Vingelen kopargruve: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 19:

Folldal verk dreiv Vingelen gruve til 1818. Etter det vart malmfeltet i Vingelen på nytt muta av Røros koparverk, som heldt det gåande til 1835.

== Ettertida ==

Det er ikkje kjent nokon aktivitet knytta til Vingelen gruve på resten av 1800-talet. Derimot kan det sporast ny interesse i den optimistiske tida i dei fyrste tiåra av det nye århundret. Ein kan i denne samanhengen merke seg at i nabokommunen [[Tynset]], ved [[Røstvangen]] på grensa mellom Tynset og [[Kvikne kommune|Kvikne]], oppstod og forsvant det eit heilt nytt gruvesamfunn der, i nokre hektiske år 1904-1921.<ref>Hokstad, J.O. 2018.</ref>

I [[Norges geologiske undersøkelser|NGUs]] Malmdatabase er det oppført at firmaet [[AS Glommendalen Kisgruber]] dreiv undersøkingar og prøvedrift ved Vingelen gruve i tidsrommet 1905-1920. [[Ivar Sæter]] referer til firmaregisteret for 1907,<ref>Sæter, I. 1908:17</ref> der gruveselskapet Vingelen med ein fullt innbetalt aksjekapital på kr 12.000, har tenkt å nyttegjere seg gruva i Vingelen og andre moglege drivbare førekomster i området. Firmaet var Kristiania-basert under leiing av advokat [[Ludvig Lumholtz]].

På 1970-, 1980- og 1990-talet vart det utført sporadiske undersøkjingar, kartlegging osv. i regi av høvesvis NGU, Folldal verk og Universitetet i Oslo.

Linje 27:

Linje 34:

*Bakken, Arne O.: ''Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822.'' Småtrykk utg. i samband med reisinga av minnesmerket over Sara Oust i Vingelen 1973.

*Breistein, Dagfinn: ''Hans Nielsen Hauge «Kjøbmand i Bergen». Kristen tro og økonomisk aktivitet'', John Griegs forlag, Bergen 1955.

*Hokstad, Jon Ole: ''Røstvangen Gruver'', Tronden forlag, Tynset 2018.

*Sæter, Ivar: ''Tolgen''. Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania 1908.

[[Kategori:Tolga kommune]]

[[Kategori:Kobbergruver]]

[[Kategori:Haugianisme]]

Vingelen kopargruve: Forskjell mellom sideversjoner

Navigasjonsmeny

Søk