Vettre (gård i Asker)

Vettre
Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Alt. navn:	Wettre (også brukt som slektsnavn)
Først nevnt:	1617
Sted:	Vettre
Fylke:	Akershus
Kommune:	Asker kommune
Gnr.:	58

Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.

Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.

Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.

Søndre Vettre

Gnr. 58/1, L. P. Wettres vei 20. Lars Persøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Hans sønn Bartolomeus (uttalt bartemeis!) sendte 58 tonn kalk til Samsø i Danmark i 1733. Han ga Krillås til datteren Marte og hennes mann Anders Iversøn. Ellef Eriksøn fra Åby overtok Søndre Vettre i 1753, og siden har bruket vært i eid og drevet av hans etterslekt. Gårdstunet skal være flyttet dit nå ligger av Halvor Larsen (1734–1821). Hans sønn Ellef skilte ut bruksnr. 58/2 til datteren Anne Marie i 1835. Hans Ellef Wettre har eid bruksnr. 58/1 siden 1983. Han var leder i Akershus Bondelag 1993–2000 og nestleder i Norges Bondelag 2000–06. Hovedbygningen skal være fra flyttingen av tunet i annen halvdel av 1700-tallet, sidebygning fra 1800-tallet, driftsbygning og stabbur fra ca. 1870.

I 1826 hadde bruket 220 dekar innmark, 2 hester, 9 storfe og 10 småfe. I 1939 163 dekar dyrket jord, 3 hester, 18 storfe og 5 griser.

Vestre Vettre

Gnr. 58/2, L. P. Wettres vei 32, utskilt fra bruksnr. 58/1 i 1835 til Anne Marie Ellefsdatter Wettre og mannen Gulbrand Engebretsen fra Follum på Ringerike. Deres etterkommere har hatt bruket siden. Sønnen Martin G. Wettre ble en av bygdas mest kjente menn (se Øvre Båstad). Eiere siden 1991 er Jørn og Siri Bakken Myking. Våningshuset er fra 1835, ombygd i 1895.

I 1939 hadde bruket 74 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 3 griser.

Nordre Vettre

Nordre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Gnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk gnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk gnr. 58/10 i 1822 og hadde det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte bruket i 1860. Sønnen Lars Pettersen Wettre, som var ligningssjef i Asker 1909–41 og bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre. Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket. Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut.

I 1826 hadde bruket 94 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe. I 1939: 80 dekar dyrket jord (utleid til bnr. 1).

Østre Vettre

Gnr. 58/21, Vettrebukta 9, ble utskilt fra gnr. 58/10 i 1807 til Jon Larsen (1779–1852). Etter ham ble bruket delt og en del siden solgt tilbake til Lars Pettersen Wettre på gnr. 58/10. Resten eide Jon Larsens svigersønn Kristian Jocumsen Åby. Han overlot bruket til sin datter Lina, gift med smeden Klemet Pedersen fra Modum, som også drev som fisker. Deres sønn Martin solgte til grosserer Alf Boy fra Oslo, og gårdsdriften opphørte.

I 1826 hadde bruket 106 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe.

Husmanns- og strandsitterplasser under Vettre

• Vettrehagen (første gang registrert 1758)
• Brustua (1826)
• Vettrebukta (1835)
• Støa (1835)

Kilder og litteratur

• Norske Gaardnavne
• Wettre i folketelling 1801 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet

Videre lesing

• Torgersen, Halvard: Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie, Kristiania 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 290-297.