Skribenter
95 727
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Endret ektefelle til Jakob da det viser seg at det var feil) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 258: | Linje 258: | ||
I 1956 ble vannverket solgt til Vang kommune. Det var drift her fram til 1987. Høydebassenget er fortsatt i bruk. | I 1956 ble vannverket solgt til Vang kommune. Det var drift her fram til 1987. Høydebassenget er fortsatt i bruk. | ||
I Ole Christensens tid som bruker skjedde det mye med driftsbygningene på garden; låve, fjøs, grisehus og drengestue ble alle bygd nye i årene mellom 1879 og 1893. Han hadde ferding til Trysil med høy, havre. Ole var bruker av Narmo vestre i hele 36 år, fra 1875 til 1911. Da var han blitt 71 år, og tiden var kommet til å levere garden til neste generasjon. | I Ole Christensens tid som bruker skjedde det mye med driftsbygningene på garden; låve, fjøs, grisehus og [[drengestue]] ble alle bygd nye i årene mellom 1879 og 1893. Han hadde ferding til Trysil med høy, havre. Ole var bruker av Narmo vestre i hele 36 år, fra 1875 til 1911. Da var han blitt 71 år, og tiden var kommet til å levere garden til neste generasjon. | ||
| Linje 717: | Linje 717: | ||
4. '''''Inger''''', f. 1754 Narmo, d. Mars 1755 pige 11 uker Narmo. | 4. '''''Inger''''', f. 1754 Narmo, d. Mars 1755 pige 11 uker Narmo. | ||
5. '''''Jakob''''', f. 1755 Narmo. | 5. '''''Jakob''''', f. 1755 Narmo. Han giftet seg med Pernille Jensdatter , 4. januar 1799 Vang, f. 1769 Skramstadeie, Vang (datter av Jens Embretsen og Siri Kristoffersdatter f. Skramstadeie). I 1808 til 1810 finner vi familien på [[Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41)|Berg]], deretter på Stor Ingeberg. | ||
6. '''''Pernille''''', f. 1758 Narmo vestre, d. 1759, gravlagt 6. mai 1759 pige 1 år 3 uker Narmo. | 6. '''''Pernille''''', f. 1758 Narmo vestre, d. 1759, gravlagt 6. mai 1759 pige 1 år 3 uker Narmo. | ||
| Linje 864: | Linje 864: | ||
I 1740-årene finner vi at det bodde folk i Nerstuen under Narmo vestre.<br> | I 1740-årene finner vi at det bodde folk i Nerstuen under Narmo vestre.<br> | ||
1773 har vi opplysninger om folk som bodde på østre Narmoeie, men vi vet ikke hvilken plass dette var. De tidligste husmannsplassene ble ofte kalt -eie i skriftlige kilder, men disse kan likevel godt være en av de kjente plassene.<br> | 1773 har vi opplysninger om folk som bodde på østre Narmoeie, men vi vet ikke hvilken plass dette var. De tidligste husmannsplassene ble ofte kalt -eie i skriftlige kilder, men disse kan likevel godt være en av de kjente plassene.<br> | ||
I folketellinga fra 1801 oppgis det to husmannsplasser under Narmo vestre. Noen navn er ikke oppført på plassene.<br> | |||
På et kart fra 1820 er det plassert to stuer som kalles Narmostuer. Den nederste er godt kjent, det er Nerstuen, navnet tilsier at det også fantes en øvre Narmostue.<br> | På et kart fra 1820 er det plassert to stuer som kalles Narmostuer. Den nederste er godt kjent, det er Nerstuen, navnet tilsier at det også fantes en øvre Narmostue.<br> | ||