Vestre Aker prestegård: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vestre Aker prestegård 200123.jpg|Hovedbygningen på Vestre Aker prestegård.|[[Leif-Harald Ruud]]|2020}} | |||
'''[[Vestre Aker prestegård]]''' i [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] 19, bydel [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] i [[Oslo kommune]], tilhørte [[Hallvardskirken (Oslo)|Hallvardskirken]] og [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i [[Middelalderen|middelalderen]]. Den var i privat eie som [[Nedre Blindern|Nedre Blindern hovedgård]] fram til den i 1875 ble kjøpt av Opplysningsvesenets Fond for å fungere som prestegård. | '''[[Vestre Aker prestegård]]''' i [[Blindernveien (Oslo)|Blindernveien]] 19, bydel [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]] i [[Oslo kommune]], tilhørte [[Hallvardskirken (Oslo)|Hallvardskirken]] og [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i [[Middelalderen|middelalderen]]. Den var i privat eie som [[Nedre Blindern|Nedre Blindern hovedgård]] fram til den i 1875 ble kjøpt av Opplysningsvesenets Fond for å fungere som prestegård. | ||
Sideversjonen fra 6. jan. 2023 kl. 09:40
Hovedbygningen på Vestre Aker prestegård.
Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Vestre Aker prestegård i Blindernveien 19, bydel Nordre Aker i Oslo kommune, tilhørte Hallvardskirken og Mariakirken i middelalderen. Den var i privat eie som Nedre Blindern hovedgård fram til den i 1875 ble kjøpt av Opplysningsvesenets Fond for å fungere som prestegård.
Hovedbygningen er en toetasjes panelkledd tømmerbygning med valmet tak, og ble oppført av gårdbruker Halvor Blindern i 1790. I tillegg er en forpakterbolig og et stabbur, begge fra tidlig 1800-tall, tatt vare på for ettertiden.
Siden 2000 har gården vært Oslos bispebolig. Blant tidligere beboere er nok eventyrsamleren Jørgen Moe den mest kjente.
Kilder
- Kulturminnesøk: Vernestatus for bygningene på prestegården
- Opplysningvesenets fond: Vestre Aker bispebolig