Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
(46 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 28: Linje 28:
'''[[Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)|Vestre Ås og Berg]]''' er en [[matrikkelgard]] i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune]].
'''[[Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)|Vestre Ås og Berg]]''' er en [[matrikkelgard]] i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nåværende [[Hamar kommune]].


==Eiendommens beliggenhet og grenser==
==Eiendommenes beliggenhet og grenser==
Gardene ligger høgt oppe i Veståsen i Vang og grenser i nord opp mot Vang Almenning, i øst mot Vestre Dufset, i vest mot Gjørsli og i sør mot Østre Skjeset.


==Forklaring på navn==
==Forklaring på navn==
Linje 42: Linje 43:
Navnene angir at gardene ligger høyt og fritt til på åskammen eller oppå berget.
Navnene angir at gardene ligger høyt og fritt til på åskammen eller oppå berget.


==Gardshistorie==
== Gardshistorie ==
{{thumb|Holmsens kart over Vangsbygda.JPG|Kilde: Andreas Holmsen: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utgave1977, s. 101. Klikk for større bilde.|}}
{{thumb|Holmsens kart over Vangsbygda.JPG|Kilde: Andreas Holmsen: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utgave1977, s. 101. Klikk for større bilde.|}}
Kartverket bruker stedsnavnet «Ås» på sine kart. Gammel skrivemåte er Aas.   
Kartverket bruker stedsnavnet «Ås» på sine kart. Gammel skrivemåte er Aas.   
Linje 127: Linje 128:




'''1664 – 66''' <u>Fogdenes og sorenskrivernes manntall</u><ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005280048 Fogdenes og sorenskrivernes manntall]</ref><br>
'''1664–1666''' <u>Fogdenes og sorenskrivernes manntall</u><ref>[https://www.digitalarkivet.no/ft10051005280048 Fogdenes og sorenskrivernes manntall]</ref><br>
Begge gardene var «Ødegarder» i det såkalte Hammersgodset, og landskylda var nå fire skinn for begge.<br>
Begge gardene var «Ødegarder» i det såkalte Hammersgodset, og landskylda var nå fire skinn for begge.<br>
På Ås var '''Lauridtz Olsen''', 36 år, leilending.  
På Ås var '''Lauridtz Olsen''', 36 år, leilending.  
På Berg var nå '''Svend Erichsen ''' leilending, også han 36 år. Svend er også oppført som skattepliktig i  1664 og 1688. Lauridtz og Svend var født rundt 1629.
På Berg var nå '''Svend Erichsen ''' leilending, også han 36 år. Svend er også oppført som skattepliktig i  1664 og 1688. Lauridtz og Svend var født rundt 1629.




'''1669''' <u>Rentekammerets matrikkel, Hedemarken fogderi:</u>
'''1669''' <u>''Rentekammerets matrikkel, Hedemarken fogderi'':</u>
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|
|
Linje 161: Linje 160:




'''1678''' <u>Jordebok Hammersgods</u><br>
'''1678''' <u>''Jordebok Hammersgods''</u><br>
'''Lars Aas''' og '''Svend Erichsen''' er leilendinger på hver sin gard. Lars Aas sin skyld er nå endret til 6 skinn, mens Svend Berrigs skyld er uforandret – 4 skinn, se ''Fogderegnskap for Hedmark''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk20110504699248 Fogderegnskap Hedmark, 1680]</ref>.
'''Lars Aas''' og '''Svend Erichsen''' er leilendinger på hver sin gard. Lars Aas sin skyld er nå endret til 6 skinn, mens Svend Berrigs skyld er uforandret – 4 skinn, se ''Fogderegnskap for Hedmark''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk20110504699248 Fogderegnskap Hedmark, 1680]</ref>.


Linje 167: Linje 166:
'''1684'''<br>
'''1684'''<br>
Aas og Berg:<br>
Aas og Berg:<br>
Hammersgods, ''Fogderegnskapet''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk20110504700816 Fogderegnskap, RA/EA-4092/R16/L1025: Fogderegnskap Hedmark, 1684, s. 138]</ref>: '''Lars''' er leilending på Ås, skylder 6 skinn, mens '''Svend''' fortsatt bruker Berg med sine 4 skinn i skyld. De kreves for leilendingsskatt, proviantskatt, kiolpenge, odelsskatt og rostieneste.  
Hammersgods, ''<u>Fogderegnskapet</u>''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk20110504700816 Fogderegnskap, RA/EA-4092/R16/L1025: Fogderegnskap Hedmark, 1684, s. 138]</ref>: '''Lars''' er leilending på Ås, skylder 6 skinn, mens '''Svend''' fortsatt bruker Berg med sine 4 skinn i skyld. De kreves for leilendingsskatt, proviantskatt, kiolpenge, odelsskatt og rostieneste.  




'''1688'''<br>
'''1688'''<br>
'''Fogdens matrikkel''' for 1688<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk20110504702043 Fogdens matrikkel for 1688]</ref> gir disse opplysningene:
''<u>Fogdens matrikkel</u> for 1688''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk20110504702043 Fogdens matrikkel for 1688]</ref> gir disse opplysningene:  
'''Aas:''' skyld 6 skinn, leilending '''Lars Aas'''.
'''Aas:''' skyld 6 skinn, leilending '''Lars Aas'''.  
'''Berg:''' skyld 4 skinn, leilending '''Svend Berig'''.  
'''Berg:''' skyld 4 skinn, leilending '''Svend Berrig'''.  
Begge kreves for leilendingsskatt, proviantskatt og rostieneste.
Begge kreves for leilendingsskatt, proviantskatt og rostieneste.


I '''Tiendemanntallet''' både for 1686 og 1688 er '''Lars Aas''' notert som leilending på Ås og '''Bent Berrig''' på Berg.  
I <u>Tiendemanntallet</u> både for 1686 og 1688 er '''Lars Aas''' notert som leilending på Ås og '''Bent Berrig''' på Berg.
Her oppgis ulike leilendinger på Berg:  matrikkelen oppgir Svend Berg, mens tiendemanntallet oppgir Bent Berrig. Et av disse navnene er må være feil da det neppe var mer enn en leilending på Berg.   
 
Her oppgis ulike leilendinger på Berg:  matrikkelen oppgir Svend Berg, mens tiendemanntallet oppgir '''Bent Berrig'''. Et av disse navnene er må være feil da det neppe var mer enn en leilending på Berg.   




'''1700'''<br>
'''1700'''<br>
I ''fogderegnskapet'' <ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk10081209050167 Fogderegnskap Hedmark, 1700, s. 165]</ref> finner vi fortsatt '''Lars Aas''' og '''Svend Berrig''' som leilendinger (brukere). Disse var også innført i tiendemanntallet året før (1699).  
I ''<u>fogderegnskapet</u>'' <ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk10081209050167 Fogderegnskap Hedmark, 1700, s. 165]</ref> finner vi fortsatt '''Lars Aas''' og '''Svend Berrig''' som leilendinger (brukere). Disse var også innført i tiendemanntallet året før (1699).  
Vi går ut fra at Svend Berrig er den Svend Erichsen som var født omkring 1629 og som ble leilending/bruker i 1664. Han var i så fall omkring 71 år nå. 71 år er en høy alder for en som har ansvar for gardsdriften. Men ikke nok med det – Svend er ifølge fogdeprotokollene leilending på Berg helt fram til 1718. Da var han nær nitti år. Det sier seg selv at dette må være en annen Svend eller en annen bruker.  
Vi går ut fra at Svend Berrig er den Svend Erichsen som var født omkring 1629 og som ble leilending/bruker i 1664. Han var i så fall omkring 71 år nå. 71 år er en høy alder for en som har ansvar for gardsdriften. Men ikke nok med det – Svend er ifølge fogdeprotokollene leilending på Berg helt fram til 1718. Da var han nær nitti år. Det sier seg selv at dette må være en annen Svend eller en annen bruker.  


Fogdens manntall, matrikler og regnskaper og tiendemanntallet oppgir altså forskjellige brukere på Berg på denne tiden, men det er enda en uklarhet: Sevald Skaare, som i 1960-årene var engasjert av historielaget for å hente opplysninger til de planlagte bygdebøkene, og som var ønsket som forfatter av Vangs bygdebøker, må ha brukt en tredje kilde da han fant at '''Helge Simensen''', f. 1663, var bruker på Berg fra 1690-årene til 1717. Hvis det er riktig, skulle hans navn være innført i fogderegnskapene i stedet for Svend. Men vi finner det da ganske underlig at Helge Simensen ikke nevnes i fogderegnskapene for disse årene.  
Fogdens manntall, matrikler og regnskaper og tiendemanntallet oppgir altså forskjellige brukere på Berg på denne tiden, men det er enda en uklarhet: Sevald Skaare, som i 1960-årene var engasjert av historielaget for å hente opplysninger til de planlagte bygdebøkene, og som var ønsket som forfatter av Vangs bygdebøker, må ha brukt en tredje kilde da han fant at '''Helge Simensen''', f. 1663, var bruker på Berg fra 1690-årene til 1717. Hvis det er riktig, skulle hans navn vært  innført i fogderegnskapene i stedet for Svend. Vi finner det da ganske underlig at Helge Simensen ikke nevnes verken  i fogderegnskapet eller i tiendemanntallet for disse årene.
Helge var søskenbarn med Jacob Skjeset og gift med Marthe Olsdatter. Han ble begravet 17.1.1717, 54 år gammel. Barn: Ole f. 1714 og Karen f. 1716. Ved skifte etter Helge 5.5.1717 ble løsøret tatt til inntekt for 31 rd. Til arvingene ble det 15 rd.
 
Helge var søskenbarn med Jacob Skjeset og gift med Marthe Olsdatter. Han ble begravet 17.1.1717, 54 år gammel. Barn: Ole f. 1714 og Karen f. 1716. Ved skiftet etter Helge 5.5.1717 ble løsøret tatt til inntekt for 31 rd. Til arvingene ble det 15 rd.




'''1703'''<br>
'''1703'''<br>
'''Lars Aas''' og '''Svend Berrig''' er innført som brukere i tiendemanntallet 1703.<ref>[https://photos.google.com/share/AF1QipMXTLCLZKOhE0fakKWMnVlUcztAAvFunSX7tL6gjgH6VHuUhMCvY4oekGEcGF9cGg/photo/AF1QipO7t4VUWlvgDT7zianaxsZNLuQ5wblI6Q-70yDX?key=S0xQNWlOMDc4M1lqSzdheWd2Y1I1TFc5N0JGaE93 1703 Tiendemanntallet for 1703]</ref>. I den samme oversikten finner vi '''Bent Skjeset''' på Skjeset. Dette er antakelig samme person som var notert på Berg i 1688.     
'''Lars Aas''' og '''Svend Berrig''' er innført som brukere i ''<u>tiendemanntallet 1703</u>''.<ref>[https://photos.google.com/share/AF1QipMXTLCLZKOhE0fakKWMnVlUcztAAvFunSX7tL6gjgH6VHuUhMCvY4oekGEcGF9cGg/photo/AF1QipO7t4VUWlvgDT7zianaxsZNLuQ5wblI6Q-70yDX?key=S0xQNWlOMDc4M1lqSzdheWd2Y1I1TFc5N0JGaE93 1703 Tiendemanntallet for 1703]</ref>. I den samme oversikten finner vi '''Bent Skjeset''' på Skjeset. Dette er antakelig samme person som var notert på Berg i 1688.     




'''1706–1711 <br>'''
'''1706–1711 <br>'''
'''Lars Aas''' og '''Svend Berrig''' er fortsatt innført som leilendinger i fogderegnskapet<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk10081209061144 Fogderegnskap Hedmark, 1706-1707, s. 143]</ref>. Gardene ligger under Hammersgods og skylda er uforandret: 6 skinn på Ås og 4 på Berg.    De må betale leilendingsskatt, proviantskatt, lægspenge, odelsskatt og rostjeneste.
'''Lars Aas''' og '''Svend Berrig''' er fortsatt innført som leilendinger i ''<u>fogderegnskapet</u>''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rk10081209061144 Fogderegnskap Hedmark, 1706-1707, s. 143]</ref>. Gardene ligger under Hammersgods og skylda er uforandret: 6 skinn på Ås og 4 på Berg.    De må betale leilendingsskatt, proviantskatt, lægspenge, odelsskatt og rostjeneste.
 
''<u>Hedemarken 1706 Tiende - manntall</u>''<ref>[https://photos.google.com/share/AF1QipNNYEF1l06Mbnj9MZ6QI5ndwmFfyJTtBTMcXXBDyUsGyrXtptA672evV6vURlxA4g/photo/AF1QipOlMHTDGZMzpiReq2E88rVKiUxKjiYWIEd7wcG9 Hedemarken 1706 Tiende - manntall]</ref> dette året viser også Lars Aas som leilending på Ås, men på Berg er '''Erich Berrig''' innført i stedet for Svend.  Erich Berrig er identisk med  '''Erich Bentsen''', født på Herset 1666, som giftet seg 1695 (ikke navngitt hustru) og fikk fem barn på Berg i perioden 1695–1715: Svend (1695), Ingebor (1698), Berte (1700), Marte (1703) og Olive (1705). Olive ble gift med Johannes Simensen, antatt leilending på Berg mellom 1737 og 1754.  Se avsnitt 1723.  


''Hedemarken 1706 Tiende - manntall''<ref>[https://photos.google.com/share/AF1QipNNYEF1l06Mbnj9MZ6QI5ndwmFfyJTtBTMcXXBDyUsGyrXtptA672evV6vURlxA4g/photo/AF1QipOlMHTDGZMzpiReq2E88rVKiUxKjiYWIEd7wcG9 Hedemarken 1706 Tiende - manntall]</ref> dette året viser også Lars Aas som leilending på Ås, men på Berg er Erich Berrig innført i stedet for Svend.
Erich Bentsen døde på Berg i 1708, 42 år gammel.




'''1714'''<br>
'''1714'''<br>
''Fogderegnskapet'' <ref>[https://photos.google.com/share/AF1QipP6PLUmW3q4UdRZss_fIygtjPa-upm6bKH5zNb4A5G-PlEvwiAlUeEojB6217lePw/photo/AF1QipPxNAELllOjXgV9C_l2W-O7NV4bAxmoBN4UDCdL?key=cWpwWVczNlZMOTNRU2NwWXVXVV9aTWtpZ3RJdHlR Fogderegnskapet 1714]</ref> gir samme opplysninger som i 1706, altså '''Lars''' på Ås og '''Svend''' på Berg. Tiendemanntallet har imidlertid '''Ole Aas''' som leilending på Ås, mens '''Erich Berrig''' igjen nevnes på Berg.   
''<u>Fogderegnskapet</u>'' <ref>[https://photos.google.com/share/AF1QipP6PLUmW3q4UdRZss_fIygtjPa-upm6bKH5zNb4A5G-PlEvwiAlUeEojB6217lePw/photo/AF1QipPxNAELllOjXgV9C_l2W-O7NV4bAxmoBN4UDCdL?key=cWpwWVczNlZMOTNRU2NwWXVXVV9aTWtpZ3RJdHlR Fogderegnskapet 1714]</ref> gir samme opplysninger som i 1706, altså '''Lars''' på Ås og '''Svend''' på Berg. Tiendemanntallet har imidlertid '''Ole Aas''' som leilending på Ås, mens '''Erich Berrig''' igjen nevnes på Berg.   




'''1718'''<br>
'''1718'''<br>
''Fogderegnskap 1718''<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/45181/95 Fogderegnskap Hedmark, 1718, s. 95[]</ref>:<br>
''<u>Fogderegnskap 1718</u>''<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/45181/95 Fogderegnskap Hedmark, 1718, s. 95[]</ref>:<br>
'''Lars Aas''' skylder 6 skinn, '''Svend Berrig''' på Berg skylder 4 skinn. Leilendingene ble krevet for leilendingsskatt, proviantskatt, lægspenge, odelsskatt og rostjeneste.
'''Lars Aas''' skylder 6 skinn, '''Svend Berrig''' på Berg skylder 4 skinn. Leilendingene ble krevet for leilendingsskatt, proviantskatt, lægspenge, odelsskatt og rostjeneste.


Linje 218: Linje 221:


'''1723''' <u>Vestre Ås og Berg i matrikkelen av 1723</u><br>
'''1723''' <u>Vestre Ås og Berg i matrikkelen av 1723</u><br>
Vestre Ås og Berg er i matrikkelutkastet 1723 innført på side 114 i kategorien «Ødegaarder» i Valumsfjerdingen.  
Vestre Ås og Berg er i matrikkelutkastet 1723 innført på side 114 i kategorien «Ødegaarder» i Valumsfjerdingen.<br>
 
<u>Vestre Ås (Aas) har matr. nr. 42 og Berg matr. nr. 43.</u>  
<u>Vestre Ås (Aas) har matr. nr. 42 og Berg matr. nr. 43.</u>  


Linje 225: Linje 227:
{{thumb|Ås og Berg- 1723 matrikkelutkast .JPG|Aas og Berg i Fogdens Matrikkel Protocol 1723|}}
{{thumb|Ås og Berg- 1723 matrikkelutkast .JPG|Aas og Berg i Fogdens Matrikkel Protocol 1723|}}


Leilending på Vestre Ås: '''Hans Jørgensen,''' f.1688, d. 1746. Han  hadde 1 hest, 1 føll, 6 store og små kyr, 8 sauer og 6 geiter. Hans var gift med Kirsten Olsdatter, f.1701, d.1724.
'''Hans Jørgensen,''' f.1688, d. 1746, var leilending på Vestre Ås antakelig fra 1719 til han døde i 1746. Hans giftet seg i 1720 med '''Kirsten Olsdatter,''' født 1701 på Vestre Ås, død samme sted i 1724. Ved skiftet etter Kirsten 6.12.1724 ble løsøret tatt til inntekt for 40 rdr.  Begravelsesomkostninger 4 rdr. Til arvingene ble det 12 rdr. Det var ett barn i ekteskapet: Kari, f. 1721.
 
Hans Jørgensen pantsatte sine løsøremidler til Jentoft for 34 rdr i 1741.
 
Hans Jørgensen giftet seg igjen 29.11.1724 med '''Anne Pedersdatter''' f. ca.1687, d.1743. De fikk tre barn i årene 1721–1729.             Hans er i matrikkelutkastet 1723 oppført med 1 hest, 1 føll, 6 store og små kyr, 8 sauer og 6 geiter. Han døde på Ås 1746.  


Leilending på Berg: '''Ole Pedersen,''' f.1695 d.1737. I 1723 hadde han 1 hest, 4 store og små kyr, 4 sauer og 3 geiter. Oles far kan ha vært Peder Lier.  Ole bodde på Berg da han ble gift med Marte Olsdatter, var muligens allerede da leilending, som han var til sin død i 1737. Marthe og Ole hadde ingen barn. Oles mor var Kjersti Jacobsdatter, søster: Mari Pedersdatter., halvsøsken: Thore Olsen og Pernille Olsdatter g.m. Engebret Olsen, Dufset.<br>
Leilending på Berg: '''Ole Pedersen,''' f.1695 d.1737. I 1723 hadde han 1 hest, 4 store og små kyr, 4 sauer og 3 geiter. Oles far kan ha vært Peder Lier.  Ole bodde på Berg da han ble gift med Marte Olsdatter, var muligens allerede da leilending, som han var til sin død i 1737. Marthe og Ole hadde ingen barn. Oles mor var Kjersti Jacobsdatter, søster: Mari Pedersdatter., halvsøsken: Thore Olsen og Pernille Olsdatter g.m. Engebret Olsen, Dufset.<br>
Skiftekortet etter Ole: <ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/39951/277 Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J, 1663-1743, s. 277]</ref> .
Skiftekortet etter Ole: <ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/39951/277 Hedemarken sorenskriveri, SAH/TING-034/J, 1663-1743, s. 277]</ref> .


På grunn av manglende opplysninger fra fogderegnskapene har vi ingen helt sikre opplysninger om hvem som ble leilending på Vestre Ås og Berg etter Hans Jørgensen på Vestre Ås og Ole Pedersen på Berg, men vi finner en kandidat på Berg i kirkeboka som sannsynligvis fikk leilendingsansvaret etter 1737. Det er '''Johannes Simensen''' f. 1707, sønn av Simen Gulbrandsen Narmo og Rønnaug Johansdatter fra Narmoeie. Han var gift med Olive Erichsdatter, født på Berg i 1705. De var berboere på Berg da de giftet seg 13.2.1738 og fikk tre barn der. Men Johannes døde allerede i 1754, 51 år gammel, og etter ham er det åpent hvem som overtok mellom 1754 og 1760 da Christen Alvsen kjøpte garden. Kanskje det var Christen Alvsen selv som overtok og ble leilending i årene fram til han ble eier i 1760.  
På grunn av manglende opplysninger fra fogderegnskapene har vi ingen helt sikre opplysninger om hvem som ble leilending på Vestre Ås og Berg etter Hans Jørgensen på Vestre Ås og Ole Pedersen på Berg, men vi finner en kandidat på Berg i kirkeboka som sannsynligvis fikk leilendingsansvaret etter 1737. Det er '''Johannes Simensen''' f. 1707, sønn av Simen Gulbrandsen Narmo og Rønnaug Johansdatter fra Narmoeie. Han var gift med '''Olive Erichsdatter''' født på Berg i 1705. Hun var yngste datter av Erich Bentsen, moren er ukjent. Johannes og Olive var beboere på Berg da de giftet seg 13.2.1738 og fikk tre barn der. Johannes døde i 1754, 51 år gammel. Det er uvisst  hvem som overtok leilendingsansvaret etter han – kanskje var det Christen Alvsen, som ble eier i 1760.  


På slutten av 1750-årene var det en større brann på Berg:
På slutten av 1750-årene var det en større brann på Berg:
Stua med loft og kove samt ei melkebu, to høyløer og et størhus brant ned. Ble bygget opp igjen i første halvdel av 1760-årene.
Stua med loft og kove samt ei melkebu, to høyløer og et størhus brant ned. Ble bygget opp igjen i første halvdel av 1760-årene.    




'''Vestre Ås og Berg blir selvstendige garder når de selges ut av Hammersgodset i 1760'''
===== 1760 '''–''' Vestre Ås og Berg ble selvstendige garder da de ble solgt ut av Hammersgodset. =====


'''Berg etter 1760'''
'''Berg mellom 1760 og 1823'''  


'''1760 – 1789'''<br>
'''1760– 1789'''<br>
'''Christen Alvsen''', f. omkring 1723, fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319311104 Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 530]</ref> på «Berg i Aasen» av fru Christine Sophie Vagel, eier av Storhamar gard og gods. Skjøtet var datert 7.3.1760 og ble tinglyst 27.3. Kjøpesummen var 350 rdr.<br>
'''Christen Alvsen''', f. omkring 1723, fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319311104 Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 530]</ref> på «Berg i Aasen» av fru Christine Sophie Vagel, eier av Storhamar gard og gods. Skjøtet var datert 7.3.1760 og ble tinglyst 27.3. Kjøpesummen var 350 rdr.<br>
Christen, som var soldat, lånte 250 rdr av Knud Erichsen Krafterud mot pant i garden. Gardens skyld var 4 skinn. <br>
Christen, som var soldat, lånte 250 rdr av Knud Erichsen Krafterud mot pant i garden. Gardens skyld var 4 skinn. <br>
Christen Alvsen døde i 1789, ble begravet 18. mars, 64 år gammel. Han var gift med '''Mette Larsdatter.''' I folketellingen 1801 u/ Berg er hun oppført som enke, 76 år, altså født omkring 1725. Christen og Mette hadde barna Siri f. 1759 på Slemsrud, gift 1793 med Ole Eriksen Svenkerud; Anne f. 1762 (var ugift i 1801);  Lars f. 1767. <br>
Christen Alvsen døde i 1789, ble begravet 18. mars, 64 år gammel. Han var gift med '''Mette Larsdatter.''' I folketellingen 1801 u/ Berg er hun oppført som enke, 76 år, altså født omkring 1725. Christen og Mette hadde barna Siri f. 1759 på Slemsrud, gift 1793 med Ole Eriksen Svenkerud; Anne f. 1762 (var ugift i 1801);  Lars f. 1767.<br>
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|[[Ole Jacob Tomter]] skriver:
|[[Ole Jacob Tomter]] skriver:
Linje 257: Linje 263:




'''1790 – ca. 1808'''  <br>
'''1790– 1808'''  <br>
'''Lars Christensen''', soldat, f. 1767, d. 7.5.1808, fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319330648 Pantebok nr. 1b, 1786-1794, s. 644]</ref> på Berg fra mora Mette Larsdatter 16.3.1790. <br>
'''Lars Christensen''', soldat, f. 1767, d. 7.5.1808, fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319330648 Pantebok nr. 1b, 1786-1794, s. 644]</ref> på Berg fra mora Mette Larsdatter 16.3.1790. <br>
Han skrev ut føderåd til mora Mette Larsdatter samme dag. Kontrakten kan leses i pantebok nr 1 på folio 643a og 643b (umiddelbart før skjøtet). Lars Christensen giftet seg i 1802 med '''Gunnor Gulbrandsdatter fra''' Bjørnerud i Furnes f. ca. 1775. De flyttet til Storkylstad i Furnes, men Lars beholdt eierskapet til Berg til han døde på Storkylstad i 1808. Da solgte enken Gunnor Gulbrandsdatter Berg til Jacob Larsen – se neste bruker. Gunnor ble gift på ny i 1818 med Anders Larsen fra Veldre f. ca. 1785 d. 15. januar 1864. Hun døde som føderådskone på Storkylstad i 1843.  
Han skrev ut føderåd til mora samme dag – kontrakten kan leses i pantebok nr 1 på folio 643a og 643b (umiddelbart før skjøtet).  
Lars Christensen giftet seg i 1802 med '''Gunnor Gulbrandsdatter''' fra Bjørnerud i Furnes f. ca. 1775. De flyttet til Storkylstad i Furnes, men Lars beholdt eierretten til Berg til han døde på Storkylstad i 1808. Gunnor solgte da Berg til Jacob Larsen – se neste bruker, og kjøpte selv Storkylstad av eieren Anders Anderssen. Disse to skjøtene er datert 30.6.1808 og kan ses i pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 875.                                              Se forøvrig brukere på Berg under ''[[Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)#Brukere på Berg|Brukere/eiere]]'' og ''Furnesboka 1''<ref>[https://www.nb.no/items/272bfce75d4df44e5c666b24b21814ce?page=589&searchText=Furnes%20bygdebok%201 Furnesboka 1]</ref> 1941, s. 580 Kylstad store.  
Gunnor ble gift på ny i 1818 med Anders Larsen fra Veldre f. ca. 1785 d. 15. januar 1864. Hun døde som føderådskone på Storkylstad i 1843.  
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|
|
Linje 267: Linje 276:
003 Anne Christensdatter k Ugivt Hendes datter Hos moderen  39 (alder)
003 Anne Christensdatter k Ugivt Hendes datter Hos moderen  39 (alder)


|}
|}  


'''1808 – 1810'''<br>
'''1808– 1810'''<br>
'''Jacob Larsen ,''' f. 1755 på Vestre Narmo, kom fra Kylstad i Furnes og fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340405 Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 875]</ref> tinglyst 30.6.1808 fra enken Gunnor Gulbrandsdatter Storkylstad.  mot 2000 rdr og føderåd. Jacob var blitt gift 4.1.1799 med '''Pernille Jensdatter'''. De var da begge bosatt på Hol i Furnes.<br>
'''Jacob Larsen,''' f. 1755 på [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)#Brukere/eiere|Vestre Narmo]], kom fra Kylstad i Furnes og fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340405 Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 875]</ref> tinglyst 30.6.1808 fra Lars Christensens enke Gunnor Gulbrandsdatter mot 2000 rdr og føderåd. Jacob var blitt gift 4.1.1799 med '''Pernille Jensdatter'''. De var da begge bosatt på Hol i Furnes.<br>
I 1808 ble det inngått et forlik<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340404 Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 874]</ref> mellom Jacob Larsen Berg og Anders Olsen Imislund om en gjeldspost.
I 1808 ble det inngått et forlik<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340404 Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 874]</ref> mellom Jacob Larsen Berg og Anders Olsen Imislund om en gjeldspost.        Jacob forpaktet bort et skogstykke til kaptein Anders Steen på Torshov så lenge det fantes tjenlig skog  mot 110 rdr. Kontrakten er datert 11.9.1808, tgl 8.10. s.å.  


Jacob var føderådsmann på Valsig i Furnes da han døde i 1832, men oppholdt seg på Ingeberg. Han ble begravet i Furnes. Pernille Jensdatter døde på Ingeberg i 1854.
Jacob var føderådsmann på Valsig i Furnes da han døde i 1832, men oppholdt seg på Ingeberg. Han ble begravet i Furnes. Pernille Jensdatter døde på Ingeberg i 1854.
Linje 277: Linje 286:


'''1810 – 1823'''<br>
'''1810 – 1823'''<br>
'''Ole Thoresen Løvlien'''<br>
'''Ole Thoresen Løvlien'''<br>Skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340462 Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 932]</ref> tgl. 12. mars 1810 fra Jacob Larsen Berrig til Ole Thoresen Løvlien.<br>Ole ble gift i 1801 med '''Gunnor Jensdatter''' som døde i 1820. Skiftebrev<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319341028 Pantebok nr. 3b, 1817-1823, s. 536]</ref> etter henne ble tinglyst 3.11.1820 hvor garden Bergs verdi ble vurdert til 400 spd, løsøre 160 spd og avlinger 50 spd. Til arvingene ble det 588 spd som ble fordelt mellom enkemannen Ole Thoresen og sønnene Niels Olsen f. 1802 og Thore Olsen f. 1804. Ole giftet seg 2. gang i desember 1820 med Marte Nilsdatter f. 1867 på Slemsrud, enke etter Sjur Haakensen Vindhol.{{thumb|Vestre Ås og Berg 1820-kart.jpg|Kart over Vestre Ås og Berg 1820.|}}
Skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319340462 Pantebok nr. 2b, 1801-1810, s. 932]</ref> tgl. 12. mars 1810 fra Jacob Larsen Berrig til Ole Thoresen Løvlien (Berg).<br>
Ole ble gift i 1801 med '''Gunnor Jensdatter''' som døde i 1820. Skiftebrev<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319341028 Pantebok nr. 3b, 1817-1823, s. 536]</ref> etter henne ble tinglyst 3.11.1820 hvor garden Bergs verdi ble vurdert til 400 spd, løsøre 160 spd og avlinger 50 spd. Til arvingene ble det 588 spd som ble fordelt mellom enkemannen Ole Thoresen og sønnene Niels Olsen f. 1802 og Thore Olsen f. 1804. Ole giftet seg 2. gang i desember 1820 med Marte Nilsdatter f. 1867 på Slemsrud, enke etter Sjur Haakensen Vindhol.  
{{thumb|Vestre Ås og Berg 1820-kart.jpg|Kart over Vestre Ås og Berg 1820.|}}
 
 
'''Berg tillegges Vestre Ås i 1823'''


===== 1823 '''–''' Berg tillegges Vestre Ås =====
'''1823 – 1843'''<br>
'''1823 – 1843'''<br>
'''Halvor Olsen Aas'''<br>
'''Halvor Olsen Aas'''<br>
Ole Thoresen Berg skrev ut skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319350089 Pantebok nr. 4a, 1823-1826, s. 87]</ref> til eier av naboeiendommen Vestre Ås, Halvor Olsen Aas''',''' den 30. desember 1823 for 400 spd. Skjøtet ble tinglyst 7. januar 1824 og er innført i panteboka for 1824  (dok. nr. 37), se lenken.
Ole Thoresen Berg skrev ut skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319350089 Pantebok nr. 4a, 1823-1826, s. 87]</ref> til eier av naboeiendommen Vestre Ås, Halvor Olsen Aas''',''' den 30. desember 1823 for 400 spd. Skjøtet ble tinglyst 7. januar 1824 og er innført i panteboka for 1824  (dok. nr. 37), se lenken.


Vi antar at Halvor Aas fortsatte å bo og drive Vestre Ås og at han overlot driften av jorda på Berg til andre. Kanskje Ole Thoresen og familien hans oppholdt seg på Berg en kort tid tid etter salget ved årsskiftet 1823/24, men han kjøpte Østre Dystvoll i 1826 og forlot nok Berg da.            
Vi antar at Halvor Aas fortsatte å bo og drive Vestre Ås og at han overlot driften av jorda på Berg til andre. Kanskje Ole Thoresen og familien hans oppholdt seg på Berg en kort etter salget ved årsskiftet 1823/24, men han kjøpte Østre Dystvoll i 1826 og forlot nok Berg da.            


Det ser ut til at det unge og nygifte paret '''Bent Pedersen''' f. 1793 på Palerud og '''Lisbeth Pedersdatter''' f. 1796 i Karseteie, tok seg av Berg  som forpaktere i årene 1825–1833. De fikk fire barn: tvillingene Christian og Peder i 1824, Niels i 1828 og Pernille i 1830.  
Det ser ut til at det unge og nygifte paret '''Bent Pedersen''' f. 1793 på Palerud og '''Lisbeth Pedersdatter''' f. 1796 i Karseteie, tok seg av Berg  som forpaktere i årene 1825–1833. De fikk fire barn: tvillingene Christian og Peder i 1824, Niels i 1828 og Pernille i 1830.  


Eier av Vestre Ås og Berg, Halvor Aas, døde i 1860, registrert i kirkeboka som 79-årig føderådsmann med bosted Berg. Hans kone Mari Larsdatter døde 1862. Hun ble registrert som 67-årig føderådskone  med bosted  Aas (Vestre Ås).                      
Eier av Vestre Ås og Berg, Halvor Aas, døde i 1860, registrert i kirkeboka som 79-årig føderådsmann med bosted Berg. Hans kone Mari Larsdatter døde 1862. Hun ble registrert som 67-årig føderådskone  med bosted  Aas (Vestre Ås).                      


'''1838'''<br>
'''1838'''<br>
Linje 300: Linje 303:




'''Vestre Ås etter 1760'''  
'''Vestre Ås etter 1760'''


'''1760–1773'''<br>
'''1760–1773'''<br>
'''Christopher Pedersen,''' f. 1711 Vestre Grytting  fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319311130 Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 556]</ref>  på Vestre Ås 25. april 1760 av fru Christine Sophie Vagel, enke etter justitsråd Iver Jentoft og eier av Storhamar gard og gods. Kjøpesummen var 520 rdr.<br>
'''Christopher Pedersen,''' f. 1711 Vestre Grytting  fikk skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319311130 Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 556]</ref>  på Vestre Ås 25. april 1760 av fru Christine Sophie Vagel, enke etter justitsråd Iver Jentoft og eier av Storhamar gard og gods. Kjøpesummen var 520 rdr. Fru Vagel forbeholdt seg sikt og sakefalls-retten, leding, visse jordbruksrettigheter og rett til å hogge i sæterskogen. <br>
Christopher Pedersen ble gift 8.2.1748 med '''Ane Simonsdatter''' fra Narmo.<br>
Christopher Pedersen ble gift 8.2.1748 med '''Anne Simensdatter''' f. 1712 på Narmo.  
De bodde på Vestre Ås da de fikk barna Elen i 1748, Sigri i 1752 og Nils i 1754. Det er nærliggende å tro at Christopher arbeidet på Vestre Ås i de tolv årene eller mer før han kjøpte garden i 1760, kanskje som leilending. Men vi har ingen kilder som bekrefter dette.
De bodde på Vestre Ås da de fikk barna Elen i 1748, Sigri i 1752 og Nils i 1754.                                                               Det er nærliggende å tro at Christopher arbeidet på Vestre Ås i de tolv årene eller mer før han kjøpte garden i 1760, kanskje som leilending. Men vi har ingen kilder som bekrefter dette.


Anders Skiset skriver slik om Ås og Berg i sin bok "Vang, Hedemarken En bygdebeskrivelse", side 202:
Anders Skiset skriver slik om Ås og Berg i sin bok "Vang, Hedemarken En bygdebeskrivelse", side 202:
Linje 321: Linje 324:


'''1773–1793'''<br>
'''1773–1793'''<br>
'''Anders Larsen'''<br>
'''Anders Larsen,''' f. 1738 på Spikkerud<br>
Christopher Pedersen selger Vestre Ås av skyld 6 skinn til svigersønnen Anders Larsen for 400 rdr ved skjøte 3.7.1773. Anders Larsen skriver samme dag ut føderåd til svigerforeldrene. Begge dokumenter er lagt inn på folio 395½ i panteboka<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319320398 Pantebok nr. 8, 1766-1778, s. 395]</ref> for 1773.<br>
Christopher Pedersen selger Vestre Ås av skyld 6 skinn til svigersønnen Anders Larsen for 400 rdr ved skjøte 3.7.1773. Anders Larsen skriver samme dag ut føderåd til svigerforeldrene. Begge dokumenter er lagt inn på folio 395½ i panteboka<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319320398 Pantebok nr. 8, 1766-1778, s. 395]</ref> for 1773.<br>
Anders Larsen ble gift 19.4.1773 med ''' Elen [Elie] Christophersdatter'''. Hun ble døpt 10.11.1748.<br>
Anders Larsen ble gift 19.4.1773 med ''' Elen [Elie] Christophersdatter''' f. 1748.<br>
Anders Larsen døde i 1793. Skiftekortet er datert 27.5. og 5.6.1793. Anders og Elen hadde barna Lars f. 1780 og Anne f. 1777 gift med Børre Christophersen [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)|Narmo vestre.]]
Anders Larsen døde i 1793. Skiftekortet er datert 27.5. og 5.6.1793. Anders og Elen hadde barna Christopher f. 1774, d. 1774, Anne f. 1777, gift med Børre Christophersen [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)#Brukere/eiere|Narmo vestre]] og Lars f. 1780.
 


'''1793–1803'''<br>
'''1793–1803'''<br>
'''Elen Christophersdatter''' og '''Peder Jacobsen'''<br>
'''Elen Christophersdatter''' og '''Peder Jacobsen'''<br>
Elen tok over garden og ble gift 2. gang 17.11.1795 med Peder Jacobsen fra samme gard. De fikk sønnen Christian (Pedersen) i 1809. Prostinde Pihl og Ole Christophersen fra Hestehagen u/ Prestegarden var blant fadderne. I kirkeboka er Vangs klokkergard notert som bosted. Det kan bety at Elen arbeidet der.
Elen tok over garden og ble gift 2. gang 17.11.1795 med Peder Jacobsen f. 1764, sønn av Jacob Jacobsen Nedre Skjeset og og Elen Knudsdatter fra Østre Gudsaas i Furnes. Elen og Peder hadde ingen felles barn.


I panteregister 1823–1850 på side 157 er det notert at Peder Jacobsen utsteder skjøte til stesønnen Lars Andersen for 399 rdr. Skjøtet ble tinglyst 9.12.1803. Lars Andersen er sønnen til Anders Larsen og Elen Christophersdatter, Peder Jacobsen er stefaren.
I panteregister 1823–1850 på side 157 er det notert at Peder Jacobsen utsteder skjøte til stesønnen Lars Andersen for 399 rdr. Skjøtet ble tinglyst 9.12.1803. Lars Andersen er sønnen til Anders Larsen og Elen Christophersdatter, Peder Jacobsen er stefaren.
Linje 346: Linje 348:




'''1803–1822'''<br>
'''1803 – 1822'''<br>
'''Lars Andersen''' <br>
'''Lars Andersen''', f. 1780 på Vestre Ås <br>
Lars Andersen, som ble eier av Vestre Ås i 1803, ble i 1810 gift med '''Anne Larsdatter''' Vestre Snarud. De fikk seks barn. Lars ga føderåd av Vestre Ås til stefaren Peder Jacobsen og mora Elen Christophersdatter.
Lars Andersen, som ble eier av Vestre Ås i 1803, ble i 1810 gift med '''Anne Larsdatter''' Vestre Snarud. De fikk sju barn. Lars ga føderåd av Vestre Ås til stefaren Peder Jacobsen og mora Elen Christophersdatter.
 
'''1822'''  Makeskifte hvorved Lars Andersen overtar Østre Snarud


'''1822'''  Lars Andersen overtar Østre Snarud: 20. juni, tinglyst 3. juli 1822, ble det utstedt et makeskifteskjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319341230 Pantebok nr. 3b, 1817-1823, s. 738]</ref> mellom Lars Andersen og  Anders Tjøstelsen fra Østre Snarud  i Furnes (1775–1827), hvorved Lars Andersen overdro Vestre Ås til '''Anders Tjøstelsen''' mot at Tjøstelsen overdro Østre Snarud til '''Lars Andersen'''. Hver eiendom ble taksert til 500 spd. Eiendommenes sætrer var unntatt fra makeskiftet.
20. juni, tinglyst 3. juli 1822, ble det utstedt et makeskifteskjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070319341230 Pantebok nr. 3b, 1817-1823, s. 738]</ref> mellom Lars Andersen og  Anders Tjøstelsen fra Østre Snarud  i Furnes (1775–1827), hvorved Lars Andersen overdro Vestre Ås til '''Anders Tjøstelsen''' mot at Tjøstelsen overdro Østre Snarud til '''Lars Andersen'''. Hver eiendom ble taksert til 500 spd. Eiendommenes sætrer var unntatt fra makeskiftet.


Lars døde i 1830. Anders Tjøstelsen var gift med Alis Eriksdatter fra Østre Skjellungberg.<br>
Lars døde i 1830. Anders Tjøstelsen var gift med Alis Eriksdatter fra Østre Skjellungberg.<br>
Linje 356: Linje 360:




'''1822–1822'''<br>
'''1822 – 1822'''<br>
'''Anders Tjøstelsen''' ble eier av Vestre Ås i seks dager. 26. juni 1822 skrev han ut skjøte til '''Halvor Olsen''' og fikk det tinglyst 3. juli, samtidig med makeskifteskjøtet omtalt ovenfor.
'''Anders Tjøstelsen''' ble eier av Vestre Ås i seks dager. 26. juni 1822 skrev han ut skjøte til '''Halvor Olsen''' og fikk det tinglyst 3. juli, samtidig med makeskifteskjøtet omtalt ovenfor.




'''1822–1843'''<br>
'''1822 – 1843'''<br>
'''Halvor Olsen,''' f. 1786 Vestre Berg, Furnes, d. 1860 Berg, Vang.<br>
'''Halvor Olsen,''' f. 1786 Vestre Berg, Furnes, sønn av Ole Simensen og Siri Halvorsdatter, d. 1860 Berg, Vang.<br>
Som meldt ovenfor u/ Berg, kjøpte Halvor Olsen nabogarden Berg av Ole Thoresen Berg i 1823.<br>
Som meldt ovenfor u/ Berg, kjøpte Halvor Olsen nabogarden Berg av Ole Thoresen Berg i 1823.<br>
Halvor var gift med '''Mari Larsdatter''' fra Øvre Skråstad (1795–1862).  
Halvor var gift med '''Mari Larsdatter''' fra Øvre Skråstad (1795–1862).  
Linje 379: Linje 383:


'''1838'''<br>
'''1838'''<br>
I matrikkelen av 1838 er de to gardene registrert slik:<br>
I matrikkelen av 1838 er de to gardene registrert slik (Halvor Olsen og Halvor Aas er samme person)::
 
'''Aas vestre:''' nytt matrikkelnr. <u>171</u>, løpenr. 202. Skyld 3 daler 1 ort 15 skilling. '''Eier: Halvor Olsen.''' <br>
'''Aas vestre:''' nytt matrikkelnr. <u>171</u>, løpenr. 202. Skyld 3 daler 1 ort 15 skilling. '''Eier: Halvor Olsen.''' <br>
'''Berg:''' nytt matrikkelnr. <u>172</u>, løpenr. 203. Skyld 2 daler 3 ort 13 skilling. '''Eier: Halvor Aas.'''
'''Berg:''' nytt matrikkelnr. <u>172</u>, løpenr. 203. Skyld 2 daler 3 ort 13 skilling. '''Eier: Halvor Aas.'''




'''1843–1846'''<br>
'''1843 – 1846'''<br>
'''Jens Christophersen Furuberg'''<br>
'''Jens Christophersen Furuberg''', f. 1814 på Furuberget i Furnes<br>
I skjøte fra 1.12.1843, tinglyst 13. s.m., selger Halvor Olsen den sammenslåtte garden «Aas og Berrig» til Jens Christophersen for 800 spd. Jens Christophersen skrev samtidig ut og tinglyste en føderådserklæring til Halvor Olsen og hans kone Mari Larsdatter.
I skjøte fra 1.12.1843, tinglyst 13. s.m., selger Halvor Olsen den sammenslåtte garden «Aas og Berrig» til Jens Christophersen for 800 spd. Jens Christophersen skrev samtidig ut og tinglyste en føderådserklæring til Halvor Olsen og hans kone Mari Larsdatter. Jens ble gift i 1842 med '''Gønner Jørgensdatter''' fra Rud i Furnes. Mer om Jens, se Brukere/eiere.   
 
 
=====1846 Vestre Ås og Berg blir en del av familien Sæhlies eiendommer=====


===== 1846 Vestre Ås og Berg blir en del av familien Sæhlies eiendommer =====
'''1846 – 1864'''<br>
'''1846 – 1864'''<br>
'''Ole Gulbrandsen Sæhlie''' f. 1799 d. 1864<br>
'''Ole Gulbrandsen Sæhlie''' f. 1799 d. 1864<br>
Linje 478: Linje 481:
'''Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)'''
'''Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)'''


Eiendommer fradelt Vestre Ås og Berg 1935–1970.
Eiendommer fradelt Vestre Ås og Berg etter 1935.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|'''Bnr.'''
|'''Bnr.'''
Linje 841: Linje 844:


=====Brukere på Vestre Ås=====
=====Brukere på Vestre Ås=====
'''1760 - 1773'''<br>
<u>Leilendinger fram til 1760</u>
'''''Kristoffer [Christopher] Pedersen''''', f. 1711 Vestre Grytting (sønn av Peder Nielsen f, Stor Oppsal og Marte Olsdatter Stange i Vang). Han giftet seg med '''''Anne Simonsdatter''''' 8. februar 1748 Vang, f. 1712 Narmo (datter av Simen Gulbrandsen Narmo og Rønnaug Johansdatter Narmoeie), d. 1792 kvinne 85 år Vestre Ås, begravet 19. desember 1792 Vang.
 
'''Ca. 1698 –'''<br>
'''''Ole Larsen Vestre Ås''''', f. ca. 1665 Vestre Ås, d. 1741 gift mann 76 år Dufseteie, begravet 30. mars 1741 Vang. <br>
Han giftet seg 1. gang med '''''Kari Thoresdatter''''' 6. november 1698 Vang, d.- skifte 5 november 1719. <br>
Han giftet seg 2. gang med '''''Goro Bårdsdatter''''' 11. januar 1720 Vang, f. 1672 Vestre Dufset, d. 1742 kvinne Markestad 70 år, begravet 9. desember 1742 Vang.
 
Ole og Kari fikk barna:<br>
1.    ''Siri'', f. 1699 Ås, døpt 29. september 1699 Vang, d. 1699 -barn 7 uker Ås, begravet 22. november 1699.
 
2.    ''Kirsti'', f. ca. 1700, døpt 29. januar 1701, d. 1724 - ektekvinne Ås 23 år,<br>
:begravet 19. mars 1724 - skifte Ås Kjersti Olsdatter Ås 1724. Hun giftet seg med ''Hans Jørgensen'' 28. november 1720 Vang, f. ca. 1688 Vestre Ås, d. 1746 - Hans Aaeses 58 år, begravet 28. februar 1746.<br>
:Se nedenfor.
 
3.    ''Lars,'' f. 1703 Ås, døpt 9. september 1703 Vang, d. 1713 - sønn Vestre Ås 9 år 6 mdr., begravet 25. mars 1713 Vang.
 
Har ikke funnet barn i ekteskapet Ole og Goro, men Goro var tidligere gift med ''Simen Eriksen'' Vestre Skjeset,<br>
f. 1663 d. Dufset 1717. De hadde barna født på Vestre Dufset: Erik f. 1714 d. 1717 og Simen f. og d. 1717.
 
Simen hadde et barn utenfor ekteskap f. og d. 1707 – mor ukjent. Se også Digital bygdebok [[Vestre Skjeset (Vang gnr. 40)#Brukere/eiere|Vestre Skjeset]] – Simen er barn av bruker.
 
 
'''1720 –'''<br>
'''''Hans Jørgensen''''', f. ca. 1688, d. 1746 - Hans Aaeses 58 år, begravet 28. februar 1746. <br>
Han giftet seg 1. gang med '''''Kirsti Olsdatter''''' 28. november 1720 Vang, f. 1700, d. 1724 - ektekvinne Ås 23 år, begravet 19. mars 1724 (skifte Kjersti Olsdatter Ås 1724).<br>
Han giftet seg 2. gang med '''''Anne Pedersdatter''''' 29. november 1724 Vang, f. ca. 1687, d. 1743 - gift kvinne Ås 56 år, begravet 1. desember 1743 Vang.
 
Hans og Kirsti fikk datteren:<br>
:''Karen,'' f. 1721 Vestre Ås, døpt 17. august 1721 Vang. Levde ifm. skifte etter moren 1724.
 
Hans og Anne fikk barna:<br>
1.    ''Jørgen'', f. 1725 Vestre Ås, døpt 23. september 1725 Vang, d. 1725 - sønn Aases 6 uker - begravet 11. november 1725 Vang.
 
2.    ''Pernille'', f. 1727 Vestre Ås, døpt 20. april 1727 Vang, d. 1727 - Aases barn 14 dager - begravet 11. mai 1727 Vang.
 
3.    ''Peder,'' f. 1729 Vestre Ås, døpt 22. mai 1729 Vang, d. 1730 - barn Aases 1 år og 1 måned - begravet 9. juli 1730 Vang.
 
Det var skifte etter Kirsti på Ås 1724. Arvinger var da mannen Hans og deres datter Karen på 3 år.
 
 
'''1748 - 1760'''<br>
'''''Kristoffer [Christopher] Pedersen''''' er den siste leilendingen på Vestre Ås. I 1760 kjøper han garden ut av Hammersgodset. Se mer om ham og familien nedenfor.
 
 
<u>Brukere på Vestre Ås etter 1760 – etter at Ås ble kjøpt ut av Hammersgodset.</u>
 
1748'''/1760 - 1773'''<br>
'''''Kristoffer [Christopher] Pedersen''''', f. 1711 Vestre Grytting (sønn av Peder Nielsen f, Stor Oppsal og Marte Olsdatter Stange i Vang). Han giftet seg med '''''Anne Simonsdatter''''' 8. februar 1748 Vang, f. 1712 [[Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)#Brukere/eiere|Narmo]] (datter av Simen Gulbrandsen Narmo og Rønnaug Johansdatter Narmoeie), d. 1792 kvinne 85 år Vestre Ås, begravet 19. desember 1792 Vang.


Barn:<br>
Barn:<br>
1.    ''Elen'', f. 1748 Vestre Ås, d. 5. juni 1836 Vestre Snarud 88 år hos sønnen Lars, begravet 13. juni 1836 Vang.<br>
1.    ''Elen'', f. 1748 Vestre Ås, d. 5. juni 1836 Vestre Snarud 88 år hos sønnen Lars, begravet 13. juni 1836 Vang.<br>
:Hun giftet seg 1. gang med ''Anders Larsen Spikkerud'' 19. april 1773 Vang, f. 1738 Spikkerud (sønn av Lars Jensen Spikkerud og Ingeborg Gulbrandsdatter), d. 1793 (Anders Ås 56 år), begravet 23. april 1793 Vang.<br>Se Furnes bygdebok 1<ref>[https://www.nb.no/items/272bfce75d4df44e5c666b24b21814ce?page=769 Furnes bygdebok 1]</ref>, s. 760 Vestre Snarud.
:Hun giftet seg 1. gang med ''Anders Larsen Spikkerud'' 19. april 1773 Vang, f. 1738 Spikkerud (sønn av Lars Jensen Spikkerud og Ingeborg Gulbrandsdatter), d. 1793 (Anders Ås 56 år), begravet 23. april 1793 Vang.<br>
:Hun giftet seg 2. gang med ''Peder Jacobsen'' 17. november 1795 Vang (hun enke fra Vestre Ås), f. 1764 Skjeset (sønn av Jakob Jakobsen f. [[Vestre Skjeset (Vang gnr. 40)#Brukere/eiere|Nedre Skjeset]] og Ellen Knutsdatter f. Østre Gudsås), d. 21. juni 1851 føderådsmann 87 år Vestre Snarud.<br>
:Hun giftet seg 2. gang med ''Peder Jacobsen'' 17. november 1795 Vang (hun enke fra Vestre Ås), f. 1764 Skjeset (sønn av Jakob Jakobsen f. [[Vestre Skjeset (Vang gnr. 40)#Brukere/eiere|Nedre Skjeset]] og Ellen Knutsdatter f. Østre Gudsås), d. 21. juni 1851 føderådsmann 87 år Vestre Snarud.<br>Se Furnes bygdebok 1<ref>[https://www.nb.no/items/272bfce75d4df44e5c666b24b21814ce?page=769 Furnes bygdebok 1]</ref>, s. 760 Vestre Snarud.
:Se senere brukere.<br>
:


2.    ''Sigri,'' f. 1752 Vestre Ås, d. 18. november 1837 føderådsenke Gjørsli 85 år, begravet 28. november 1837 Vang.<br>
2.    ''Sigri,'' f. 1752 Vestre Ås, d. 18. november 1837 føderådsenke Gjørsli 85 år, begravet 28. november 1837 Vang.<br>
:Hun giftet seg med ''Poul Nielsen'' 10. april 1774, f. 1743 Gjørsli (sønn av Niels Sjurdsen og Ragnhild Hansdatter), d. 22. januar 1833 føderådsmann Gjørsli 89 år, begravet 31. januar 1833 Vang.
:Hun giftet seg med ''Poul Nielsen'' 10. april 1774, f. 1743 Gjørsli (sønn av Niels Sjurdsen og Ragnhild Hansdatter), d. 22. januar 1833 føderådsmann Gjørsli 89 år, begravet 31. januar 1833 Vang.


3.    Nils Kristoffersen Vestre Ås, f. 1754 Vestre Ås, d. 1755 barn 6 uker Vestre Ås.
3.    Nils Kristoffersen Vestre Ås, f. 1754 Vestre Ås, d. 1755 barn 6 uker Vestre Ås.  
 
<u>1760 – Kristoffer [Christopher] Pedersen blir første selveier på Vestre Ås.</u>




Linje 951: Linje 1 002:


=====Brukere på Berg =====
=====Brukere på Berg =====
<u>Leilendinger/beboere fram til 1760</u>
'''Ca. 1695 – 1706'''<br>
'''''Erik Bentsen''''', f. 1666 Herset (sønn av Bent Jonsen Herset), d. 1708 Mann Berg 42 år, begravet 26. april 1708 Vang.  Han giftet seg med ukjent kone 3. februar 1695 Vang - han bosatt Ås.
Barn:<br>
1.    ''Svend'', f. 1695 Berg, døpt 10. november 1695 Vang, d. 1696 barn Berg 1 år, begravet 11. oktober 1696 Vang.
2.    ''Ingeborg'', f. 1698 Berg, døpt 9. januar 1698 Vang, d. 1720 - Ingeborg Eriksdatter pige 22 år - begravet 3. mars 1720 Vang.
3.    ''Berte'', f. 1700 Berg, døpt 2. mai 1700 Vang.
4.    ''Marte'', f. 1703 Berg, Vang, døpt 4. mars 1703 Vang.
5.    ''Olive,'' f. Berg, Vang, f. 1705 Berg, døpt 4. oktober 1705 Vang. Hun giftet seg med Johannes Simensen, se nedenfor.
'''1711? –1717'''<br>
'''''Marte Olsdatter''''', f. 1667 Berg, Vang
Hun giftet seg 1. gang med '''''Helge Simensen Lier''''' 12. oktober 1711 Vang - ''Helje Lier'', f. 1663, d. 1717 ektemannen Helge Berg 54 år, begravet 17. januar 1717 Vang.
Marte og Helge fikk barna:<br>
1.    ''Døfødt gutt'', f. 1711 Berg, døpt 27. desember 1711 Vang.
2.    ''Ole'', f. 1714 Berg, d. 1763 mann 50 år Skjesetsveen, begravet 29. september 1763 Vang.  <br>
:Han giftet seg med ''Luci Bentsdatter'' 28. oktober 1757 Vang, f. ca. 1726 Øvre Maurud, Helgøya (datter av Bent Madsen og Eli Nielsdatter), d. 1800 Pladsen 78 år, begravet 20. september 1800 Vang.<br>
:Se Digital bygdebok [[Vestre Skjeset (Vang gnr. 40)|Vestre Skjeset]].<br>
:Ole Helgesen var husmann på [[Skjesetsveen under Vestre Skjeset|Skjesetsveen]] 1760 – 1763.
3.    ''Karen,'' f. 1716 Berg, døpt 1. november 1716 Vang.
'''1720 eller før – 1737'''<br>
'''''Ole Pedersen''''', f. 1694 Lier, Vang (sønn av Peder Dufset og Kirsti Jacobsdatter f. Østre Skjeset), døpt 1. mai 1695 Vang, d. 1737 mann Berg, Vang 43 år, begravet 13. april 1737 Vang.<br>
Han giftet seg med '''''Marte Olsdatter''''' 5. april 1720 Vang, f. 1667 Berg, Vang, d. 1738 enke Berg, Vang 71 år, begravet 13. januar 1738 Vang.<br>
Ole og Marte hadde ingen felles barn. Marte Olsdatter var tidligere gift, se ovenfor.
'''1737 – 1754'''<br>
'''''Johannes Simensen''''', f. 1707 Narmo, døpt 23. oktober 1707, d. 1754 – mann 51 år Berg, Vang, begravet 24. mars 1754 Vang (sønn av Simen Gulbrandsen f. [[Narmo (Vang gnr. 33)|Narmo]] og Rønnaug Johansdatter).<br>
Han giftet seg med '''''Olive Eriksdatter''''' 13. februar 1738 Vang, f. 1705 Berg, Vang, døpt 4. oktober 1705 (datter av Erik Bentsen Herset), d.?
Barn:<br>
1.     ''Rønnaug'', f. 1738 Berg Vang, døpt 23. november 1738 Vang, d. 7. november 1820 innlægdslem 85 år Markedstadeie,<br>
:begravet 12. november 1820 Vang. Hun giftet seg med ''Peder Olsen'' 6. november 1772 Vang.
2.     ''Erik'', f. 1741 Berg, Vang, døpt 25. mars 1741 Vang.
3.     ''Simon'', f. 1744 Berg, Vang, døpt 2. august 1744 Vang.
4..    ''Marta'', f. 1746 Berg, Vang, døpt 4. desember 1746 Vang, d. – var faddere ved barnedåp søsters barn 1775. 
<u>Brukere på Berg etter 1760 – etter at Berg ble kjøpt ut av Hammersgodset.</u>
'''1760 - 1789'''<br>
'''1760 - 1789'''<br>
'''''Kristen Alvsen''''', f. ca. 1725, d. 1789 Kristen Berg 64 år, begravet 18. mars 1789. Han giftet seg med '''''Mette Larsdatter''''' 21. oktober 1756 Vang, f. ca. 1725.
'''''Kristen Alvsen''''', f. ca. 1725, d. 1789 Kristen Berg 64 år, begravet 18. mars 1789. Han giftet seg med '''''Mette Larsdatter''''' 21. oktober 1756 Vang, f. ca. 1725.
Linje 1 188: Linje 1 295:


2.    ''Olaus'', f. 14. november 1863 Berg, Vang, konfirmert 6. oktober 1878 Vang,<br>
2.    ''Olaus'', f. 14. november 1863 Berg, Vang, konfirmert 6. oktober 1878 Vang,<br>
:d. 12. september 1938 ugift pensjonist Gjørsli, begravet 21. september 1838 Vang.<br>
:d. 12. september 1938 ugift pensjonist Gjørsli, begravet 21. september 1938 Vang.<br>
:Ved FT1910 finner vi Olaus som sykevokter på Gaustad sykehus. Ved FT 1920 er han pensjonist fra Statens pensjonskasse og bosatt på Lier i Veståsen.
:Ved FT1910 finner vi Olaus som sykevokter på Gaustad sykehus. Ved FT 1920 er han pensjonist fra Statens pensjonskasse og bosatt på Lier i Veståsen.


Linje 1 303: Linje 1 410:
::1.    ''Arnfinn'', f. 1957 Vang
::1.    ''Arnfinn'', f. 1957 Vang


:2.    ''Åge Willy'', f. 1961 Vang
::2.    ''Åge Willy'', f. 1961 Vang


Martin flyttet til Berg, trolig i 1930, etter at kona hadde født deres første barn Aslaug.  
Martin flyttet til Berg, trolig i 1930, etter at kona hadde født deres første barn Aslaug.  
Linje 1 314: Linje 1 421:


Barn:<br>
Barn:<br>
1. ''Steinar'', f. 9. august 1950 Vang, døpt 12. november 1950 Vang.  Han giftet seg med ''Berit Granli'', 1970 i Ottestad, f. 1949.  
1.   ''Steinar'', f. 9. august 1950 Vang, døpt 12. november 1950 Vang.  <br>
:Han giftet seg med ''Berit Granli'', 1970 i Ottestad, f. 1949.  


2. ''Reidun,'' f. 28. april 1953 Vang, d. 18. april 2022 Reidun Cederberg. Hun giftet seg med ''Gustav Cederberg,'' 1974 i Vang, f. 1951 Nodeland
2.   ''Reidun,'' f. 28. april 1953 Vang, d. 18. april 2022 Reidun Cederberg. <br>
:Hun giftet seg med ''Gustav Cederberg,'' 1974 i Vang, f. 1951 Nodeland


Bjarne dør 1991 og Aslaug blir på Berg inntil hun flytter til Hamar og selger til Kjell Andersen i 2005.
Bjarne dør 1991 og Aslaug blir på Berg inntil hun flytter til Hamar og selger til Kjell Andersen i 2005.<br>
Se også Berg søndre [[Boligeiendommer fradelt Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)#Berg søndre (Vang 41/2)|Berg søndre]].


==Anno Domkirkeoddens bildebase==
==Anno Domkirkeoddens bildebase==
Linje 1 360: Linje 1 470:
==Kilder==
==Kilder==


*''Gardsmappe for Vestre Ås og Berg. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.''  
*''Gardsmappe for Vestre Ås og Berg. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.'' 
* ''Langlisten*: Bygdebokforfatter [[Odd Stensrud]], som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.''
* ''Langlisten*: Bygdebokforfatter [[Odd Stensrud]], som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.''
*''Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.  ''
*''Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.  ''
187

redigeringer