Vestfossen Idrettsforening: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 37: Linje 37:


Det store spørsmålet de første årene etter krigen, var anleggelsen av et kommunalt sentralanlegg for fotball. Mange i Vestfossen var skeptiske til dette, i og med at den nye [[Øvre Eiker Stadion]] ble liggende nærmere Hokksund enn Vestfossen. Etter hvert innså en likevel at dette var den eneste muligheten for å få en gressbane i bygda, og foreningen gikk inn i et samarbeid med de andre fotballforeningene på Øvre Eiker - [[Hokksund Ski & Ballklubb]], [[Falk-Kameratene]] og [[Eiker-Kvikk]].   
Det store spørsmålet de første årene etter krigen, var anleggelsen av et kommunalt sentralanlegg for fotball. Mange i Vestfossen var skeptiske til dette, i og med at den nye [[Øvre Eiker Stadion]] ble liggende nærmere Hokksund enn Vestfossen. Etter hvert innså en likevel at dette var den eneste muligheten for å få en gressbane i bygda, og foreningen gikk inn i et samarbeid med de andre fotballforeningene på Øvre Eiker - [[Hokksund Ski & Ballklubb]], [[Falk-Kameratene]] og [[Eiker-Kvikk]].   
Ellers var satsning på aktiviteter for barn og unge noe av det som kjennetegnet foreningen i etterkrigsårene. Alt før krigen var det opprettet ei juniorgruppe som skulle arbeide for rekruttering til fotball og ski. Etter krigen fikk fotballgruppa sin egen junioravdeling, med et lag som flere år på rad ble kretsmestere i aldersbestemte klasser. Også turngruppa satte barneturn på programmet, og i [[1952]] arrangerte foreningen for første gang det store barnekretsturnstevnet. Samtidig ble flere nye idrettsgreiner tatt opp: Håndball, fri-idrett, bandy, orientering, tennis og ishockey. Flere av disse gruppene var bare i aktivitet noen ganske få år. O-løperne gikk inn i [[Eiker O-lag]] da dette ble stiftet i [[1960]], mens det var aktivitet i håndballgruppa, både på dame-og herresiden i to perioder, fra [[1945]] til [[1951]] og fra [[1960]] til [[1968]]. Fri-idrettsfolket satset først og fremst på stafetter og deltok flere år i konkurranser som [[Holmenkollstafetten]], [[Østkantstafetten]] og [[Bøkeskogstafetten]], for aktiviteten døde ut på grunn av manglende rekruttering.
Ellers var satsning på aktiviteter for barn og unge noe av det som kjennetegnet foreningen i etterkrigsårene. Alt før krigen var det opprettet ei juniorgruppe som skulle arbeide for rekruttering til fotball og ski. Etter krigen fikk fotballgruppa sin egen junioravdeling, med et lag som flere år på rad ble kretsmestere i aldersbestemte klasser. Også turngruppa satte barneturn på programmet, og i [[1952]] arrangerte foreningen for første gang det store barnekretsturnstevnet. Samtidig ble flere nye idrettsgreiner tatt opp: Håndball, fri-idrett, bandy, orientering, tennis og ishockey. Flere av disse gruppene var bare i aktivitet noen ganske få år. O-løperne gikk inn i [[Eiker O-lag]] da dette ble stiftet i [[1960]], mens det var aktivitet i håndballgruppa, både på dame-og herresiden i to perioder, fra [[1945]] til [[1951]] og fra [[1960]] til [[1968]]. Fri-idrettsfolket satset først og fremst på stafetter og deltok flere år i konkurranser som [[Holmenkollstafetten]], [[Østkantstafetten]] og [[Bøkeskogstafetten]], for aktiviteten døde ut på grunn av manglende rekruttering.
Fortsatt var det ski, fotball og turn som var de tre store gruppene. Turngruppa, som før krigen hadde vært dominert av turn for voksne, bygde ut et tilbud både for konkurranseturnere og mosjonister, og for alle aldersgrupper fra fem år og oppover. Skigruppa dominerte 15-mannskonkurransene mot andre lokale skiklubber, og samarbeidet med Bakke IF om å arrangere Hoensvannsløpet fortsatt fram til 1960. Deretter satset VIF på sitt eget turløp, [[Jungerløpet]].
Fortsatt var det ski, fotball og turn som var de tre store gruppene. Turngruppa, som før krigen hadde vært dominert av turn for voksne, bygde ut et tilbud både for konkurranseturnere og mosjonister, og for alle aldersgrupper fra fem år og oppover. Skigruppa dominerte 15-mannskonkurransene mot andre lokale skiklubber, og samarbeidet med Bakke IF om å arrangere Hoensvannsløpet fortsatt fram til 1960. Deretter satset VIF på sitt eget turløp, [[Jungerløpet]].
Likevel var det først og fremst fotballgruppa som bidro til å gjøre Vestfossen IF kjent på 1950-tallet. De gode gutte-og juniorspillerne fra 1940-tallet utgjorde ryggraden i et A-lag som var blant landets beste. [[Knut Sandengen]], [[Frank Sending]], [[Knut Svendsen]], [[Arne Kleven]], brødrene [[Ole Ekholdt]] og [[Ingar Ekholdt]], [[Rolf Ek]], [[Leif Karlsen]], [[Karl Mortensen]] og flere andre lokale spillere utgjorde et lag som i en tiårsperiode spilte jevnt med noen av landets beste lag. Oppturen startet for alvor i [[1952]], med opprykk til 1.divisjon i Buskerud, og to år etter ble Vestfossen kretsmester i Buskerud foran sterke lag som [[Drammens Ballklubb|Drammens BK]], [[Mjøndalen Idrettsforening|Mjøndalen]], [[Drafn]], [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsodset]] og [[Steinberg Idrettsforening|Steinberg]]. Deretter fulgte fem sesonger i [[Landsdelsserien]], mot motstandere som [[Vålerengen Idrettsforening|Vålerenga]], [[Gjøvik/Lyn]], [[Raufoss Idrettslag|Raufoss]], [[Frigg]] og [[Hamarkameratene]]. Knut Sandengen ble tatt ut som høyreving på landslaget i 1956, debuterte mot Vest-Tyskland og scoret to mål mot Danmark i Idrætsparken. Han fikk likevel kun 4 landskamper
Likevel var det først og fremst fotballgruppa som bidro til å gjøre Vestfossen IF kjent på 1950-tallet. De gode gutte-og juniorspillerne fra 1940-tallet utgjorde ryggraden i et A-lag som var blant landets beste. [[Knut Sandengen]], [[Frank Sending]], [[Knut Svendsen]], [[Arne Kleven]], brødrene [[Ole Ekholdt]] og [[Ingar Ekholdt]], [[Rolf Ek]], [[Leif Karlsen]], [[Karl Mortensen]] og flere andre lokale spillere utgjorde et lag som i en tiårsperiode spilte jevnt med noen av landets beste lag. Oppturen startet for alvor i [[1952]], med opprykk til 1.divisjon i Buskerud, og to år etter ble Vestfossen kretsmester i Buskerud foran sterke lag som [[Drammens Ballklubb|Drammens BK]], [[Mjøndalen Idrettsforening|Mjøndalen]], [[Drafn]], [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsodset]] og [[Steinberg Idrettsforening|Steinberg]]. Deretter fulgte fem sesonger i [[Landsdelsserien]], mot motstandere som [[Vålerengen Idrettsforening|Vålerenga]], [[Gjøvik/Lyn]], [[Raufoss Idrettslag|Raufoss]], [[Frigg]] og [[Hamarkameratene]]. Knut Sandengen ble tatt ut som høyreving på landslaget i 1956, debuterte mot Vest-Tyskland og scoret to mål mot Danmark i Idrætsparken. Han fikk likevel kun 4 landskamper
Samtidig ble det arbeidet iherdig for å få grass på Idretten, slik at laget kunne spille der istedenfor på Øvre Eiker Stadion, som en vel aldri hadde sett på som noen ordentlig hjemmebane. Åpningen av den nye grassmatte skjedde [[20. juli]] [[1957]]. Året etter ble det satt publikumsrekord da 3500 mennesker så at Vestfossen tapte knepent 3-2 mot [[Fredrikstad Fotballklubb|Fredrikstad]], som var ett av landets aller beste fotballag. Det var i 3.runde i NM. To år seinere var laget igjen på ferde i cupen, med 6-5 seier i 2. runde etter ekstraomganger på bortebane mot [[Eik-Tønsberg|Eik]] i [[Tønsberg]]. Deretter fulgte hjemmekamp mot selveste [[Lyn]] fra [[Oslo]]. Da ble det imidlertid tap 4-2.  
Samtidig ble det arbeidet iherdig for å få grass på Idretten, slik at laget kunne spille der istedenfor på Øvre Eiker Stadion, som en vel aldri hadde sett på som noen ordentlig hjemmebane. Åpningen av den nye grassmatte skjedde [[20. juli]] [[1957]]. Året etter ble det satt publikumsrekord da 3500 mennesker så at Vestfossen tapte knepent 3-2 mot [[Fredrikstad Fotballklubb|Fredrikstad]], som var ett av landets aller beste fotballag. Det var i 3.runde i NM. To år seinere var laget igjen på ferde i cupen, med 6-5 seier i 2. runde etter ekstraomganger på bortebane mot [[Eik-Tønsberg|Eik]] i [[Tønsberg]]. Deretter fulgte hjemmekamp mot selveste [[Lyn]] fra [[Oslo]]. Da ble det imidlertid tap 4-2.  
Askeladden fra Vestfossen kom aldri lenger enn til 3.runde i cupen. Men i 1960 hadde nedturen for fotballen i Vestfossen alt begynt. I løpet av få år rykket laget ned fra 2. til 5.divisjon. Siden har klubben pendlet mellom 3. og 6.divisjon, og Vestfossen har levert flere gode spillere til toppklubber som Mjøndalen og Strømsgodset.
Askeladden fra Vestfossen kom aldri lenger enn til 3.runde i cupen. Men i 1960 hadde nedturen for fotballen i Vestfossen alt begynt. I løpet av få år rykket laget ned fra 2. til 5.divisjon. Siden har klubben pendlet mellom 3. og 6.divisjon, og Vestfossen har levert flere gode spillere til toppklubber som Mjøndalen og Strømsgodset.


Skribenter
6 941

redigeringer