Administratorer, Skribenter
44 881
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vilhelm Dybwad]]''' (født [[1863]] i [[ | '''[[Vilhelm Dybwad]]''' (født [[1863]] i [[Christiania]], nåværende Oslo, død 1950 samme sted) var jurist og revyforfatter. Hans foreldre var bokhandler [[Jacob Dybwad]] og dennes hustru Anne Margrethe Grøntvedt Aabel. Vilhelm Dybwad var første gang gift med [[Johanne Dybwad|Johanne Juell]] fra 1891 til 1916 og andre gang med [[Bokken Lasson]] fra 1916 til hans bortgang. | ||
Ifølge [[Mentz Schulerud]] i Norsk biografisk leksikon vil Dybwad i første rekke bli husket som én av hovedstadens fremste visediktere og revyforfattere samt som forfatter av flere memoarbøker. | |||
== Liv == | |||
Etter å ha avlagt examen artium i 1881 startet han på jusstudier og ble cand.jur. i 1886. Dybwad åpnet egen sakførerpraksis i 1890, fikk autorisasjon som høyesterettsadvokat to år senere og var offentlig forsvarer ved Oslo byrett og Akers herredsrett fra 1927 til 1931. | |||
Allerede i studentårene fattet han en stor interesse for revy og teater. Dybwad opptrådte på studentersamfundets Teater, som han også skrev et par komedier for. Senere oversatte han skuespill og operetter for [[Christiania Theater]] og [[Nationaltheatret]]. | |||
Dybwad vant tidlig ry for teaterspill med innlagte viser, som han laget anonymt for [[Harald Otto]] på [[Centralteatret]]. ''[[Ola Lia]]'', som Dybwad skrev i samarbeid med tegneren [[Olaf Krohn]], ble en knallsuksess i 1905. Tittelrollen ble spilt av [[Hauk Aabel]]. Dybwads neste spill på Centralteatret, farsen ''Verdens Undergang'' fra 1906, ble en stor suksess, hovedsakelig på grunn av visa ''[[Akerselva (vise)|Akerselva]]''. I 1907 kom revyen ''Sterke Mænd'', om datidens store begeistring for sterke brytere som sirkusdirektør [[Karl Norbeck]] og dennes danske motstander Bech-Olsen. Centralteatret oppførte også en rekke andre syngespill, ikke minst operetter, som Dybwad oversatte og bearbeidet. | |||
I 1916 ble han gift med Bokken Lasson, som var leder for kabaret-teatret Chat Noir. Dybwad ble dets husdikter. Visene hans ble i første rekke framført av Bokken Lasson og Jens Hetland på Chat Noir samt av Ernst Rolf på gjestespill. De fleste visene ble utgitt i 1920 av Bokken Lasson i samlingen ''67 Viser fra det gamle Chat Noir''. | |||
Som eldre utgav Dybwad erindringer fra sin advokatpraksis: ''På anklagebenken'', ''Skyldig eller ikke skyldig'' og ''Retten er satt''. ''I Glade minner fra spredte år'' gir han sjarmerende erindringsbilder fra et langt liv, ikke minst fra sommerstedet i Drøbak. | |||
== Bibliografi == | |||
(I utvalg) | |||
*1902: ''Kal den 12te. Lufta. Skizzer af en Kristianiaguts liv'' (under pseudonymet Morten Hansen) | |||
*1905: ''Splendid. Studenter-operette i to akter'' | |||
*1905: ''Ola Lia'' | |||
*1906: ''Verdens Undergang'' | |||
*1907: ''Sterke Mænd'' | |||
*1933: ''På anklagebenken. Små hverdagshistorier fra rettssalen'' | |||
*1934: ''Skyldig eller ikke skyldig'' | |||
Mestertjuer og skøierjenter for hundre år siden, 1935 | |||
Retten er satt, 1937 | |||
Venner og kjenninger fra 80-årene, 1941 | |||
Bokhandler Jacob Dybwad 1823–1899. En biografi, 1942 | |||
Glade minner fra spredte år, 1950 | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||