Vestmar Folkehøgskule: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Vestmar Folkehøgskule]]''' vart starta i 1909. Skulen låg i [[Drangedal kommune]] i [[Telemark]].   
<onlyinclude>{{thumb|Vestmark folkehøgskule.jpg|Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.|Ukjend fotograf.}}
'''[[Vestmar Folkehøgskule]]''' vart starta i 1909. Skulen låg i [[Drangedal kommune]] i [[Telemark]].</onlyinclude>  


==Historikk==
==Historikk==
Fyrste gong drangedølane vart introduserte for tanken om folkehøgskule, var i 1881/1882. Den vinteren hadde [[Viggo Ullmann]] vitja bygda og heldt høgskule på garden ''Fosstveit''. Med seg som lærarar hadde han [[Oddmund Vik]] og [[Nils Skaar]]. Det var m.a. desse som seinare slo ring om Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.  
{{thumb|Vestmar folkehøgskule 2.jpg|Vestmar FOlkehøgskole på postkort.|Ukjend fotograf.}}
<onlyinclude>Fyrste gong drangedølane vart introduserte for tanken om folkehøgskule, var i 1881/1882. Den vinteren hadde [[Viggo Ullmann]] vitja bygda og heldt høgskule på garden ''Fosstveit''. Med seg som lærarar hadde han [[Oddmund Vik]] og [[Nils Skaar]]. Det var m.a. desse som seinare slo ring om Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.  


Vestmar Folkehøgskule vart starta av [[Jens Dagestad]] hausten 1909. Ein hadde lenge snakka om å starte ein folkehøgskule i dei ytre bygdane i Telemark, og våren 1909 gav fylkestinget tilskot til ein slik skule. Skulen fekk statsstøtte frå fyrste året, i tillegg til støtte frå Drangedal kommune. 4. oktober tok skulen til i ungdomshuset ''Vonheim'' i Drangedal.  
Vestmar Folkehøgskule vart starta av [[Jens Dagestad]] hausten 1909. Ein hadde lenge snakka om å starte ein folkehøgskule i dei ytre bygdane i Telemark, og våren 1909 gav fylkestinget tilskot til ein slik skule. Skulen fekk statsstøtte frå fyrste året, i tillegg til støtte frå Drangedal kommune. 4. oktober tok skulen til i ungdomshuset ''Vonheim'' i Drangedal.</onlyinclude>


I byrjinga flytta skulen mellom ymse bygder i Nedre Telemark, og hadde ikkje nokon fast tilhaldsstad. Den var i [[Bamble]] i to år, i [[Eidanger]] eitt år, i [[Sannidal]] eitt år, og deretter i [[Langesund]] eitt år. Snart kom kravet om at skulen måtte finne ein fast plass slik at ein lettare kunne bygge den opp med høveleg utstyr og god kompetanse. Våren 1915 kjøpte Jens Dagestad ei tomt av Nesland i ytre Drangedal. Sumaren same året vart det bygd ein skuleheim som fekk namnet ''Solhaug''.  
I byrjinga flytta skulen mellom ymse bygder i Nedre Telemark, og hadde ikkje nokon fast tilhaldsstad. Den var i [[Bamble]] i to år, i [[Eidanger]] eitt år, i [[Sannidal]] eitt år, og deretter i [[Langesund]] eitt år. Snart kom kravet om at skulen måtte finne ein fast plass slik at ein lettare kunne bygge den opp med høveleg utstyr og god kompetanse. Våren 1915 kjøpte Jens Dagestad ei tomt av Nesland i ytre Drangedal. Sumaren same året vart det bygd ein skuleheim som fekk namnet ''Solhaug''.  
Linje 26: Linje 28:
[[Kategori:Opphør i 1958]]
[[Kategori:Opphør i 1958]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
{{F1}}
Veiledere, Skribenter
2 969

redigeringer