276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Vettre | | navn = Vettre | ||
| bilde = | | bilde = No-nb digibok 2013091708024 0304 1.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Søndre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917. | ||
| altnavn = Wettre (også brukt som slektsnavn) | | altnavn = Wettre (også brukt som slektsnavn) | ||
| førstnevnt = 1617 | | førstnevnt = 1617 | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| gateadr = | | gateadr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0304 1.jpg|Søndre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}</includeonly> | |||
'''[[Vettre (gård i Asker)|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (Asker)|strøket Vettre]]. | |||
Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet. | |||
Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.</onlyinclude> | |||
== Søndre Vettre == | == Søndre Vettre == | ||
Gnr. 58/1, [[L. P. Wettres vei]] 20. Lars Persøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Hans sønn Bartolomeus (uttalt bartemeis!) sendte 58 tonn kalk til Samsø i Danmark i 1733. Han ga Krillås til datteren Marte og hennes mann Anders Iversøn. Ellef Eriksøn fra Åby overtok Søndre Vettre i 1753, og siden har bruket vært i eid og drevet av hans etterslekt. Gårdstunet skal være flyttet dit nå ligger av Halvor Larsen (1734–1821). Hans sønn Ellef skilte ut bruksnr. 58/2 til datteren Anne Marie i 1835. Hans Ellef Wettre har eid bruksnr. 58/1 siden 1983. Han var leder i Akershus Bondelag 1993–2000 og nestleder i Norges Bondelag 2000–06. Hovedbygningen skal være fra flyttingen av tunet i annen halvdel av 1700-tallet, sidebygning fra 1800-tallet, driftsbygning og stabbur fra ca. 1870. | Gnr. 58/1, [[L. P. Wettres vei]] 20. Lars Persøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Hans sønn Bartolomeus (uttalt bartemeis!) sendte 58 tonn kalk til Samsø i Danmark i 1733. Han ga Krillås til datteren Marte og hennes mann Anders Iversøn. Ellef Eriksøn fra [[Åby (gård i Asker)|Åby]] overtok Søndre Vettre i 1753, og siden har bruket vært i eid og drevet av hans etterslekt. Gårdstunet skal være flyttet dit nå ligger av Halvor Larsen (1734–1821). Hans sønn Ellef skilte ut bruksnr. 58/2 til datteren Anne Marie i 1835. Hans Ellef Wettre har eid bruksnr. 58/1 siden 1983. Han var leder i Akershus Bondelag 1993–2000 og nestleder i Norges Bondelag 2000–06. Hovedbygningen skal være fra flyttingen av tunet i annen halvdel av 1700-tallet, sidebygning fra 1800-tallet, driftsbygning og stabbur fra ca. 1870. | ||
I 1826 hadde bruket 220 dekar innmark, 2 hester, 9 storfe og 10 småfe. I 1939 163 dekar dyrket jord, 3 hester, 18 storfe og 5 griser. | I 1826 hadde bruket 220 dekar innmark, 2 hester, 9 storfe og 10 småfe. I 1939 163 dekar dyrket jord, 3 hester, 18 storfe og 5 griser. | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
== Nordre Vettre == | == Nordre Vettre == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0308 1.jpg|Nordre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}} | |||
Gnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk gnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk gnr. 58/10 i 1822 og hadde det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte bruket i 1860. Sønnen [[Lars Pettersen Wettre]], som var ligningssjef i Asker 1909–41 og bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre. Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket. Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut. | Gnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk gnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk gnr. 58/10 i 1822 og hadde det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte bruket i 1860. Sønnen [[Lars Pettersen Wettre]], som var ligningssjef i Asker 1909–41 og bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre. Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket. Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut. | ||
| Linje 53: | Linje 56: | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22883@5196=on ''Norske Gaardnavne''] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22883@5196=on ''Norske Gaardnavne''] | ||
*{{folketelling|bf01058218000545|Wettre|1801|Asker prestegjeld}} | *{{folketelling|bf01058218000545|Wettre|1801|Asker prestegjeld}} | ||
== Videre lesing == | |||
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 290-297. | |||
{{artikkelkoord|59.82550399922112|N|10.474087240722637|Ø}} | {{artikkelkoord|59.82550399922112|N|10.474087240722637|Ø}} | ||
{{AB-leksikon}} | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Risenga (Asker)]] | |||