Skribenter
95 722
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 108: | Linje 108: | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
Saken mot Quisling var blant de første som ble ført for retten. Den 26. mai møtte han i forhørsretten, der han blant annet måtte fortelle om møtet med Hitler i 1939. Han ble naturligvis sittende i varetekt gjennom sommeren | Saken mot Quisling var blant de første som ble ført for retten. Den 26. mai møtte han i forhørsretten, der han blant annet måtte fortelle om møtet med Hitler i 1939. Han ble naturligvis sittende i varetekt gjennom sommeren i en celle på toppen i [[Kronprinsens kruttårn]] i [[Akershus landsfengsel]]. Den 20. august 1945 begynte hovedforhandlingene. Lagretten – den gang var det slik at alvorlige straffesaker gikk direkte til lagmannsretten – ble satt i storsalen i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]], med [[Erik Solem]] som lagmann. Forhandlingene varte i ti dager. | ||
Quisling og hans forsvarer [[Henrik Bergh]] fikk legge fram sine argumenter, og begge sider førte vitner. Et underlig og uheldig forhold var at Quisling under rettsforhandlingene ble underlagt en del nevrologiske prøver som var svært smertefulle. Det er ingen grunn til å tro at det gikk ut over hans forsvar, men disse prøvene var en krenkelse av hans rettigheter. | Quisling og hans forsvarer [[Henrik Bergh]] fikk legge fram sine argumenter, og begge sider førte vitner. Et underlig og uheldig forhold var at Quisling under rettsforhandlingene ble underlagt en del nevrologiske prøver som var svært smertefulle. Det er ingen grunn til å tro at det gikk ut over hans forsvar, men disse prøvene var en krenkelse av hans rettigheter. | ||
Den 10. september 1945 ble Quisling dømt til døden. Dommen inkluderte også forhold som knapt hadde vært nevnt i retten, og som ikke var nevnt i tiltalen. Dette kan man undre seg noe over; de forholdene som var tatt opp var etter gjeldende lov mer enn nok til at dommen måtte bli slik. Den 13. oktober forkasta [[Høyesterett]] anken, og 23. oktober avslo [[Kongen i statsråd]] hans benådingssøknad. Klokka 02:40 den 24. oktober 1945 ble Quisling henretta ved skyting på [[Akershus festning]]. | Den 10. september 1945 ble Quisling dømt til døden. Dommen inkluderte også forhold som knapt hadde vært nevnt i retten, og som ikke var nevnt i tiltalen. Dette kan man undre seg noe over; de forholdene som var tatt opp var etter gjeldende lov mer enn nok til at dommen måtte bli slik. Etter at dommen falt ble Quisling overført til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]]. Den 13. oktober forkasta [[Høyesterett]] anken, og 23. oktober avslo [[Kongen i statsråd]] hans benådingssøknad. Klokka 02:40 den 24. oktober 1945 ble Quisling henretta ved skyting på [[Akershus festning]]. | ||
Maria Quisling ble arrestert i mai 1945, men ble løslatt med en gang. Hun ble ikke satt under tiltale. Etter krigen ble hun boende i leiligheten i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 i Oslo fram til hun flyttet på aldershjem to år før sin død i 1980. | Maria Quisling ble arrestert i mai 1945, men ble løslatt med en gang. Hun ble ikke satt under tiltale. Etter krigen ble hun boende i leiligheten i [[Erling Skjalgssons gate (Oslo)|Erling Skjalgssons gate]] 26 i Oslo fram til hun flyttet på aldershjem to år før sin død i 1980. | ||