Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
retter lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(retter lenke) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten». | '''[[Vevegrenda]]''' på [[Toten]] var et område der en stor del av kvinnene dreiv med veving for salg. Begrepet ble sannsynligvis funnet opp av bygdebokforfatter [[Kristian Tollersrud]]. I omtalen av den kvinnelige [[husflid]]en på Toten (1952) skriver han at «Det er således en sammenhengende strekning fra [[Skreia]], øvre del av [[Lensbygda]] og utover [[Kolbu]] en kan kalle 'vevegrenda' på Toten». | ||
[[Heimeindustri|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius | [[Heimeindustri|Heimeindustrien]] i Vevegrenda var organisert i et [[Forlagssystemet|forlagssystem]]. Alt i 1820-åra ble det solgt vadmel fra Toten til kjøpmenn i [[Christiania]]. Etter hvert ble firmaet [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius]] en av de største kjøperne. Også til markedene, som [[Grundsetmartn]], hadde totningene med seg vadmel. Da bomulla kom i bruk, begynte Toten-damene å veve bomullsverken, som de farga brun. Slik verken, som var stripete eller rutete, ble ofte kalt ''totenverken''. | ||
Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.» | Noe før 1900 begynte gardinvevinga å ta seg opp, og ifølge Tollersrud sto den på toppen i åra rundt [[første verdenskrig]]. I «nesten hvert hus var 2-3 vevstoler i gang, og kvinnfolk, unger og gamle var opptatt med å spole, renne og veve gardiner». De fleste var tilknytta lokale landhandlere, som [[Haug-butikken (Østre Toten)|H. J. Hveem]] på [[Kapp]] og [[Narumsgården (Lena)|Joh. Narum]] på [[Lena]]. Disse to kjøpmennene skal hver ha hatt 100 vevekoner, som tok imot garn og leverte tilbake gardinvev. «Aldri var det slikt liv i butikken som når flokker av vevekoner oppe fra Skreia og Lensbygda kom med gardinbunkene sine og for å hente nye garnpakker.» | ||