Vestfossen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Vestfossen (be-2009-06-06-IMG 4802).jpg|Vestfossen}}'''[[Vestfossen]]''' er et [[tettsted]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Stedet har 2867 innbyggere (2008). Vestfossen ligger ved [[Vestfosselva]] og er bygd opp rundt [[Holmefoss]], som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom [[Drammensvassdraget]] og [[Eikeren]] med de nordre delene av [[Vestfold]], samt i varetransporten mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]]. Stedet ligger på [[Sørlandsbanen]], og toga på strekningen [[Kongsberg]]-[[Eidsvoll]] stopper ved [[Vestfossen stasjon]]. [[Riksvei 35]] går gjennom sentrum og krysser [[Europavei 134|E 134]] rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannleger, samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av [[Eiker]], med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på [[Kubberud Industriområde]]. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til [[Vestfossen Kunstlaboratorium]], [[Arena Vestfossen]] og [[Fredfoss Kulturpark]]. Stiftelsen [[Kulturhovedstaden Vestfossen]] koordinerer den lokale kulturvirksomheten.

[[Christian IV]]s etablering av smeltehytte i Vestfossen i 1602 var ett av kongens tidligste forsøk på å etablere bergverksdrift i Norge, men samtidig et grep for å sikre kontroll med den lokale adelen og med inntektene fra sagbruk og trelasthandel. Gjennom å gjøre Sem til krongods og lensherreresidens, kom Vestfossen i fokus for kongens økonomiske politikk både når det gjaldt bergverk og trelasthandel.

Selv om de to første treforedlingsbedriftene i Vestfossen ble etablert rundt 1870, var det først med anleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i [[1886]] at denne bransjen for alvor begynte å dominere tettstedet. Et nystartet aksjeselskap kjøpte tomtene etter den nedbrente stangjernshammeren og bygde en fabrikk som skulle produsere [[sulfittcellulose]] som råstoff for papirproduksjon. Dette var det andre forsøket på å starte en slik bedrift i Norge, og det første hadde vært en total fiasko. Også Vestfos hadde en vanskelig start, men utover på [[1890-tallet]] utvidet bedriften kraftig og kjøpte opp alle tomtene på nordsiden av fossen. I [[1907]] kjøpte det også tomtene på motsatt side etter det nedrbrendte [[Ekers Træsliberi]]. Her ble det anlagt papirfabrikk og kraftstasjon. Cellulosefabrikken hadde dermed i løpet av en 20-årsperiode definitivt etablert seg som hjørnesteinsbedriften i Vestfossen. På det meste sysselsatte bedriften over 400 mennesker.

==Fotnoter==

 

 

==Kilder==

* Elster, Johan: Kvernene ved Holmefoss og deres eiere. I Eikerminne 1963

* Strøm, Hans: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse af Eger Præstegjeld. Utg.1784

* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. Utg.1914

* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie bind 2. Utg.1994

* Bjarnar, Ove: Elvekulturen. Eikers historie bind 3. Utg.1994

 

[[Kategori:Tettsteder i Buskerud]]