Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vildvangen
Vildvangen under Snare Kongsvinger 1959.jpg
Vildvangen 1959.
Alt. navn: Wilvangen
Rydda: 1742
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 15
Bnr: 12
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Småbruket Vildvangen var opprinnelig en husmannsplass under Snare i tidligere Vinger kommune. Plassen fikk navnet etter han som ryddet den i 1742, Anders Eriksen Vildvang. 

Anders født 1694 og hustruen Ingeborg Larsdatter født 1684 hadde da fått en bevillingsseddel fra Hans Hansen på Snare nordre til å rydde seg en plass på en inngjerdet bråte i Snare-jordet. Hustømmer fikk de ta i gardens skog, og de to skulle få bruke plassen på livstid uten avgift, men etter deres død skulle den gå tilbake til garden.

Anders og Ingeborg hadde sønnen Erik Andersen født 1729 som i 1752 giftet seg med Eli Andersdatter (1727 – 1807) fra Snare, overtok likevel som husmannsfolk på Vildvangen etter hans foreldre, og i 1767 er de omtalt som Erich og Eli Wilvang da de var faddere for Olea Christine på naboplassen Snoka. Ekteparet fikk i årene fram til 1771 seks barn, de to yngste døde som spedbarn.

I 1801 bor den nest eldste av barna Anders Eriksen (1755 – 1816) og hustruen Kari Hansdatter (1780 – 1853) som hadde giftet seg året før, sammen med hans foreldre på Vildvangen. Faren Erik døde i 1801, og Anders og Kari tok over. Ekteparet fikk tre døtre: Eli i 1803, Ingeborg i 1807 og Karen Marthea i 1811. Anders og hans 25 år yngre kone ble skilt, og Kari flyttet til Gropa og giftet seg med Thore Hansen (1792 – 1855) fra Berger i Eidskog. Den nye ektemannen tok senere navnet Thore Gropa.

En av sønnene på Snare nordre, Gulbrand Gulbrandsen født i 1779 var i sitt første ekteskap gift men Olea Olsdatter fra Strengelsrud. De fikk sønnen Gulbrand (1804 – 1863) og datteren Maren i 1807. Kort tid etter siste fødsel døde Olea, og enkemannen giftet seg på nytt og flyttet til Køien, mens sønnen flyttet til Vildvangen og overtok der noen år etter Anders Eriksens død i 1816. Gulbrand Gulbrandsens etterkommere satt her til etter 1900.

Gulbrand giftet seg i 1832 med Eli Arnesdatter (1807 – 1887) og fikk fem barn: Gulbrand (1834 – 1901) , Eli i 1841, Karen i 1844 og tvillingene Arne og Maren i 1851. Den eldste av dem, Gulbrand tok over som husmann med jord etter foreldrene. Ved folketellingen i 1865 bor Gulbrand på Vildvangen sammen med sine tre søsken, Eli og tvillingene Arne og Maren, samt mora Eli som nå er ”Føderaadskone”. Gulbrand har også en 7 år gamle datter, Anne. På plassen hadde de 1 ku og 2 sauer. De hadde sådde ½ skjeppe rug, 2 skjepper bygg, 1¼ tønne blandkorn og satt 2 tønner poteter.

I 1869 giftet Gulbrand seg med Maren Olsdatter (1841 – 1899) fra Mellandstorpet, og i 1875 har de barna Gunerius og Ole, mens Gulbrands har datteren Lisabeth fra et tidligere forhold. Hans bror, Arne som nå er 24 år og deres mor bor fortsatt på Vildvangen. Dette året fødde de 2 kuer og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre, 2 skålpund gressfrø og satt 2 tønner poteter. I tillegg til å drive plassen livnærte Gulbrand seg som sagmester. Det skulle bli flere barn på Vildvangen. Året etter fikk de datteren Emma, så Ole i 1879 og tvillingene Emil og Albert i 1882 som begge døde samme år.

Den eldste av barna, Gunerius (1871 – 1898), overtok som husmann etter faren. Gunerius giftet seg i 1896 med Stina Margrethe Petersdatter Johannesen og fikk to sønner som begge døde i sitt første leveår. Selv døde Gunerius allerede i 1898, og ved folketellingen i 1900 er det faren, nå som ”Jordbruger”, og Gunerius sin yngste bror Ole Gulbrandsen født i 1879 som er på Vildvangen. Ole har nå et forhold til enken etter Gunerius, Stina Margrethe og fikk datteren Gudrun i september 1900. Gudrun døde i mai året etter. I 1904 fikk de sønnen Sverre Olaf.

Etter at denne familien hadde flyttet, kom skomaker Ole Andreas Olsen (1877 – 1946) og Mina Olava Gulbrandsdatter (1880 – 1963) til Vildvangen. Han kom opprinnelig fra Holme i Setesdal og var sønn av Ole Andreas Gasesen, og hun datter av Gulbrand Olsen og Olia Hansdatter på Snekkerbakken ved Holseter. De giftet seg i 1902 i Vinger kirke, og familien hadde ikke noe fast bosted de første årene. Deres førstefødt, Anna Ovidia, kom til verden på Snekkerbakken hos hennes foreldre kort etter giftemålet, sønnen Otto Gunvald i 1903 på Galterudenga i Sør-Odal og datteren Signe i 1908 på Stansberg under Hesbøl i Eidskog.

Før folketellingen i 1910 hadde Mina, Ole og de tre barna flyttet inn på Vildvangen som de da nylig hadde kjøpt, og brukte etter hvert Wilvangen som familienavn. Det var dårlige hus her da de overtok, men det varte ikke lenge før det var nye hus på bruket. Ole står oppført som gårdbruker og skomaker ved folketellingen, men det ble sagt at det var Olava med sin jernhelse som var gårdbrukeren mens Ole arbeidet sent og tidlig på skomakerverkstedet. De første årene på Vildvangen ble ungeflokken fordoblet med Olga Alette i 1911, Hans Alfred i 1914 og Hilda Otilie i 1918.

Ved folketellingen i 1920 bor de fire yngste barna fortsatt i Vildvangen, Mina er husmor mens "Hele familien underholdes av manden som bor fast på Kongsvinger og er skomaker". Alle de fire døtrene døde i ung alder, Hilda Otilie av tæring i 1930.

Matrikkelutkastet av 1950:

12 Snare 0 mark 34 øre   Ole Andr. Olsen

Sønnen Otto Wilvangen og hustruen Petra Bye (1907 – 2001) fra Grue overtok Vildvangen etter foreldrene hans, men de bosatte seg aldri her. I hele sin yrkekarriere arbeidet Otto som typograf i Kongsvinger, de første årene i avisen Hedemarkens Amstidende og senere i Glåmdalen. Otto døde i 1996 - dagen før han skulle ha fylt 93 år.

Kilder og litteratur