147
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(tillegg) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Viken ble etterhvert definert som tingkretsen for [[Borgertinget]], det vil si fylkene [[Vestfold (historisk fylke)|Vestfold]], [[Vingulmark]] og [[Ranafylke]]. Dette området gikk fra Rygjarbit til [[Gøta elv]]. Av kaupanger i området fant man [[Skien]], [[Tunsberg]], [[Oslo]], [[Borg]] og [[Konghelle]]. | Viken ble etterhvert definert som tingkretsen for [[Borgertinget]], det vil si fylkene [[Vestfold (historisk fylke)|Vestfold]], [[Vingulmark]] og [[Ranafylke]]. Dette området gikk fra Rygjarbit til [[Gøta elv]]. Av kaupanger i området fant man [[Skien]], [[Tunsberg]], [[Oslo]], [[Borg]] og [[Konghelle]]. | ||
Viken lagdømme strakk seg fra Gøtaelv i sør til Svinesund og ble betjent av | Viken lagdømme strakk seg fra Gøtaelv i sør til Svinesund og ble betjent av Viken lagmann / Viken lagstol. I svensk tid ble Viken som navn på rettsområde først avskaffet på 1990-tallet. Den nordlige halvdel av Båhuslen het Viken (skrevet Vigen) hele perioden fra ca 1500 til ca 1700. I den nordlige halvdel av Båhuslen var det henholdsvis et fogderi og et sorenskriveri Nordviken og Sønderviken. | ||
Folk fra Viken ble fra 1300-tallet kalt vikverja, fra ca 1500 vikværing (vigværing). Dette folknavnet er gjengs talemåte på 1600- og 1700-tallet (inntil ca 1750) og folk fra den delen av Båhuslen som strekker seg fra Svinesund sør til Lysekil/Oddevall, altså fra den delen som het Viken i senere tid. | Folk fra Viken ble fra 1300-tallet kalt vikverja, fra ca 1500 vikværing (vigværing). Dette folknavnet er gjengs talemåte på 1600- og 1700-tallet (inntil ca 1750) og folk fra den delen av Båhuslen som strekker seg fra Svinesund sør til Lysekil/Oddevall, altså fra den delen som het Viken i senere tid. | ||