Vestfossen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|Vestfossen (be-2009-06-06-IMG 4802).jpg|Vestfossen fotografert i juni 2009 fra åsen øst for tettstedet.|[[Bent Ek]]}}
{{thumb|Vestfossen (be-2009-06-06-IMG 4802).jpg|Vestfossen fotografert i juni 2009 fra åsen øst for tettstedet.|[[Bent Ek]]}}
'''[[Vestfossen]]''' er et [[tettsted]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Stedet har 2867 innbyggere (2008). Vestfossen ligger ved [[Vestfosselva]] og er bygd opp rundt [[Holmefoss]], som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom [[Drammensvassdraget]] og [[Eikeren]] med de nordre delene av [[Vestfold]], samt i varetransporten mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]]. Stedet ligger på [[Sørlandsbanen]], og toga på strekningen [[Kongsberg]]-[[Eidsvoll]] stopper ved [[Vestfossen stasjon]]. [[Riksvei 35]] går gjennom sentrum og krysser [[Europavei 134|E 134]] rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannleger, samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av [[Eiker]], med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på [[Kubberud Industriområde]]. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til [[Vestfossen Kunstlaboratorium]], [[Arena Vestfossen]] og [[Fredfoss Kulturpark]]. Stiftelsen [[Kulturhovedstaden Vestfossen]] koordinerer den lokale kulturvirksomheten.
'''[[Vestfossen]]''' er et [[tettsted]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] i [[Buskerud]]. Stedet har 3136 innbyggere (2016). Vestfossen ligger ved [[Vestfosselva]] og er bygd opp rundt [[Holmefoss]], som opp gjennom historien har vært grunnlag for en mangfoldig industri. Stedet har også vært et knutepunkt i ferdselen på vannveien mellom [[Drammensvassdraget]] og [[Eikeren]] med de nordre delene av [[Vestfold]], samt i varetransporten mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]]. Stedet ligger på [[Sørlandsbanen]], og togene på strekningen [[Kongsberg]]-[[Eidsvoll]] stopper ved [[Vestfossen stasjon]]. [[Riksvei 35]] går gjennom sentrum og krysser [[Europavei 134|E 134]] rett nord for Vestfossen. Stedet har barne-og ungdomsskole, legekontor og tannlege samt idrettsanlegg, svømmehall og flerbrukshall. Det er lokalt handelssentrum for den vestlige delen av [[Øvre Eiker]], med dagligvareforretninger, optiker, blomsterforretning, bensinstasjon, restauranter og kiosker. Stedet har også flere mindre industribedrifter, blant annet på [[Kubberud Industriområde]]. Flere profesjonelle kunstnere og kulturvirksomheter er etablert rundt Vestfossen, blant annet i tilknytning til [[Vestfossen Kunstlaboratorium]], [[Arena Vestfossen]] og [[Fredfoss Kulturpark]]. Stiftelsen [[Kulturhovedstaden Vestfossen]] koordinerer den lokale kulturvirksomheten.
</onlyinclude>
</onlyinclude>


Linje 75: Linje 75:
===Treforedlingsindustriens epoke===
===Treforedlingsindustriens epoke===
[[Bilde:Vestfos cellulose (oeb-249448).jpg|thumb|Ekers Træsliberi og Vestfos Cellulosefabrik omkring år 1900.]]
[[Bilde:Vestfos cellulose (oeb-249448).jpg|thumb|Ekers Træsliberi og Vestfos Cellulosefabrik omkring år 1900.]]
Selv om de to første treforedlingsbedriftene i Vestfossen ble etablert rundt 1870, var det først med anleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i [[1886]] at denne bransjen for alvor begynte å dominere tettstedet. Et nystartet aksjeselskap kjøpte tomtene etter den nedbrente stangjernshammeren og bygde en fabrikk som skulle produsere [[sulfittcellulose]] som råstoff for papirproduksjon. Dette var det andre forsøket på å starte en slik bedrift i Norge, og det første hadde vært en total fiasko. Også Vestfos hadde en vanskelig start, men utover på [[1890-tallet]] utvidet bedriften kraftig og kjøpte opp alle tomtene på nordsiden av fossen. I [[1907]] kjøpte det også tomtene på motsatt side etter det nedrbrendte [[Ekers Træsliberi]]. Her ble det anlagt papirfabrikk og kraftstasjon. Cellulosefabrikken hadde dermed i løpet av en 20-årsperiode definitivt etablert seg som hjørnesteinsbedriften i Vestfossen. På det meste sysselsatte bedriften over 400 mennesker.
Selv om de to første treforedlingsbedriftene i Vestfossen ble etablert rundt 1870, var det først med anleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i [[1886]] at denne bransjen for alvor begynte å dominere tettstedet. Et nystartet aksjeselskap kjøpte tomtene etter den nedbrente stangjernshammeren og bygde en fabrikk som skulle produsere [[sulfittcellulose]] som råstoff for papirproduksjon. Dette var det andre forsøket på å starte en slik bedrift i Norge, og det første hadde vært en total fiasko. Også Vestfos hadde en vanskelig start, men utover på [[1890-tallet]] utvidet bedriften kraftig og kjøpte opp alle tomtene på nordsiden av fossen. I [[1907]] kjøpte det også tomtene på motsatt side etter det nedbrendte [[Ekers Træsliberi]]. Her ble det anlagt papirfabrikk og kraftstasjon. Cellulosefabrikken hadde dermed i løpet av en 20-årsperiode definitivt etablert seg som hjørnesteinsbedriften i Vestfossen. På det meste sysselsatte bedriften over 400 mennesker.


Vestfos var den desidert viktigste enkeltbedriften, men det var langt i fra den eneste industrivirksomheten som ble etablert under den nye industrialiseringsbølgen som startet på 1880-tallet. Utenfor Vestfossen, der Ekers Papirfabrik hadde ligget, kom først [[Ekers Chemiske Fabrik]] og deretter [[Fredfoss Uldvarefabrikk]], som i løpet av et par tiår etter starten i [[1895]] vokste til å bli en av landets ledende tekstilbedrifter. I nærheten lå også den lille verkstedbedriften [[Sandholt Mek. Verksted]].
Vestfos var den desidert viktigste enkeltbedriften, men det var langt i fra den eneste industrivirksomheten som ble etablert under den nye industrialiseringsbølgen som startet på 1880-tallet. Utenfor Vestfossen, der Ekers Papirfabrik hadde ligget, kom først [[Ekers Chemiske Fabrik]] og deretter [[Fredfoss Uldvarefabrikk]], som i løpet av et par tiår etter starten i [[1895]] vokste til å bli en av landets ledende tekstilbedrifter. I nærheten lå også den lille verkstedbedriften [[Sandholt Mek. Verksted]].
Skribenter
6 941

redigeringer

Navigasjonsmeny