Skribenter
95 532
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Portrett av Quisling, tatt under krigen}} | {{thumb|Vidkun Quisling.png|Portrett av Quisling, tatt under krigen.|[[Justismuseet]]}} | ||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 183-2004-1001-500, Vidkun Quisling, Autogramm schreibend.jpg|Quisling gir en autograf i 1943|Ukjent}} | {{thumb|Bundesarchiv Bild 183-2004-1001-500, Vidkun Quisling, Autogramm schreibend.jpg|Quisling gir en autograf i 1943|Ukjent}} | ||
'''[[Vidkun Quisling|Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling]]''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten. | '''[[Vidkun Quisling|Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling]]''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten. | ||
Quisling startet sin karriere ved den norske | Quisling startet sin karriere ved den norske [[legasjon]]en i Moskva, og arbeidet så på nødhjelpsprosjekter sammen med [[Fridtjof Nansen]]. I [[1931]] ble han [[Forsvarsdepartementet|forsvarsminister]] for [[Bondepartiet]], og satt fra 12. mai 1931 gjennom regjeringene [[Peder Kolstads regjering|Kolstad]] og [[Jens Hundseids regjering|Hundseid]] fram til 3. mars [[1933]]. Den [[13. mai]] det året stiftet han partiet det [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] partiet [[Nasjonal Samling]] sammen med [[Johan Bernhard Hjort]]. | ||
Under [[angrepet på Norge 1940|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt. | Under [[angrepet på Norge 1940|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt. | ||
| Linje 108: | Linje 108: | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
Saken mot Quisling var blant de første som ble ført for retten. Den 26. mai møtte han i forhørsretten, der han blant annet måtte fortelle om møtet med Hitler i 1939. Han ble naturligvis sittende i varetekt gjennom sommeren | Saken mot Quisling var blant de første som ble ført for retten. Den 26. mai møtte han i forhørsretten, der han blant annet måtte fortelle om møtet med Hitler i 1939. Han ble naturligvis sittende i varetekt gjennom sommeren i en celle på toppen i [[Kronprinsens kruttårn]] i [[Akershus landsfengsel]]. Den 20. august 1945 begynte hovedforhandlingene. Lagretten – den gang var det slik at alvorlige straffesaker gikk direkte til lagmannsretten – ble satt i storsalen i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], med [[Erik Solem]] som lagmann. Forhandlingene varte i ti dager. | ||
Den 10. september 1945 ble Quisling dømt til døden. Dommen inkluderte også forhold som knapt hadde vært nevnt i retten, og som ikke var nevnt i tiltalen. Dette kan man undre seg noe over; de forholdene som var tatt opp var etter gjeldende lov mer enn nok til at dommen måtte bli slik. Den 13. oktober forkasta [[Høyesterett]] anken, og 23. oktober avslo [[Kongen i statsråd]] hans benådingssøknad. Klokka 02:40 den 24. oktober 1945 ble Quisling henretta ved skyting på [[Akershus festning]]. | Quisling og hans forsvarer [[Henrik Bergh]] fikk legge fram sine argumenter, og begge sider førte vitner. Et underlig og uheldig forhold var at Quisling under rettsforhandlingene ble underlagt en del nevrologiske prøver som var svært smertefulle. Det er ingen grunn til å tro at det gikk ut over hans forsvar, men disse prøvene var en krenkelse av hans rettigheter. | ||
Den 10. september 1945 ble Quisling dømt til døden. Dommen inkluderte også forhold som knapt hadde vært nevnt i retten, og som ikke var nevnt i tiltalen. Dette kan man undre seg noe over; de forholdene som var tatt opp var etter gjeldende lov mer enn nok til at dommen måtte bli slik. Etter at dommen falt ble Quisling overført til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]]. Den 13. oktober forkasta [[Høyesterett]] anken, og 23. oktober avslo [[Kongen i statsråd]] hans benådingssøknad. Klokka 02:40 den 24. oktober 1945 ble Quisling henretta ved skyting på [[Akershus festning]]. | |||
Maria Quisling ble arrestert i mai 1945, men ble løslatt med en gang. Hun ble ikke satt under tiltale. Etter krigen ble hun boende i leiligheten i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 i Oslo fram til hun flyttet på aldershjem to år før sin død i 1980. | Maria Quisling ble arrestert i mai 1945, men ble løslatt med en gang. Hun ble ikke satt under tiltale. Etter krigen ble hun boende i leiligheten i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 i Oslo fram til hun flyttet på aldershjem to år før sin død i 1980. | ||
| Linje 140: | Linje 142: | ||
*[https://youtu.be/yOQOT3axaPs?t=17 Fra rettssaken i 1945] | *[https://youtu.be/yOQOT3axaPs?t=17 Fra rettssaken i 1945] | ||
*[https://tv.nrk.no/serie/vidkun-quisling-et-liv-en-rettssak NRK-serien Vidkun Quisling: et liv - en rettssak] | *[https://tv.nrk.no/serie/vidkun-quisling-et-liv-en-rettssak NRK-serien Vidkun Quisling: et liv - en rettssak] | ||
{{DEFAULTSORT:Quisling, Vidkun}} | {{DEFAULTSORT:Quisling, Vidkun}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fyresdal kommune]] | [[Kategori:Fyresdal kommune]] | ||