Vestfossen Idrettsforening: Forskjell mellom sideversjoner

Ellers var satsning på aktiviteter for barn og unge noe av det som kjennetegnet foreningen i etterkrigsårene. Alt før krigen var det opprettet ei juniorgruppe som skulle arbeide for rekruttering til fotball og ski. Etter krigen fikk fotballgruppa sin egen junioravdeling, med et lag som flere år på rad ble kretsmestere i aldersbestemte klasser. Også turngruppa satte barneturn på programmet, og i [[1952]] arrangerte foreningen for første gang det store barnekretsturnstevnet. Samtidig ble flere nye idrettsgreiner tatt opp: Håndball, fri-idrett, bandy, orientering, tennis og ishockey. Flere av disse gruppene var bare i aktivitet noen ganske få år. O-løperne gikk inn i Eiker O-lag da dette ble stiftet i [[1960]], mens det var aktivitet i håndballgruppa, både på dame-og herresiden i to perioder, fra [[1945]] til [[1951]] og fra [[1960]] til [[1968]]. Fri-idrettsfolket satset først og fremst på stafetter og deltok flere år i konkurranser som [[Holmenkollstafetten]], [[Østkantstafetten]] og [[Bøkeskogstafetten]], for aktiviteten døde ut på grunn av manglende rekruttering.

Fortsatt var det ski, fotball og turn som var de tre store gruppene. Turngruppa, som før krigen hadde vært dominert av turn for voksne, bygde ut et tilbud både for konkurranseturnere og mosjonister, og for alle aldersgrupper fra fem år og oppover. Skigruppa dominerte 15-mannskonkurransene mot andre lokale skiklubber, og samarbeidet med Bakke IF om å arrangere Hoensvannsløpet fortsatt fram til 1960. Deretter satset VIF på sitt eget turløp, Jungerløpet.

Likevel var det først og fremst fotballgruppa som bidro til å gjøre Vestfossen IF kjent på 50-tallet. De gode gutte-og juniorspillerne fra 40-tallet dannet på 50-tallet ryggraden i et A-lag som var blant landets beste. Knut Sandengen, Frank Sending, Knut Svendsen, Arne Kleven, brødrene Ekholdt, Rolf Ek, Leif Karlsen, Karl Mortensen og flere andre lokale spillere utgjorde et lag som i en tiårsperiode spilte jevnt med noen av landets beste lag. Oppturen startet for alvor i 1952, med opprykk til 1.divisjon i Buskerud, og to år etter ble Vestfossen kretsmester i Buskerud foran sterke lag som Drammens BK, Mjøndalen, Drafn, Strømsodset og Steinberg. Deretter fulgte fem sesonger i Landsdelsserien, mot motstandere som Vålerenga, Gjøvik/Lyn, Raufoss, Frigg og Hamarkameratene. Knut Sandengen ble tatt ut som høyreving på landslaget, debuterte mot Vest-Tyskland og scoret to mål mot Danmark i Idrætsparken. Det var i 1956.  

Samtidig ble det arbeidet iherdig for å få grass på Idretten, slik at laget kunne spille der istedenfor på Øvre Eiker Stadion, som en vel aldri hadde sett på som noen ordentlig hjemmebane. Åpningen av den nye grassmatte skjedde 20.juli 1957. Året etter ble det satt publikumsrekord da 3500 mennesker så at Vestfossen tapte knepent 3-2 mot Fredrikstad, som var ett av landets aller beste fotballag. Det var i 3.runde i NM. To år seinere var laget igjen på ferde i cupen, med 6-5 seier i 2. runde etter ekstraomganger på bortebane mot Eik i Tønsberg. Deretter fulgte hjemmekamp mot selveste Lyn fra Oslo. Da ble det imidlertid tap 4-2. Askeladden fra vestfossen kom aldri lenger enn til 3.runde i cupen. Men i 1960 hadde nedturen for fotballen i Vestfossen alt begynt. I løpet av få år rykket laget ned fra 2. til 5.divisjon. Siden har klubben pendlet mellom 3. og 6.divisjon, og Vestfossen har levert flere gode spillere til toppklubber som Mjøndalen og Strømsgodset.