Køia under Lier

Køia
Restaurert og velholdt stall/fjøs fra 1948 i Køia. Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn:	Køien, Koia
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	24
Bnr:	Umatrikulert
Type:	Fritids- og helårsbolig (tidligere husmannsplass)

Kartet viser beliggenheten til Lierplassene Køia (Kaÿen i nordvest), Bergersrud, Olsrud, Liermoen (Moen) og Myrvold under Holer. Føskersjøen i nord og Sigernessjøen i sør. Alternativt kart, se Vestli. Kartverkets historiske arkiv (1800).

Køia er en tidligere husmannsplass under Lier i tidligere Vinger kommune. Plassen ligger på grunn som en gang har tilhørt både Tråstad søndre og Føsker.

Torkild Olsen født 1775 som sønn av Ole Eriksen og Berte Andersdatter på Børslungsæter nedre, og kona Inger Gudbrandsdatter født 1762 fra Kletta var husmannsfolk under Lier i 1801. De hadde giftet seg i 1786 og flyttet senere til Køia. Det første husværet her var ei jordkøie som Torkild og Inger må ha satt opp og tatt i bruk omkring 1798.

Inger druknet i Føskersjøen i 1803, og Torkild giftet seg på ny året etter med Olea Jonsdatter (1779 – 1831) fra Tollerud i Brandval og fikk datteren Karen Torkildsdatter (1805 – 1847) med henne. Da Torkild døde i 1808, giftet enka Olea seg så med enkemann Gulbrand Gulbrandsen fra Snare og ble fortsatt boende i Køia. Datteren Karen fikk selv en datter, Olia, her i 1830 med Erik Bergersen født 1802 fra Fagernes på Austmarka. Moren Olea døde i 1831, og etter dette var det stadig skifte av brukere her.

Finn Sollien betrakter tuftene etter jordkøia som ble tatt i bruk rundt 1798.

Foto: Per Tore Broen (2021).

I 1865 er det to familier i Køia: På den ene plassen er "Husmand med Jord" Erik Gustav Eriksson født 1833 fra Eds pastorat i Karlstad, Sverige og kona Dorthea Pedersdatter født 1832 fra Sæterbakken øvre i Brandval. De har fostersønnen Gunerius Gustavsen 7 år fra Eidskog. Husholdningen har 2 kyr og 3 sauer, hadde sådd ¼ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. Familien flyttet kort etter til Kongsvinger og deretter til Ramstad under Skyrud.

På den andre plassen er Ole Jonsen som var født i 1827 på Sønsterud under Sæter nordre og kona Maren Guttormsdatter født omkring 1830 på Skauby i Eidskog husfolk i 1865. De har nå fire barn: John 10 år, Thorvald 5 år, Ingri 7 år og Ole 2 år. Familien har 1 ku, hadde sådd ¾ tønne havre og satt 2 tønner poteter i 1865.

I 1875 er det igjen en bruker i Køia, husmann Ole Olsen født 1817 og ektefellen Anne Pedersdatter født 1819 og sønnen Ole Olsen født 1845. De fødde 2 kyr og 2 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, ¼ tønne blandkorn og 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter. Ole og Anne var også husfolk her i 1891.

I 1900 er gårdsarbeider Hans Gundersen født 1855 fra Lystadberget på Brandval Finnskog og kona Eli Halvorsen født 1854 brukere av plassen. Ved folketellingen dette året har de barna Hans født 1883, Harald i 1885, Karl 1887, Ole i 1890 og Anna i 1893. Familien hadde tidligere vært på Tollefsrudhøgda og var i Køia da Anna ble født.

En av de som var lengst i Køia, var Anders Torkildsen (1874 – 1946) fra Søndre Husmo i Nes på Romerike. Han var gift med Anne Gurine Olsdatter (1879 – 1914) fra Verhaug på Speismark. De hadde plassen i mer enn femten år fra rundt 1908, og ved folketellingen i 1920 er Anders omtalt som husmann, gårds- og skogsarbeider. Anders og Anne var trolig de siste brukerne som satt her på de gamle vilkårene. Familien som også besto av barna Thorvald født i 1902, Alfred i 1911, Konrad i 1914, Astrid i 1917 og Esther i 1920, var senere på Børslungsæter gnr. 21/5.

Fra 1930 ble Køia forpaktet av Thoralf Sollien (1903 – 1986) fra Nystuen under Gulli og Thea Åmot (1910 – 1998) fra Åmot under Overud. De giftet seg i 1930 og fikk sønnen Finn året etter, deretter Thorleif (1933 – 2014), Olaug i 1935 og Helge (1942 – 2016). Disse fire var født i Køia, og etter at familien flyttet til nybygd hus på Granli i 1950 fikk de sitt femte barn, Arvid Ottar (1952 – 2004).

Etter dem overtok Kåre Arvid Trøslien (1907 – 2002) og Mimmi Konstansen Trøen født 1910. Kåre og Mimmi døde i Rygge i Østfold. Senere har Køia blitt utleid som feriested og også som helårsbolig. Plassen er delvis gjenplantet med skog. Nytt fjøs og stall ble tømret opp i 1948, mens låven ble revet i 2018.

Finn Sollien som vokste opp i Køia på 1930-tallet forteller at tuftene etter det første husværet her var ei jordkøie som fortsatt i 2020 er godt synlige fra stueverandaen. Jordkøia hadde overbygg på bakkenivå ovenfor bekkedalen bakom. I Finns guttedager var litt av gråsteinsmuren fortsatt synlig, men i dag er den overvokst. I fjøsbrønnen, minnes Finn, at det var småsalamandere.

Se også

• Køia på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
• Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 536. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Arbeidsdokumentet "Om Lier gård og husmannsplassene" av Finn Sollien, Kongsvinger
• Torkild Olsen, Lier i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Gustav Eriksen, Køyen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Ole Johnsen, Køyen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Ole Olsen, Kojen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Ole Ols. Kaien, Kaien i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Hans Gundersen, Køien i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Anders T. Køien, Køien i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Anders Thorkildsen, Koia i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet