb-242089).jpg|thumb|Vestfossen på 1870-tallet sett fra Smellhaugen.]] | |||
Vestfossen har gjennom historien vært et typisk industristed, men også et knutepunkt for samferdsel. Viktigste næring var [[oppgangssag|oppgangssager]] og [[trelasthandel]], og i nyere tid [[treforedling]], men også en lang rekke andre industribransjer har vært representert opp gjennom historien. Stedet var dessuten er knutepunkt for varetransporten til [[Kongsberg Sølvverk]] og for godstransporten til og fra [[Eidsfos Jernverk]]. Tettstedets historie er også preget av nærheten til de adelige setegårdene [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] og av rivaliseringen mellom adel, kongemakt, byborgerskap og lokale bønder. | Vestfossen har gjennom historien vært et typisk industristed, men også et knutepunkt for samferdsel. Viktigste næring var [[oppgangssag|oppgangssager]] og [[trelasthandel]], og i nyere tid [[treforedling]], men også en lang rekke andre industribransjer har vært representert opp gjennom historien. Stedet var dessuten er knutepunkt for varetransporten til [[Kongsberg Sølvverk]] og for godstransporten til og fra [[Eidsfos Jernverk]]. Tettstedets historie er også preget av nærheten til de adelige setegårdene [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] og av rivaliseringen mellom adel, kongemakt, byborgerskap og lokale bønder. | ||
| Linje 32: | Linje 34: | ||
===Smeltehytte og stangjernshammer=== | ===Smeltehytte og stangjernshammer=== | ||
[[Christian IV]]s etablering av smeltehytte | [[Bilde:Christian IV av Isaacsz.jpg|thumb|Kong Christian IV besøkte Vestfossen i forbindelse med anleggelsen av bergverk og smeltehytte i 1602.]] | ||
[[Christian IV]]s etablering av [[Vestfossen smeltehytte]] i 1602 var ett av kongens tidligste forsøk på å etablere bergverksdrift i Norge, men samtidig et grep for å sikre kontroll med den lokale adelen og med inntektene fra sagbruk og trelasthandel. Gjennom å gjøre Sem til krongods og lensherreresidens, kom Vestfossen i fokus for kongens økonomiske politikk både når det gjaldt bergverk og trelasthandel. | |||
Kongens satsning på [[Det ekerske bergverk]] ble imidlertid ikke særlig vellykket, og det smeltehytta i Vestfossen var bare i bruk i kortere perioder. Imidlertid ble det første Kongssbergsølvet smeltet i Vestfossen i [[1623]], før [[Kongsberg]] by ble grunnlagt året etter. | Kongens satsning på [[Det ekerske bergverk]] ble imidlertid ikke særlig vellykket, og det smeltehytta i Vestfossen var bare i bruk i kortere perioder. Imidlertid ble det første Kongssbergsølvet smeltet i Vestfossen i [[1623]], før [[Kongsberg]] by ble grunnlagt året etter. | ||
| Linje 42: | Linje 45: | ||
Satsningen på bergverk tidlig på 1600-tallet fikk forholdsvis liten direkte betydning for Vestfossens utvikling. Derimot fikk den stor indirekte betydning, gjennom etableringen av byen [[Kongsberg]] og [[Kongsberg sølvverk]]. Dette ble raskt en av landets aller største byer, og den var helt avhengig av tilførsel av korn og andre matvarer, ikke bare fra nabodistriktet, men også fra utlandet. Hovedtyngden av denne [[magasinkjørsel]]en gikk fra Drammen opp [[Drammenselva|Storelva]] og [[Vestfosselva]] til Vestfossen, der varene ble lastet om til landevei.<ref>Det skal også ha vært vanlig å frakte gods i båt over Fiskumvannet til Rudstøa på Fiskum og først derifra bruke landeveien.</ref> Slik ble Vestfossen et knutepunkt i denne viktige transporten. | Satsningen på bergverk tidlig på 1600-tallet fikk forholdsvis liten direkte betydning for Vestfossens utvikling. Derimot fikk den stor indirekte betydning, gjennom etableringen av byen [[Kongsberg]] og [[Kongsberg sølvverk]]. Dette ble raskt en av landets aller største byer, og den var helt avhengig av tilførsel av korn og andre matvarer, ikke bare fra nabodistriktet, men også fra utlandet. Hovedtyngden av denne [[magasinkjørsel]]en gikk fra Drammen opp [[Drammenselva|Storelva]] og [[Vestfosselva]] til Vestfossen, der varene ble lastet om til landevei.<ref>Det skal også ha vært vanlig å frakte gods i båt over Fiskumvannet til Rudstøa på Fiskum og først derifra bruke landeveien.</ref> Slik ble Vestfossen et knutepunkt i denne viktige transporten. | ||
Selv om det alt på [[1620-tallet]] ble etablert en [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongevei]] mellom Drammen og Kongsberg, foregikk transporten av tungt gods med båt. [[Røyert]] var betegnelsen på en egen yrkesgruppe som rodde disse «[[storbåtene]]» med varer fra Drammen til Vestfossen, en strekning på nærmere tre mil. Derifra var det nesten like lang transport langs landeveien til Kongsberg med hest og vogn eller hest og slede. | Selv om det alt på [[1620-tallet]] ble etablert en [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongevei]] mellom Drammen og Kongsberg, foregikk transporten av tungt gods med båt. [[Røyert]] var betegnelsen på en egen yrkesgruppe som rodde disse «[[Storbåt|storbåtene]]» med varer fra Drammen til Vestfossen, en strekning på nærmere tre mil. Derifra var det nesten like lang transport langs landeveien til Kongsberg med hest og vogn eller hest og slede. | ||
Denne trafikken ga grunnlag for at det etter hvert vokste fram flere vertshus og skjenkesteder i Vestfossen. Det har sikkert også ført til at håndverkere av forskjellig slag slo seg ned her, og det har ganske sikkert foregått småhandel, selv om dette egentlig var forbeholdt byene. | Denne trafikken ga grunnlag for at det etter hvert vokste fram flere vertshus og skjenkesteder i Vestfossen. Det har sikkert også ført til at håndverkere av forskjellig slag slo seg ned her, og det har ganske sikkert foregått småhandel, selv om dette egentlig var forbeholdt byene. | ||
===Strandsittere og selveiere=== | ===Strandsittere og selveiere=== | ||
| Linje 72: | Linje 74: | ||
===Treforedlingsindustriens epoke=== | ===Treforedlingsindustriens epoke=== | ||
Selv om de to første treforedlingsbedriftene i Vestfossen ble etablert rundt 1870, var det først med anleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i [[1886]] at denne bransjen for alvor begynte å dominere tettstedet. Et nystartet aksjeselskap kjøpte tomtene etter den nedbrente stangjernshammeren og bygde en fabrikk som skulle produsere [[sulfittcellulose]] som råstoff for papirproduksjon. Dette var det andre forsøket på å starte en slik bedrift i Norge, og det første hadde vært en total fiasko. Også Vestfos hadde en vanskelig start, men utover på [[1890-tallet]] utvidet bedriften kraftig og kjøpte opp alle tomtene på nordsiden av fossen. I [[1907]] kjøpte det også tomtene på motsatt side etter det | [[Bilde:Vestfos cellulose (oeb-249448).jpg|thumb|Ekers Træsliberi og Vestfos Cellulosefabrik omkring år 1900.]] | ||
Selv om de to første treforedlingsbedriftene i Vestfossen ble etablert rundt 1870, var det først med anleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i [[1886]] at denne bransjen for alvor begynte å dominere tettstedet. Et nystartet aksjeselskap kjøpte tomtene etter den nedbrente stangjernshammeren og bygde en fabrikk som skulle produsere [[sulfittcellulose]] som råstoff for papirproduksjon. Dette var det andre forsøket på å starte en slik bedrift i Norge, og det første hadde vært en total fiasko. Også Vestfos hadde en vanskelig start, men utover på [[1890-tallet]] utvidet bedriften kraftig og kjøpte opp alle tomtene på nordsiden av fossen. I [[1907]] kjøpte det også tomtene på motsatt side etter det nedbrendte [[Ekers Træsliberi]]. Her ble det anlagt papirfabrikk og kraftstasjon. Cellulosefabrikken hadde dermed i løpet av en 20-årsperiode definitivt etablert seg som hjørnesteinsbedriften i Vestfossen. På det meste sysselsatte bedriften over 400 mennesker. | |||
Vestfos var den desidert viktigste enkeltbedriften, men det var langt i fra den eneste industrivirksomheten som ble etablert under den nye industrialiseringsbølgen som startet på 1880-tallet. Utenfor Vestfossen, der Ekers Papirfabrik hadde ligget, kom først [[Ekers Chemiske Fabrik]] og deretter [[Fredfoss Uldvarefabrikk]], som i løpet av et par tiår etter starten i [[1895]] vokste til å bli en av landets ledende tekstilbedrifter. I nærheten lå også den lille verkstedbedriften [[Sandholt Mek. Verksted]]. | Vestfos var den desidert viktigste enkeltbedriften, men det var langt i fra den eneste industrivirksomheten som ble etablert under den nye industrialiseringsbølgen som startet på 1880-tallet. Utenfor Vestfossen, der Ekers Papirfabrik hadde ligget, kom først [[Ekers Chemiske Fabrik]] og deretter [[Fredfoss Uldvarefabrikk]], som i løpet av et par tiår etter starten i [[1895]] vokste til å bli en av landets ledende tekstilbedrifter. I nærheten lå også den lille verkstedbedriften [[Sandholt Mek. Verksted]]. | ||
På selve tettstedet ble både bryggeriet og de to tresliperiene gjenreist etter brannen, men ingen av disse virksomhetene viste seg å være levedyktige i det lange løp. Det var heller ikke [[Vestfossen Dampsag]], mens derimot [[Ekers Dampsag & Høvleri|Ekers Dampsag]] viste seg å bli en bedrift som fikk et langt liv. Seinere skapte også elektrisiteten grunnlag for ny industri, med [[Vestfossen Trævarefabrik]] som den viktigste etableringen. | På selve tettstedet ble både bryggeriet og de to tresliperiene gjenreist etter brannen, men ingen av disse virksomhetene viste seg å være levedyktige i det lange løp. Det var heller ikke [[Vestfossen Dampsag]], mens derimot [[Ekers Dampsag & Høvleri|Ekers Dampsag]] viste seg å bli en bedrift som fikk et langt liv. Seinere skapte også elektrisiteten grunnlag for ny industri, med [[Vestfossen Trævarefabrik]] som den viktigste etableringen. | ||
[[Bilde:17. mai i Vestfossen (oeb-190871).jpg|thumb|Storgata i Vestfossen 17.mai 1914.]] | |||
En viktig industribedrift var også [[Vestfossen Meieri]], som ble etablert i 1886, med eget handelslag og melkeutsalg. En rekke landhandlerier, dagligvareforretninger og bakerier ble etablert, men også manufakturforretninger, slaktebutikker og andre spesialforretninger. Stedet hadde også to hoteller, [[Thoresesens Hotell (Vestfossen)|Thoresens Hotell]] og [[Vestfossen Privathotell]]. Dessuten var stedet kjent for det årlige [[Vestfossmarken]], som hvert år i februar samlet store menneskemengder. | En viktig industribedrift var også [[Vestfossen Meieri]], som ble etablert i 1886, med eget handelslag og melkeutsalg. En rekke landhandlerier, dagligvareforretninger og bakerier ble etablert, men også manufakturforretninger, slaktebutikker og andre spesialforretninger. Stedet hadde også to hoteller, [[Thoresesens Hotell (Vestfossen)|Thoresens Hotell]] og [[Vestfossen Privathotell]]. Dessuten var stedet kjent for det årlige [[Vestfossmarken]], som hvert år i februar samlet store menneskemengder. | ||
Sammen med næringslivet blomstret også kulturlivet. Både idrett og musikkforeninger er kjent fra slutten av 1800-tallet, men først på begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert stabile organisasjoner, som [[Vestfossen Hornmusikkorps]] (1909), [[Vestfossen Idrettsforening]] (1910), [[Vestfossen Sanitetsforening]] (1914), [[Vestfossen Mannskor]] (1916), [[Vestfossen Kristelige Ungdomsforening]] og [[Vestfossen salongorkester]] (1923). I mellomkrigstida vokste det også fram en aktiv speiderbevegelse, og etter krigen ble blant annet [[Vestfossen Røde Kors]] (1946) og [[Vestfossen Guttemusikkorps|Vestfossen Jente & Guttekorps]] (1949) etablert. | Sammen med næringslivet blomstret også kulturlivet. Både idrett og musikkforeninger er kjent fra slutten av 1800-tallet, men først på begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert stabile organisasjoner, som [[Vestfossen Hornmusikkorps]] (1909), [[Vestfossen Idrettsforening]] (1910), [[Vestfossen Sanitetsforening]] (1914), [[Vestfossen Mannskor]] (1916), [[Vestfossen Kristelige Ungdomsforening]] og [[Vestfossen salongorkester]] (1923). I mellomkrigstida vokste det også fram en aktiv speiderbevegelse, og etter krigen ble blant annet [[Vestfossen Røde Kors]] (1946) og [[Vestfossen Guttemusikkorps|Vestfossen Jente & Guttekorps]] (1949) etablert. | ||
[[Bilde:Vestfossen guttemusikkorps (oeb-250199).jpg|thumb|Guttemusikken i Storgata.]] | |||
Arbeiderbevegelsen satte også i stor grad sitt preg på stedet. [[Vestfossen Arbeiderforening|Vestfossen Arbeiderlag]], som ble stiftet i [[1883]], var et viktig debattforum, og foreningens lokaler var en sosial og kulturell møteplass. Etter hvert overtok imidlertid [[Vestfoss Fagforening]] disse funksjonene, og det var denne foreningen som bygde [[Vestfossen Folkets Hus]]. | Arbeiderbevegelsen satte også i stor grad sitt preg på stedet. [[Vestfossen Arbeiderforening|Vestfossen Arbeiderlag]], som ble stiftet i [[1883]], var et viktig debattforum, og foreningens lokaler var en sosial og kulturell møteplass. Etter hvert overtok imidlertid [[Vestfoss Fagforening]] disse funksjonene, og det var denne foreningen som bygde [[Vestfossen Folkets Hus]]. | ||
| Linje 89: | Linje 92: | ||
===Industridød og kultur=== | ===Industridød og kultur=== | ||
[[Bilde:Kolberggården i Vestfossen (oeb-180341).jpg|thumb|Storgata i Vestfossen omkring 1970.]] | |||
En dramatisk begivenhet i Vestfossens historie var konkursen ved Vestfos Cellulosefabrik i [[1967]]. Riktignok ble fabrikken raskt overtatt av Greåker Cellulosefabrik, men i 1970 ble det besluttet å legge ned produksjonen for godt. I 1966 avviklet også [[De Forenede Uldvarefabrikker]] produksjonen ved [[Fredfoss Uldvarefabrikk|Fredfoss]], slik at Vestfossen i løpet av få år mistet nærmere 500 arbeidsplasser. | En dramatisk begivenhet i Vestfossens historie var konkursen ved Vestfos Cellulosefabrik i [[1967]]. Riktignok ble fabrikken raskt overtatt av Greåker Cellulosefabrik, men i 1970 ble det besluttet å legge ned produksjonen for godt. I 1966 avviklet også [[De Forenede Uldvarefabrikker]] produksjonen ved [[Fredfoss Uldvarefabrikk|Fredfoss]], slik at Vestfossen i løpet av få år mistet nærmere 500 arbeidsplasser. | ||
| Linje 95: | Linje 99: | ||
Utover på 1990-tallet ble det lansert flere kulturprosjekter for å få tatt i bruk bygningsmassen etter cellulosefabrikken. Gjennombruddet for dette kom imidlertid først i 2001, da kunstneren [[Morten Viskum]] kjøpte deler av bygningene og etablerte [[Vestfossen Kunstlaboratorium]]. Kort etter ble begrepet «[[Kulturhovedstaden Vestfossen]]» lansert, og dette ble etter opprettet som en stiftelse. De seinere årene har flere profesjonelle kunstnere og kulturaktører etablert seg i Vestfossen og ved [[Fredfoss Kulturpark]] like utenfor sentrum. | Utover på 1990-tallet ble det lansert flere kulturprosjekter for å få tatt i bruk bygningsmassen etter cellulosefabrikken. Gjennombruddet for dette kom imidlertid først i 2001, da kunstneren [[Morten Viskum]] kjøpte deler av bygningene og etablerte [[Vestfossen Kunstlaboratorium]]. Kort etter ble begrepet «[[Kulturhovedstaden Vestfossen]]» lansert, og dette ble etter opprettet som en stiftelse. De seinere årene har flere profesjonelle kunstnere og kulturaktører etablert seg i Vestfossen og ved [[Fredfoss Kulturpark]] like utenfor sentrum. | ||
== | ==Bedrifter== | ||
*[[Carl Erichsen & Co]], landhandel, ble registrert i 1887. | |||
*[[Vestfossens Aktiebogtrykkerie]], registrert 1876. | |||
*[[Vestfossens Spare-og Forbrugsforening|Vestfossens Spare- og Forbrugsforening]], landhandel, eksisterte 1881-1889. | |||
*[[Vestfossens Spare-og Husholdningsforening]], landhandel, eksisterte 1875-1878. | |||
* | |||
* | |||
* | |||
* | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 116: | Linje 114: | ||
Image:Broen-Storgaden-hulaas056.jpg|Storgata i Vestfossen på begynnelsen av 1900-tallet sett fra brua. | Image:Broen-Storgaden-hulaas056.jpg|Storgata i Vestfossen på begynnelsen av 1900-tallet sett fra brua. | ||
Image:Broen-Storgaden-hulaas081.jpg|Storgata i Vestfossen på begynnelsen av 1900-tallet sett fra brua. Bildet er manipulert, med flagg og bokstaver på kjøpmann L.G.Nedbergs gård. | Image:Broen-Storgaden-hulaas081.jpg|Storgata i Vestfossen på begynnelsen av 1900-tallet sett fra brua. Bildet er manipulert, med flagg og bokstaver på kjøpmann L.G.Nedbergs gård. | ||
Image:Flyfoto fra Vestfossen - WF008-web30.jpg|Detaljbilde fra Vestfossen i 1970. Vi ser jernbanesporet til cellulosefabrikken. | |||
Image:Vestfossen Grupper (oeb-200053).jpg|Fra stua til familien Lauritzen. Foto fra 1912. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Fotnoter== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | |||
* Elster, Johan: «Kvernene ved Holmefoss og deres eiere», i ''[[Eikerminne|Eikerminne 1963]]'' | |||
* Strøm, Hans: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse af Eger Præstegjeld. Utg.1784 | |||
* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. Utg.1914 | |||
* [[Moseng, Ole Georg]]: Sigden og sagbladet. Eikers historie bind 2. Utg.1994 | |||
* Bjarnar, Ove: Elvekulturen. Eikers historie bind 3. Utg.1994 | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kartverket|57852}} | |||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori:Vestfossen| ]] | [[Kategori:Vestfossen| ]] | ||
[[Kategori:Tettsteder | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
{{artikkelkoord|59.73247|N|9.86805|Ø}} | |||
{{f2}} | {{f2}} | ||