Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
→1930-1950: Arbeideridrett og samling på «Idretten»
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Neste skritt var å bygge et skikkelig klubbhus ved Spærenbanen. [[Idrettens Hus (Vestfossen)|«Idrettens hus»]] ble reist og sto ferdig i 1934, med garderober, kjøkken, vaktmesterbolig og en stor festsal med scene. Det ble raskt et mye brukt forsamlingslokale, og et borgerlig alternativ til AIL og sosialistene på [[Folkets Hus Vestfossen)|Folkets hus]]. Både huset og fotballbanen ble etter hvert kjent under navnet "Idretten", og i mer enn 50 år var dette foreningens samlingssted. Salen ble brukt av turnerne, som nå omfattet både menn og kvinner, etter at damene hadde startet sin egen turngruppe i [[1930]]. Ute på idrettsplassen ble det holdt store turnoppvisninger, og her spilte fotballaget sine kamper. Fra og med [[1931]] deltok foreningen i fotball-NM, men før krigen lyktes det aldri å komme lenger enn til 1.runde. | Neste skritt var å bygge et skikkelig klubbhus ved Spærenbanen. [[Idrettens Hus (Vestfossen)|«Idrettens hus»]] ble reist og sto ferdig i 1934, med garderober, kjøkken, vaktmesterbolig og en stor festsal med scene. Det ble raskt et mye brukt forsamlingslokale, og et borgerlig alternativ til AIL og sosialistene på [[Folkets Hus Vestfossen)|Folkets hus]]. Både huset og fotballbanen ble etter hvert kjent under navnet "Idretten", og i mer enn 50 år var dette foreningens samlingssted. Salen ble brukt av turnerne, som nå omfattet både menn og kvinner, etter at damene hadde startet sin egen turngruppe i [[1930]]. Ute på idrettsplassen ble det holdt store turnoppvisninger, og her spilte fotballaget sine kamper. Fra og med [[1931]] deltok foreningen i fotball-NM, men før krigen lyktes det aldri å komme lenger enn til 1.runde. | ||
Sportslig sett var nok skigruppa fortsatt den ledende på 1930-tallet, med unge og lovende hoppere som Tor Asmyhr, Alf Weman, Johan Besseberg og Andreas Wilberg, og langreddsløpere som Olaf og Konrad Hals. Foreningen arrangerte fortsatt hopprenn i Smørgravbakken, og i 1932 arrangerte VIF i samarbeid med Bakke IF for første gang Hoensvannsløpet, et turlangrenn som samlet mange deltakere. Enda større oppslutning var det nok likevel om det årlige | Sportslig sett var nok skigruppa fortsatt den ledende på [[1930-tallet]], med unge og lovende hoppere som [[Tor Asmyhr]], [[Alf Weman]], [[Johan Besseberg]] og [[Andreas Wilberg]], og langreddsløpere som [[Olaf Hals]] og [[Konrad Hals]]. Foreningen arrangerte fortsatt hopprenn i Smørgravbakken, og i [[1932]] arrangerte VIF i samarbeid med [[Bakke Idrettsforening|Bakke IF]] for første gang [[Hoensvannsløpet]], et turlangrenn som samlet mange deltakere. Enda større oppslutning var det nok likevel om det årlige [[Potetkjellerrennet (Vestfossen)|«Potetkjellerrennet»]], et uhøytidelig renn der både gamle og unge deltok. | ||
Det skal også nevnes at Vestfossen IF i mellomkrigstida hadde ei aktiv teatergruppe, med Oskar Røkaas som drivkraft. Det satte opp både klassiske teaterstykker og syngespill som | Det skal også nevnes at Vestfossen IF i mellomkrigstida hadde ei aktiv teatergruppe, med [[Oskar Røkaas]] som drivkraft. Det satte opp både klassiske teaterstykker og syngespill som «En søndag på Amager» og «Til seters» i samarbeid med [[Vestfossen Salongorkester]]. Ei annen viktig og driftig gruppe var den såkalte «Damegruppa», som gjorde en stor innsats for å få inn penger til driften av foreningen. Det forteller mye om denne gruppas betydning at Vestfossen IFs første æresmedlem var Damegruppas grunnlegger og mangeårige formann, [[Anette Andreassen]]. | ||
Mot slutten av 30-tallet ble det etter hvert en oppmykning i forholdet mellom Vestfossen IF og Vestfoss AIL. Blant annet arrangerte de to foreningene en felles pinseturnering i fotball, og en begynte å diskutere en sammenslåing. Det ble det imidlertid ikke noe av før ander verdenskrig brøt ut, og all idrettsaktivitet ble liggende i dvale i fem år. Først på generalforsamlingen i 1945 ble sammenslåingen gjennomført, og igjen var idretten i Vestfossen samlet i én stor forening. | Mot slutten av 30-tallet ble det etter hvert en oppmykning i forholdet mellom Vestfossen IF og Vestfoss AIL. Blant annet arrangerte de to foreningene en felles pinseturnering i fotball, og en begynte å diskutere en sammenslåing. Det ble det imidlertid ikke noe av før ander verdenskrig brøt ut, og all idrettsaktivitet ble liggende i dvale i fem år. Først på generalforsamlingen i [[1945]] ble sammenslåingen gjennomført, og igjen var idretten i Vestfossen samlet i én stor forening. | ||
===Fotballens storhetstid på 50-tallet=== | ===Fotballens storhetstid på 50-tallet=== | ||