Victoria terrasse: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(satt inn bilde)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg |Victoria terrasse i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre|Victoria terrasse Oslo 2014.jpg |Victoria terrasse i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins Gustav (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.
'''[[Victoria terrasse]]''' er ei gate og et bygningskompleks i [[Vika (Oslo)|Vika]] i [[Oslo sentrum]]. Bygningen ble reist i [[1880-åra]] som leiegård. Hovedarkitekt var [[Henrik Thrap-Meyer]].  


I [[1913]] ble den tatt over av staten, som brukte den til politi- og departementskontorer. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og bygde der fra [[1961]] til [[1963]]. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for Statsbygg under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.
== Historie ==
Bygningsmassen fikk navn etter kona til den svensk-norske kronprins Gustav (1858-1950), [[Victoria av Baden]] (1862-1930). Fra 1891 til 1895 bodde [[Henrik Ibsen]] i førsteetasje i sydkvartalet, og deler av interiøret er bevart, blant annet spisestuen.
 
I [[1913]] ble den tatt over av staten, som brukte den til politi- og departementskontorer. I april [[1940]] tok det tyske [[Sipo]] over bygningen, og brukte den som sitt hovedkvarter. I [[1955]] brant det i bygningen, som fikk store skader. [[Utenriksdepartementet]] tok over tomta, og et nytt tilbygg mot 7. juniplassen ble oppført i 1962, tegnet av arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]]. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944. UD har fortsatt sine kontorer der. Nasjonalbiblioteket hadde lokaler i sydkvartalet fra 2003-2005 som inntil da stod tomt, og har siden vært kontorer for Statsbygg under byggingen av nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.


==Under andre verdenskrig==
==Under andre verdenskrig==
Skribenter
95 088

redigeringer