lokalhistoriewiki.no

Vestre Flagstad (Vang gnr. 27): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Vestre Flagstad (Vang gnr. 27) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:01

24 499 byte lagt til ,  29 april
ingen redigeringsforklaring
(Innlegging bygdebokkladd)
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 26: Linje 26:
Utover video laget av TV-Øst/Per-Øivind Sandberg er dette i hovedsak råtekst fra [[Digital bygdebok for Vang i Hedmark#Mer%20om%20den%20digitale%20bygdeboka|Sevald Skaares bygdebokkladd]] og en del av prosjektet [[Digital bygdebok for Vang i Hedmark]], som er lagt ut under lisensen cc-by-sa.
Utover video laget av TV-Øst/Per-Øivind Sandberg er dette i hovedsak råtekst fra [[Digital bygdebok for Vang i Hedmark#Mer%20om%20den%20digitale%20bygdeboka|Sevald Skaares bygdebokkladd]] og en del av prosjektet [[Digital bygdebok for Vang i Hedmark]], som er lagt ut under lisensen cc-by-sa.


==Video==
==Eiendommens beliggenhet og grenser==
Flagstad vestre ligger nord for Vienkrysset og grenser til Flagstad østre og Store Imerslund i øst, Flakstadelva  i vest og bebyggelsen i Trehørningen i nord (med unntak av et lite belte på tvers nord for garden som tilhører Flagstad østre). I tillegg eier Flagstad vestre eiendommen Tronhusholmene som er arealet mellom Flagstadelva og E6.
 
== Forklaring på navn ==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' om gardsnavnet Flagstad<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37643%408532=on O. Rygh: Norske Gaardnavne (uio.no)]</ref>:
{| class="wikitable"
|27. 28. Flakstad vestre og østre. Udt. ''fła`kksta.'' ―  Flagestadt 1520. Flachestadt (nordre) HC. Flagstadt 1578.<br>
Flagstaa 1593. Flagsta 1604.1/1, 1/1. Flagstad 1669. Flagstad vestre og østre 1723.
 
De ældste Skriftformer tyde paa en anden Oprindelse her end ved Flakstad i Nes Rom. (Bd. II S. 341), der opr. har havt t<br>
istedetfor k og sandsynlig har lydt Flatarstaðir. Vi have endnu en Elv Flaga eller Fløga i Vaaler i Solør<br>
(skal udtales med Enstavelsestone), og af det samme Elvenavn kan ogsaa Flagestad paa Lesje og Flage paa Voss<br>
forklares. Har man ogsaa her dette Elvenavn, kan den opr. Form have været Flagarstaðir.<br>
Man kan ogsaa tænke paa samme Oprindelse som ved Flakestad i Vaaler Sml.<br>
(Bd. I S. 361).
|}
 
== Gardshistorie ==
 
===Video===


TV- Øst og Per-Øivind Sandberg  har laget en videopresentasjon som beskriver Flagstads historie og situasjon idag. Kari Bay Haugen er med som intervjuer.
TV- Øst og Per-Øivind Sandberg  har laget en videopresentasjon som beskriver Flagstads historie og situasjon i dag. Kari Bay Haugen er med som intervjuer.


{{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=c_S1tu9Lm_k&list=PLLjB9Vx92NT5_MbO1jjl6OPw5Ems3ryCE&index=5|Storgårder i Innlandet - Flagstad Østre og Vestre (YouTube).}}
{{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=c_S1tu9Lm_k&list=PLLjB9Vx92NT5_MbO1jjl6OPw5Ems3ryCE&index=5|Storgårder i Innlandet - Flagstad Østre og Vestre (YouTube).}}
Linje 52: Linje 71:
De to Flagstad gårdene har i dag samlet ca. 1000 mål innmark og det drives som vanlig er på Hedemarken med  gris, poteter og korn.
De to Flagstad gårdene har i dag samlet ca. 1000 mål innmark og det drives som vanlig er på Hedemarken med  gris, poteter og korn.


==Eiendommens beliggenhet og grenser==
Flagstad vestre ligger nord for Vienkrysset og grenser til Flagstad østre og Store Imerslund i øst, Flakstadelva  i vest og bebyggelsen i Trehørningen i nord(Med unntak av et lite belte på tvers nord for garden som tilhører Flagstad østre). I tillegg eier Flagstad vestre eiendommen Tronhusholmene som er arealet mellom Flagstadelva og E6.


==Forklaring på navn==
===Gardshistorie fra Sevald Skaares bygdebokkladd===
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk [[Norske Gaardnavne|''Norske Gaardnavne'']]
Opprinnelig har det vært bare en Flagstadgard som senere ble delt i vestre og østre. Garden skriver seg fra vikingetiden den yngre jernalder, og en rekke oldfunn tilkoples dette.
 
Garden (østre og vestre) blir nevnt første gang i 1520 årene.
 
1577 var garden blitt Hammergodz og fulgte senere Storhammer gård over til assessor Grønbech
 
solgte Flagstad østre i 1727. I 1577 var Flagstad fullgard. Det er her også brukt betegnelsen Hielgard – i samme betydning som fullgard.
 
Den gamle kongsvegen fra Hveberg gikk nedenfor  hovedbygningene på begge Flakstadgardene. Den fortsatte over Flagstadelva ved Blankrud og videre opp Benterudbakken.
 
Skyld:
 
1577 Flagstad var fullgard og skylden var da 4 huder.
 
1647 Skyld 5 huder
 
1669 skyld 5 ½ hud
 
1723 Skyld foreslått forhøyet fra 5 huder til 5 huder 7 skinn
 
1802 Gardens jordavgifttakst satt til 3000 riksdaler
 
1825 4. august ble jordveien taksert for 6000 speciedaler
 
1838 Skyld 15 riksdaler 1 ort 8 skilling
 
1886 Skyld 32 mark 77 øre
 
1943 Skyld 32,56 skyldmark
 
1972 Skyld 29,02 skyldmark
 
'''Oppsittere:'''
 
(Det er ikke samsvar mellom oppsittere i bygdebokkladden og en oversiktsliste i samme dokument)
 
 
'''1520'''
 
'''Oluff og Hans'''
 
Disse to drev Flagstadgardene i årene omkring 1520. De svarte da hver 24 skilling i gjengjerd.
 
1593 – 1604 Oppsitterne var da skysskaffere
 
 
'''1612 – 23'''
 
'''Erik'''
 
Erik var leilending på Flagstad vestre disse år.
 
1621 – 22 unnlot han å møte til et ting dit han var stevnet av lensmannen og ble derfor dømt til en bot på 2 riksdaler for hans Mund och usannferdige tale med Erich Schråstad etter Hans Gladys(?) contract».
 
 
'''1623 – 24'''
 
'''Sirne'''
 
Sirne (Siri) Knudsdatter blir nevnt i skattelistene for disse år. Hun var konen til Erik. Senest 1633 – 34 må hun være blitt enke. Dette år avsto hun gardene til neste bruker.
 
Etter Siri var det skifte 18.4.1662 mens hun ennu levde. Til døtrene ble det 152 riksdaler.
 
Barn
 
Erik og Siris barn var:
 
1. Anne
 
2. Ingebor
 
3. Karen gift med Knud Tollefsen som tok over garden.
 
4. Kirsten
 
5. Elen g. m. Lauridtz Iversen Hoelstad (Hoeldstad?), Furnes.
 
Verge for barna var: Christopher Røer.
 
 
'''1633 – 34'''
 
'''Eluff (Olluff) Inguoldsen''' (trolig gift med enken Siri)
 
Betalte 40 riksdaler i førstebygsel for 4 huder i garden 1633 – 34.
 
I 1637 – 49 – 61 var han odelsmann til 1 hud i Sørby i Elverum og svarte odelskatt av denne.
 
I 1645 hadde han 3 kvindfolk i huset.
{| class="wikitable"
|'''Skattematrikkel 1647 s. 35'''
 
Elieff Flagstad
 
Fullgard
 
Skyld 5 huder
 
Skatt 7 ½ riksdaler
 
Cronen eier 4 huder med bøxel
|}
 
 
'''1662'''
 
'''Knut Tollefsen,''' f. Omkring 1625
 
Han var svigersønn til før nevnte Siri.
 
I 1664 – 70 svarte han skatt av 6 ½ hud.
 
I 1666 – 71 av 5 ½ hud.
 
I 1674 av 5 huder.
 
Siri ga over gardsbruket til ham i 1662 mot at han skaffet henne klær og føde så lenge hun levde.
{| class="wikitable"
|'''Matrikkel 1668 - 69 side 213'''
 
Flagstad vestre Hammers goedtz
 
Oppsitter: Knud
 
Skyld: 5 ½ hud ): 2 Skippund 3 ½ Lispund
 
Utsæd: 13 tønner 4 stg (stang? 1 stang = 4,4 meter)
 
Besetning: Storfe 22
 
Hester 4
 
Skatter: 8 riksdaler 3 ort 14 skilling
 
Tiender: 6 tønner
 
Foring: ½ riksdaler Hammer følger
 
Visøre: 4 skilling Hammer følger
 
Hammerspenge: ½ riksdaler
 
Bechequern ½ ort
 
Engen er themmelig god. Sambeierschoug (sameieskog) med Andquern (Andkvern)
 
Nybøn (Nybu) seter berettiget
|}
 
 
'''1688'''
 
'''Mikkel Jensen Myr'''
 
Mikkel Jensen Myr fra Furnes brukte 5 huder i Flagstad dette år.
 
I 1682 ble han stevnet for retten for å ha overfalt Halvor Kåtorp og slått ham med en svepe på vegen ved Stav da Halvor var ute i fogdens erende.
 
 
'''1715'''
 
'''Mikkel Jensen Myr''' (fortsatt) overlot i 1715 garden til en svigersønn mot at han ægter (gifter seg med) hans ældste datter.
 
Barn:
 
Kari gift med Lars Olsen Kjøs.
{| class="wikitable"
|'''Matrikkel 1723 Fol 8 nr. 49'''
 
Flagstad vestre Fullgard
 
Oppsitter: Eæn
 
Bygselrådig: Hr. Cammerraad Grønbech med bøxel tilhørig
 
Husmenn: To, den 1. sår 1 skjeppe bygg, den 2. 1 skjeppe blandkorn.
 
Skog: Ingen. Seter måtelig havn
 
Kvern: Ingen, men vel støe.
 
Beliggenhet: I sollien for den ene halve del og i baklien for den andre ½ del.
 
Lidet tungvinden (litt tungvindt). Jordarten god.
 
Utsæd: Rug: 4 skjepper
 
Bygg: 7 tønner
 
Blandkorn: 3 tønner
 
Havre: 3 tønner
 
Erter: 4 skjepper
 
Høyavling: 62 lass
 
Besetning: Hester: 5
 
Storfe: 23
 
Sauer: 12
 
Geiter: 14
 
Skyld: 5 huder Forhøyet 9 skinn
|}
 
 
'''1727'''
 
Flagstad i Vang sogn av skyld 4 ½ hud og ett såld rug med bygsel ble solgt av kammerråd Grønbech til Ole Larssøn ved skjøte dat. 22.3.1727. Folio 174 ½
 
Flagstad pantsatt ved obligasjon dat. 22.3.1727 av Ole Larsen til kammerråd Grønbech for 1000 riksdaler. Innført 1733 Protokol J 55 ½ Folio 176 ½
 
Flagstad vestre pantsatt ved obl. Dat. 22.3.1727 av Ole Larssentil justisråd Grønbech for 1025 riksdaler hvilke igjen etter vedkommendes kvitteringer er betalt. Folio 55 ½
 
 
'''1733 – 36'''
 
'''Ansten Larsen Mørud''' døpt 3.3.1706
 
fikk skjøte på 1/2 garden 21.4 – tgl. 8.8.1733 mot
 
557 ½ riksdaler og føderåd.
 
1736
 
Da solgte Ansten garden igjen. Han tok senere over farsgarden Mørud.
 
(Antagelig det samme som Maurud).
 
Mens han hadde Flagstad ble han gift med Marte Larsdatter født 1706.
 
Ved salget i 1736 ble Flagstad vestre igjen samlet på en hand. 
 
 
'''1715 – 33'''
 
'''Ole Larsen'''
 
Han fikk bygselsbrev 6.5 tinglyst 11.7.1715. Selveier av 4 ½ hud 1 sold rug ble han, skjøte av 22.3 tinglyst 24.3.1727 mot 1325 riksdaler til assessor Grønbech. Kjøperen ble sikret rekslevei til utmarka for sine krøtter sammen med naboen på den andre Flagstadgarden. Dertil hjelpe
 
noe til rette og utvise en husmannsplass hvor mølleren kan ha til en ku noen mål og til en tønne
 
ved om Grønbech skulle få i sinde å opprette et kvernbruk til sin og Flagstadoppsitternes nytte i Flagstadelven,  og om han opprettet et fiskeri i samme elv til sin og deres nytte om det ville passe på det. Da skulle det stå Grønbech fritt for.
 
Untatt fra var retten til sikt og sakefall, foring og visøre som også for fremtiden skulle følge Storhammer.
 
Ole betalte foreløpig 325 riksdaler. Resten lot selgeren inntil videre bli stående mot pant i garden.
 
1723 solgte Ole garden som ved den anledning ble delt i 2 bruk.
 
 
'''1733 – 58 – 66'''
 
'''Werner Olsen Frogner''', stedsønnen til Johannes Olsen Frogner gift med Anne Mogensdatter (Tokstad) fikk skjøte 21.4 tinglyst 8.8.1733 på halve Flagstad vestre mot 557 ½ riksdaler og ½ føderåd.
 
Ved skjøte av 16.4 – tinglyst 10.7.1736 mot 570 ½ riksdaler ble Werner også eier av den annen halvpart av garden.
 
1733
 
Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygselsolgt ved skjøte dat. 21.4.1733 av Ole Larssen til Werner Olsen Frogner. Folio 56
 
Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygsel solgt ved skjøte dat. 21.4.1733 av Ole Larssen til Ansten Larsen Maurud. Folio 57
 
1734
 
Flagstad vestre skyldende 2 ½ hud med bygsel pantsatt ved obl. Dat. 6.7.1734 av Wærner Olsen til Marte salige Hans (???) for 200 riksdaler.
 
Innført og nevnt 1741 Protokoll 423 Folie 208
 
1736
 
Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygsel solgt ved skjøte dat. 16.4.1736 av Ansten Larsen Maurud til Werner Olsen. Folio 404 ½
 
Flagstad pantsatt ved obl. Dat. 3.5.1736 av Werner Olsen til enken Johanne Thoresdatter for 400 riksdaler Innført og mortifisert 1741 Protokoll 423 1/2 Folio 445
 
1741
 
Flagstad av skyld 4 ½ hud og 1 såld rug med bygsel pantsatt av Werner Olsen til Johannes Joensøn av Lom for 800 riksdaler ved obligasjon dat. 17.7.1741.
 
Innført 1754 protokoll 202 ½ Folio 423
 
1744
 
Flagstad , dessen beboer Werner Olsen pantsatt adskillig hans tilhørende løsøre, beløpende til 132 riksdaler til Johannes Olsen Frogner for like summer ved obl. Dat. 19.1.1744 Folio 695
 
''Tabell 1''
{| class="wikitable"
|1733
 
Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygselsolgt ved skjøte dat. 21. april 1733 av Ole Larssen tilWerner Olsen Frogner. Folio 56
 
Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygsel solgt ved skjøte dat. 21 april 1733 av Ole Larssen til Ansten Larsen Maurud. Folio 57
 
1734
 
Flagstad vestre skyldende 2 ½ hud med bygsel pantsatt
 
ved obl. dat.6. juli 1734 av Wærner Olsen til Marte salige Hans (???) for 200 riksdaler.
 
Innført og nevnt 1741 Protokoll 423 Folie 208
 
1736
 
Flagstad derudi 2 huder 3 skind og ½ saald rug med bygsel solgt
 
ved skjøte dat. 16. april 1736 av Ansten Larsen Maurud til Werner Olsen. Folio 404 ½
 
Flagstad pantsatt ved obl. dat. 3. mai 1736 av Werner Olsen
 
til enken Johanne Thoresdatter for 400 riksdaler
 
Innført og mortifisert 1741 Protokoll 423 1/2 Folio 445
 
1741
 
Flagstad av skyld 4 ½ hud og 1 såld rug med bygsel
 
pantsatt av Werner Olsen til Johannes Joensøn av
 
Lom for 800 riksdaler ved obligasjon dat. 17. juli 1741.
 
Innført 1754 protokoll 202 ½ Folio 423
 
1744
 
Flagstad , dessen beboer Werner Olsen pantsatt adskillig hans
 
tilhørende løsøre, beløpende til 132 riksdaler til Johannes Olsen Frogner
 
for like summer ved obl. dat. 19. januar 1744 Folio 695
 
1754
 
Flagstad vestre pantsatt av Werner Olsen til Lars Guldbrandsen Børstad
 
for 500 rigsdaler ved obl. av 12 juli 1754. Folio 202 ½
 
1738
 
Flagstad vestre derudi 1 hud 3 skind overdratt av Ole Wernersen
 
med flere til Anne Mogensdatter ved avkald av 3. april 1738 Folio 411
 
1766
 
Flagstad vestre Forskrivelse fra Ole Wernersen til hans mor på
 
årlig føderåd av bemeldte gård dat. 26. mars 1766. Folio 11
 
Flagstad vestre er av Ole Wernersen innløst følgelig avkald
 
fra hans søskende av 7. april 1766. Folio 11 1/2
|}
(Se under Ansten Larsen Mørud foran)
 
1744 pantsatte Werner løsøre for 132 riksdaler. Etter Werners død løste enken ut sine medarvinger 13.4.1758.
 
22.4.1766 ga hun opp sitt bo, og en av sønnene tok over garden.
 
 
'''1766 – 83'''
 
'''Ole Wernersøn'''
 
Han løste inn sine søskens part i garden og fikk avkaldsskjøte 7.4 – tgl. 7.7.1766. Kjøpesummen lød på 1250 riksdaler.
 
Moren fikk føderåd etter kontrakt av 26/3 samme år.
 
Ved skifte etter Ole 3.3.1783 ble garden tatt til inntekt for 1300 riksdaler, løsøret for 378 riksdaler.
 
Av sølv var det 2 beger. Av innboet var en etasjeovn av størst verdi 20 riksdaler dernest et stueur 10 riksdaler.
 
Til arvingene ble det 1027 riksdaler.
 
Ole var gift med Inger Christophersdatter Lerhus som 2. gang var gift med neste bruker.
 
Barn:
 
1. Anne f. 1770, gift med Ole Hansen Sterud, Nes
 
2. Åse f. 1772 g. m. Peder Eriksen Arnkvern
 
3. Wern f. 1775 død på Flakstadeie, Skålerud 1822
 
gift med Pernille Mikkelsdatter. Barn Else født 1809
 
4. Christopher f. 1779
 
5. Kari f. 1779. Etter Kari var det skifte 13/7 – 1785.
 
6. Mogens f. 1782 senere i København, død 1838 Fem barn.
 
 
'''1783 - 1807'''
 
'''Erich Andersen''' (Doglo?) født 1758
 
Han ble gift med enken Inger Flakstad
 
Etter Inger var det skifte i 1838 – 39 I 1807 ble garden solgt.
 
Omkr. 1807 var Erich medhjelper ved fattigkommisjonen.
 
Barn:
 
1. Oline f. 1784 gift med neste bruker
 
2. Ansten f. 1786 død før 1838. Brukte en tid Skråstad nedre.
 
Gift med Marte Tålesdatter
 
3. Else f. 1789
 
Ved salget forbeholdt Erich seg plassen Skålerud som han overdro til stedsønnen Wern Olsen med kone for levetiden således som samme i mange tider brukt havn (væren) (???) Dessuten et stykke av fehagen: Overslåtten m. v.
 
Wern hadde tenkt legge an odelsak mot stefaren, men fant at garden ble for dyr for ham.
 
Erics og Inger sin føderådskontrakt av 29/8 tinglyst 11.12.1829
{| class="wikitable"
|'''1802 Skattekommisjon'''
 
Flagstad vestre No. 49
 
Selveier gods 5 huder
 
Skyld: 5 huder): 2 Skippund 10 Lispund
 
Oppsitter: Erich Ansteensen
 
Ansatt verdi: 3000 riksdaler
 
Bruks avgift: 11 riksdaler 66 skilling
 
Matrikkel avg.: 11 riksdaler 66 skilling
|}
 
 
'''1795'''
 
Krigskommisar Hetting la an sak mot Erich i 1795 til gardens fravikelse. Hetting påberopte seg en gjenkjøpsrett som Grønbech hadde forbeholdt seg ved salget i 1727. 8.2.1796 ble bl.a. fremlagt Grønbechs egenhendige avståelse for all returrett på garden av 11.4.1733. Men dette dokument var ikke tinglest og ektheten ble benektet at Grønbech hadde vært forfatter av den «omrørte Lommeseddel».
 
Det falt dom i saken 13.5.1796. Retten godtok den nevnte fraskrivelse. Skjøtene på garden av 1733 ble dessuten tinglest uten innsigelse fra Grønbech.
 
Erich ble kjent fri for tiltale. Omkostningene ble opphevet.
 
 
'''1806'''
 
'''Ole Johansen Høybye''', korporal, bror til Peder Åltomten gift med Olive Erichdatter.
 
Olive hadde fått skjøte 30.5.1806 mot 8000 riksdaler og betalte 400 rdr til broren Ansten for retten til garden.
 
Etter å være blitt gift med Ole betalte de for odelsretten 300 rdr til Wern, til Ole Sterud 200 rdr og til Peder Arnkvern 200 rdr.
 
Avkaldskjøtet ble dat. 18.4 og tinglyst 30.6.1807.
 
'''''Panteregister 1800 – 45 Fol 126'''''
 
''Vestre Flagstad''
 
''Skyld: 5 huder Joravgiftstakst: 3000 riksdaler''
 
''1807''
 
''Pladsen Skaalerud''
 
''Erik Anstænsen, kontrakt til Wern Olsen på en plass under''
 
''denne gard kaldet Skaalderud. Notert og tinglyst 30/6 – 1807''
 
 
('''1820)? - 1822'''
 
'''Erik Pedersen'''
 
Han kjøpte garden av overjeger Høyby’s konkursbo. Høybye skal ha bygget den første låve med
 
kjørebru over i røstet
 
Høybye bygget også en veg til Trehjørningen for egen regning 2,5 km og de spurte ham ikke mer.
 
 
'''1830'''
 
'''Ole'''
 
Ole forpaktet bort en del av garden i 3 år til Lars Bårdsen Tollersrud av Romedal mot avgift.
 
70 speciedaler i årlig avgift m. m.
 
2 år senere solgte Ole garden.
 
1836 var Ole gevaltiger i Kristiania
 
Lars Bårdsen var gift med Olive Olsdatter.
 
''Panteregister 1800-1845''
 
''Ole Johansen Høybye og hustru''
 
''Wern Olsen med flere Odels- eller Avkaldsskjøte til''
 
''ovennevnte O. J. H. + hustru på denne gard for 700 riksdaler.''
 
''Datert 18/4 – 1807, tgl. 30/6 – samme år.''
 
''1830''
 
''O. J. H. bortforpaktet garden i 1830 (til Kari B G(???) )''
 
''1832''
 
''Erik P. Gran''
 
''Skjøte fra Ole J. Høybye til E. P. G. for sum 2500 speciedaler.''
 
''1800 – 70''
 
 
''Har først nevnt pladsen Skaalerud. Deretter skjøte til E. Pedersen 1832 fra Ole Høyby.''
 
 
'''1832 – 62'''
 
'''Erik Pedersen Gran''' født 21.6.1777 på Gran i Vang
 
Han fikk skjøte 11.12 tgl. 12.12.1832 mot 2500 speciedaler.
 
I 1862 overlot han garden til en sønn.
 
Erik var 24.4.1830 gift med Pernille Gulbrandsdatter født på Sæli 19.1.1801 død 3.12.1870.
 
Erik døde 9.10.1862.
 
Barn:
 
1. Peder
 
2. Andreas f. 5.7.1833 Kjøpmann sist på Rena.
 
3. Gunerius f. 23.6.1836 Bryggerieier Hamar
 
Eriks far var bruker på Gran,
 
Gjorde konkurs, hadde 2 – 3 brødre som ble handverkere – snekkere i Vang
 
Peder Eriksen hadde Vendkvern noen år
 
Eiendommen har vært i samme slekt fra 1832 til 2023.
{| class="wikitable"
|'''1838 Matrikkel'''
 
Flakstad vestre – Gammel matrikkel nr. 49 L.nr.187
 
Skyld gammel: 2 Skippund 10 Lispund. Ny skyld: 15 riksdaler 1 ort 8 skilling (Erik Pedersen)
|}
 
 
'''1862 – 1910'''
 
'''Peder Eriksen''' født 15.1.1832
 
gift 26.8.1866 med Marie Nielsdatter Tommelstad født 22.12.1842 av foreldre Niels Olsen født på Hørsand i Romedal og Anne Torp, Løten.
 
Peder Eriksen fikk skjøte 18.7 tinglyst 20.9.1862 mot 3000 speciedaler og
 
føderåd til en 5 – årlig verdi av 400 spdr.
 
''Panteregister 1800-70''
 
''1862''
 
''Peder Eriksen Skjøte av 15/9 – 1862 fra Erik Pedersen til P. E. for sum 3000 speciedaler''
 
''Føderådsforskrivelse dat. 15/9 – 1862 tinglyst 20/9 – samme år fra P. E. til''
 
''Erik Pedersen og Pernille Gulbrandsdatter''
 
''Pant etter 2000 speciedaler.''
{| class="wikitable"
|1888
 
Flakstad vestre (Alm. skr: Flagstad)
 
Matrikkel skyld Urevidert: 15 riksdaler 1 ort 8 skilling
 
Revidert: 32 mark 77 øre (Peder Eriksen)
 
1903
 
Flakstad vestre Matrikkel skyld: 32 mark 77 øre (P. Flagstad)
 
I dag: 29,02 skyldmark (Peder Eriksen Flagstad)
|}
 
 
'''1910 – 1935'''
 
'''Erik Pedersen''' født 16.10.1870
 
Han var gift 27.11.1903 med Inger Hågensdatter Helstad Vang født 31.12.1873 av foreldre
 
H. Olsen Nashoug og Pauline Kristoffersdatter Rabstad.
 
Erik Pedersn overtok garden i 1910 etter foreldrene.
 
Tidligere hadde Erik Tronhus i Vang fra 1902 – 1910
 
Ved skyldelingsforretning 10.9.1910, tgl 20.9 samme år ble eiendommen Tronhusholmen fradelt Tronhus og kjøpt av eier av Flagstad vestre Erik Pedersen Flagstad. Denne eiendommen har senere fulgt Flagstad vestre, men er ikke sammenføyd.
 
 
'''1935 – 1970'''
 
'''Peder Eriksen Flagstad'''
 
Peder Eriksen Flagstad fikk skjøte dat. 30.10 tgl. 15.11.1935 fra Erik Flagstad’s hustru.
 
Pris kr. 40 000,- + føderåd til selger og hustru til 5 -årlig verdi kr. 1500,- Salget omfattet også Tronhusholmen.
 
Han er født 1906 gift 1936 med Lise Scherve.
 
Barn:
 
1. Erik
 
2. Inger
 
 
'''1970 - 2004'''
 
'''Erik Flagstad'''
 
Erik Flagstad(f. 27.3.1939) fikk skjøte 22.12.1970, tgl samme dag pådenne eiendom med seterrett og hus på Stangvolden i Vang almenning. For kr 450.000,- + kår til en årlig verdi kr 13.000,-. Løsøret var verdsatt til kr 220.000,-. Salget omfattet også Tronhusholmen.
 
7.1.1971 tinglyst ektepakt mellom Erik Flagstad og Gunlaug Helene Hørsand Flagstad om særeie.
 
 
'''2004 – dd'''
 
'''Peder Hørsand Flakstad'''
 
Peder Hørsand Flagstad overtok Flagstad 29.12.2004 mot et vederlag på kr 3.067.000,-. Beløpet gjelder denne registreringsenhetn m.fl
 
==Fradelte eiendommer==
Har først nevnt '''pladsen Skaalerud'''. Deretter skjøte til E. Pedersen 1832 fra Ole Høyby.
 
1862
 
Peder Eriksen Skjøte av 15.9.1862 fra Erik Pedersen til P. E. for sum 3000 speciedaler
 
Føderådsforskrivelse dat. 15.9.1862 tinglyst 20.9 – samme år fra Peder Eriksen til
 
Erik Pedersen og Pernille Gulbrandsdatter
 
Pant etter 2000 speciedaler.
 
1911
 
'''Broberg Gnr. 27 Bnr. 2''' av skyld 12 øre, i dag 0,12 skyldmark fraskilt Flakstad vestre 1911, og fikk forskjellige eiere inntil 1934 da eiendommen ved skjøte fra (???) Ole Chr. Pedersen og hustru gikk over til hovedbolet igjen Erik Flagstad.
 
1917
 
'''Granlund Gnr. 27 Bnr. 3''' av skyld 9 øre, i dag 0,09 skyldmark
 
Ved skylddelingsforretning av 1/6 – 1917 tg. 20/6 – samme år er denne eiendom utskilt fra 2 og 1 og gitt ovennevnte skyld.
 
Oppsitter: Johan Eriksen kjøpte eiendommen i 1917 og eier den fremdeles.
 
Men eiendommen har ikke allmenningsrett.
 
'''Sveen Gnr. 27 Bnr. 4'''
 
Ved skylddelingsforretning avholdt 7.6.1939, dagbokført 23.6 nr. 1508
 
grundbokført 28.6 samme år ble denne eiendom fraskilt Flakstad vestre og gitt en skyld av 100 mark.
 
== Jord, skog og husdyr ==
Flagstad ligger for en halv del av eiendommen i sollien og resten i baklien.
 
Garden ble i 1723 betegnet som litt tungbrukt. Jordarten var god.
 
1669 var engen temmelig god
 
1723 var det 62 lass høy
 
1825 hadde garden 60 mælinger slåtteland
 
1825 omtrent 145 mål åker
 
1943 Samlet jordbruksareal:
 
Dyrket jord 350 dekar
 
Annet jordbruksareal 140 dekar
 
Produktiv skog 335 dekar
 
1968 Norske gardsbruk 1968
 
Dyrket jord: 535 daa (sand og morene)
 
Annet areal: 90 daa
 
Prod. Skog: 255 daa
 
Skog
 
1669 part i sameieskog med Arnkværn og andre garder.
 
1723 var det ingen skog
 
1825 sommerhavn til 4 – 5 hester og 6 – 8 kuer
 
samt en del skog til brenne og gjerdefang.
 
Teglstensbrenning
 
1825 God anledning til å innsette kalkstensbrenner
 
Fiske
 
1825 Godt fiske i Flagstadelva
 
Utsæd og avling
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|27. 28. Flakstad vestre og østre. Udt. ''f£a`kksta.'' ― Flagestadt 1520. Flachestadt (nordre) HC. Flagstadt 1578. Flagstaa 1593. Flagsta 1604.1/1, 1/1. Flagstad 1669. Flagstad vestre og østre
|År
|Utsæd Tønner
|Avling Tønner
|-
|1661
|9
|42 ½
|-
|1669
|13 ¼
|60
|-
|1723
|14
|63 1/3
|-
|1825
|35
|275
|}
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd:


1723.
½ tønne rug, 7 tønner bygg, 3 tønner blandkorn. 3 tønner hvete og ½ tønne erter.


De ældste Skriftformer tyde paa en anden Oprindelse her end ved Flakstad i Nes Rom. (Bd. II S. 341), der opr. har havt t istedetfor k og sandsynlig har lydt Flatarstaðir. Vi have endnu en Elv Flaga eller Fløga i Vaaler i Solør (skal udtales med Enstavelsestone), og af det samme Elvenavn
Av lin avlet vel 1 3/4 bismerpund 


kan ogsaa Flagestad paa Lesje og Flage paa Voss forklares. Har man ogsaa her dette Elvenavn, kan den opr. Form have været Flagarstaðir. Man kan ogsaa tænke paa samme Oprindelse som ved Flakestad i Vaaler Sml.
1661 Kvernhus blir nevnt også i 1661 - 69


(Bd. I S. 361).
1723 Kvernstue, men ingen kvern.
 
1825 Møllebruk var det god anledning til å innrette etter anførsel 1825
 
Besetning
{| class="wikitable"
|År
|Hester
|Storfe
|Svin
|Sauer
|Bukker
|Geiter
|Høner
|Ost
|-
|1658
|5
|30
|6
|12
|2
|
|
|
|-
|1669
|4
|22
|
|
|
|14
|
|Snaut 15 bismerpund
|-
|1723
|5
|23
|
|12
|
|
|
|
|-
|1783
|3 + 4 føll
|26
|8
|11
|
|
|
|
|-
|1825
|9 – 10
|40
|
|
|
|
|
|
|-
|1943
|6
|35 + 2 okser + 7 kviger
|150
|
|
|
|50
|
|}
|}
Garden hadde kvarterhest til 1940


== Eiendommens grenser ==
1934


==Bygninger==
Areal:
 
Dyrket 400 mål
 
Havn og skog 600 mål hvor Holmen og Hagen 200 mål
 
Peder Eriksen 1862 – 1910 har dyrket ca. det halve.
 
1934
 
Besetning
 
45 båser og binger, 7 hester, 150 høner, 200 griser skal bli.
 
Avling
 
250 lass høy
 
200 mål åker til korn og rotfrukter, derav
 
60 mål poteter, 240 hl utsæd, 40 hl i avling pr. mål ''(60 x 40 =2400 hl avling, 10 fold)''
 
20 mål rotfrukter, 120 hl i avling pr mål
 
120 mål korn, utsæd 25 kg, avling 250 kg per mål
 
1964
 
525 mål dyrket jord.
 
265 mål skog
 
1100 griser
 
Hage: 2 mål med 35 epletrær, 1 mål nyanlagt
 
Jordsmonn: Kalkstenjord og slamjord. Vesentlig grus under litt myr. Litt leire.
 
Fiskeslåe – bekk – fiskebygning, fikk mye især om våren.
 
Ættegard fra 1820
 
Navn: Driftsløkka
 
hvor folk la seg til med driften ved den gamle Kongsvegen. Folk møtte opp og kjøpte dyr.
 
Lignende løkker skal det ha vært på Imerslund nedre.
 
Flakstad vestre opplevde tidligere stadige oversvømmelser fra Flakstadelva på begge sider. Elva er nå regulert.
 
På «Gardskart» er det i 2023 oppgitt et areal på 600 daa fulldyrket jord og annet areal på 84 daa for gnr 27/1. I tillegg er det et areal på 148 daa fulldyrket og ca 20 daa annet areal på gnr 247/3 Tronhusholmene som er arealet mellom Flagstadelva og E6.
 
== Bygninger ==
1727 til 1795 ble alle hus bygget opp på nytt.
 
I fordums tid hadde her bl.a. stått en stue som var gammel og skrøpelig. Tilbake sto det bare et stabbur eller stolpebod.
 
11/8 - 1825 ble husene taksert for 800 speciedaler.
 
1830 Hovedbygningen med «tokammeret» - kalt.
 
Stall med låve over samme.
 
Stuen ved den gamle Flagstad-brua
 
1943 Våningshus bygget ca. 1750 utvidet 1880 restaurert 1936.
 
[[Drengestue]] bygget 1926. Låve, stall og fjøs 1918. Stabbur 1750
 
1964 Hovedbygning ca. 1750. Stabbur ca. 1730. Driftsbygning 1918.
 
Drengestue 1920. Potetbu1929. Grishus 1934. Garasje 1942.
 
1934 Bygninger:
 
1. Hovedbygninger tilbygget nordre fløy ca. 1880
 
2. Bryggerhus med drengestue ny. Det gamle bryggerhus brendte i 1924
 
3. Låve med fjøs, stall og hønsehus i vinkelbygning fra 1918
 
4. Stabbur omgjort i 1804 og flyttet i 1916
 
5. Vedskåle og vognskjul
 
6. Potetbu 1929
 
7. Grishus 1934
 
8. Smie
 
Revet:
 
Føderådsbygning
 
2 gamle låver - Fjøs og stall-låve oppsatt av Høybye – 2 treskelåver
 
Badstue
 
Smie
 
 
Norske gardsbruk 1968 har følgende opplysninger om hus:
 
Våningshus bygget omkring 1750, restaurert 1936 og 1960
 
Drengestue bygget 1926
 
Driftsbygning bygget 1918
 
Stabbur bygget 1750
 
Garasjer bygget 1946
 
Føderådsbolig bygget1968


==Brukere/eiere==
==Brukere/eiere==
Se foreløpig kapittel Gardshistorie


== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
Linje 82: Linje 1 035:


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
Husmenn:
1723 var det 2 husmannsplasser hvor det til sammen ble
sådd 2 skjepper korn.
1801 var det 3 husmenn med jord.
Opplysinger fra 1934?
Husmannsplasser
1. Bekken ca. 20 dekar - 2 kuer
2. Nymoen ca. 20 dekar – 2 kuer
2 inderstboliger med jord – herav Skålerud som visstnok har
vært husmannsplass.
Husmannsplassene Rønningen og Bekken er nedlagt og jorda tillagt garden. Sveen er solgt
==Sætrer==
I matrikkelen fra 1668-69 er det oppgitt at Ole Flagstad Vestre har seter på Nyebue seter. Det kunne her avles 2 lass høy. Det er senere gitt følgende opplysninger:


==Setre==
1723 var seterhavnen måtelig


==Litteratur og kilder==
1771 ble det på seterløkken avlet 2 lass høy


{{Bygdebok for Vang}}
1825 godt seterbol
 
På et tidspunkt har garden fått flyttet sæterretten til Stangvolden sæter. Vi vet ikke når det skjedde. I oversikten i Vang almennings jubileumsbok fra 1949  er det oppgitt at Flagstad har ei seterløkke på Stangvolden på 12,80 daa. I bygdebokkladden er det oppgitt at denne var i bruk til 1910.
 
== Eksterne kilder ==
<references />{{Bygdebok for Vang}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 703

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1902761...2362781»