Vigsnes Kobberverk

Vigsnes Kobberverk, opprinnelig Vigsnæs Kobberværk var et kobberverk som ble startet av det franskeide selskapet Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes i 1866 på nordvestsiden av Karmøy. Kobberverket omfattet Gamle Vigsnes gruve og Rødklev gruve. Samlet produserte kobberverket fire millioner tonn råmalm inntil driften ble innstilt 1972.

Bilde som skal være fra verket.

Gamle Vigsnes gruve ble drevet i årene 1866–1894 til et dyp av 732 meter, og produserte 1,4 millioner tonn kis med 1,6 prosent kobber. I Rødklev gruve ble det produsert cirka 2,6 millioner tonn malm med 0,8 prosent kobber og 1,7 prosent sink.

På slutten av 1800-tallet var kobberverket landets største bergverk og blant de største kobberverkene i Nord-Europa. Verket stod for 70 % av Norges eksport og på det travleste arbeidet 750 personer i gruvene mens 3000 var bosatt på Vigsnes.

Fra 1912 overtok Vigsnes Kobberverk A/S driften fram til nedleggelsen i 1972. A/S Sydvaranger drev deretter undersøkelsesarbeider fra, til 1976, men det ble ikke funnet drivverdige reserver.

Kobber fra Vigsnes skal ha blitt brukt til Frihetsstatuen i New York.

Kildere


Koordinater: 59.35252° N 5.22282° Ø