Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til FT 1920.)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
I 1801 bor den nest eldste av dem, Anders Eriksen (1755 – 1816) og Kari Hansdatter (1780 – 1853) som da var nygifte sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren døde samme år, og Anders og Erik tok over. Anders og Kari fikk tre døtre, Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt etter at hun hadde hatt et forhold til materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]]. Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)|Gropa]] som hun hadde fått i gave av Bech. Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen (1792 – 1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune|Eidskog]] som senere tok navnet Thore Gropa.  
I 1801 bor den nest eldste av dem, Anders Eriksen (1755 – 1816) og Kari Hansdatter (1780 – 1853) som da var nygifte sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren døde samme år, og Anders og Erik tok over. Anders og Kari fikk tre døtre, Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt etter at hun hadde hatt et forhold til materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]]. Kari flyttet til [[Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4)|Gropa]] som hun hadde fått i gave av Bech. Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen (1792 – 1855) fra Berger i [[Forside:Eidskog kommune|Eidskog]] som senere tok navnet Thore Gropa.  


En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.  
En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til [[Køia under Lier|Køien]], mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.  


Gulbrand giftet seg i 1830 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn i årene fram til 1851. Den eldste av dem som også het Gulbrand (1834 – 1901) tok over som ''”Husmand med Jord”'' etter foreldrene.  
Gulbrand giftet seg i 1830 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand i 1834, Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand, d. 1901 tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] etter foreldrene.  


Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ''”Føderaadskone”''. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.  
Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] rug, 2 skjepper bygg, 1¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og satt 2 tønner poteter.  


Gulbrand giftet seg i 1869 med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester.  
Gulbrand giftet seg i 1869 med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)|Mellandstorpet]], og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 [[Leksikon:Skålpund|skålpund]] gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester.  
Linje 30: Linje 30:
Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.  
Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.  


Den eldste av barna, Gunerius (1871 – 1898), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg i 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede i 1898, og ved folketellingen i 1900 er det faren, nå som ''”Jordbruger”,'' og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født i 1879 som er på Vildvangen. Ole hadde da et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og var foreldre til Gudrun som var født i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. Senere fikk de sønnen Sverre Olaf.  
Den eldste av barna, Gunerius (1871 – 1898), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg i 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede i 1898, og ved folketellingen i 1900 er det faren, nå som ”Jordbruger”, og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født i 1879 som er på Vildvangen. Ole har nå et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og fikk datteren Gudrun i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. I 1904 fikk de sønnen Sverre Olaf.  


Etter at denne familien hadde flyttet kom skomaker Ole Andreas Olsen (1877 – 1946) og Mina Olava Gulbrandsdatter (1880 – 1963) til Vildvangen. Han kom opprinnelig fra Holme i [[Setesdal|Setesda]]<nowiki/>l og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i [[Vinger kirke]], og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres førstefødt, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.
Etter at denne familien hadde flyttet kom skomaker Ole Andreas Olsen (1877 – 1946) og Mina Olava Gulbrandsdatter (1880 – 1963) til Vildvangen. Han kom opprinnelig fra Holme i [[Setesdal]] og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i [[Vinger kirke]], og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres førstefødt, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i [[Forside:Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.


Før folketellingen i 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge får det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.   
Før folketellingen i 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge får det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.   


Ved folketellingen i 1920 bor de fire yngste barna fortsatt i Vildvangen, Mina er husmor mens ''"Hele familien underholdes av manden som bor fast på Kongsvinger og er skomaker"''. Alle de fire døtrene døde i ung alder, Hilda Otilie av [[Tuberkulose|tæring]] i 1930.  
Ved folketellingen i 1920 bor de fire yngste barna fortsatt i Vildvangen, Mina er husmor mens "Hele familien underholdes av manden som bor fast på Kongsvinger og er skomaker". Alle de fire døtrene døde i ung alder, Hilda Otilie av [[Tuberkulose|tæring]] i 1930.  


Matrikkelutkastet av 1950:
Matrikkelutkastet av 1950:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|12
| 12
|Snare
|Snare
|0 mark 34 øre  
|0 mark 34 øre  
Linje 48: Linje 48:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 370''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=372}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 370. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=372}}
*{{Folketelling bosted land|pf01058240000703|Erik Andersen, Snaare|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01058240000703|Erik Andersen, Snaare|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039004568|Gulbrand Gulbrandsen, Snare|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039004568|Gulbrand Gulbrandsen, Snare|1865|Vinger prestegjeld|}}
Skribenter
21 223

redigeringer