Skribenter
1 271
redigeringer
Vingulmork: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
restrukturert
m (korrektur) |
m (restrukturert) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vingulmork]]'''er et tidligere [[Distrikt|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]]. | '''[[Vingulmork]]''' er et tidligere [[Distrikt|landskap]] omkring begge sider av [[Oslofjorden]]. Området regnes for å ha omfattet dagens [[Østfold]], [[Follo]], [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]], [[Røyken]] og [[Hurum]]. | ||
==Landskapet== | |||
Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden. | Navnet et trolig et svært gammelt landskapsnavn. ''-mork'' går igjen i flere eldgamle navn på bygdelag og større områder lengst øst på Østlandet, og med tilstøtende svenske områder har de samlet blitt kalt ''[[Marker]]''. Forleddet, det norrøne ''vingull'' betyr dels hestepenis, og henspiller på noe langt og krokete, som i bygdenavnet [[Vingelen sogn|Vingelen]] i [[Østerdalen]]. En teori går på at navnet kommer av innsjøsystemet i nedre del av Glomma, en annen at det er et eldre navn på den krokete, indre delen av Oslofjorden. | ||
| Linje 5: | Linje 7: | ||
Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet. | Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet. | ||
Middelalderhistorikeren [[Asgaut Steinnes]] har på grunnlag av sagamaterialet og en analyse av gårdsnavnet [[Huseby]] ment å kunne rekonstruere et småkongerike kalt Vingulmork i [[Merovingertiden]] og første del av [[Vikingtiden]] som strakte seg rundt Oslofjorden fra Svinesund til Drammensfjorden. Steinnes lokaliserte sentrum for riket ved Glommas nedre løp, med kongsgård på Alvum i Tune. Etter Steinnes' teori fikk Husebygårdene navn som kongsgårder, administrative knutepunkt, og var spesielt vanlige i Østfold og bygdene nordenfor på østsiden av Oslofjorden. Spesielt Huseby-gårdene på Nedre Romerike så han som ledd i forsvaret ''mot'' Vingulmork. Steinnes teori har fått stor innflytelse, men finner i liten grad støtte i senere eiendomsforhold. Husebygårdene på Nedre Romerike mangler også den strategiske beliggenheten som Steinnes tillegger dem. I den grad Husebygårdene var kongsgårder, har senere historikere knyttet dem til dansk ekspansjon på 7-800-tallet eller norske rikssamlingskongers behov for å kontrollere og forsvare nyerobret land på østsiden av Oslofjorden. | |||
==Fylket== | |||
I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke|Tune]], [[Gamle Aker kirke|Aker]], [[Sem kirke|Sem]] og [[Hedrum kirke|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen på 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet. | I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke|Tune]], [[Gamle Aker kirke|Aker]], [[Sem kirke|Sem]] og [[Hedrum kirke|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen på 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet. | ||
| Linje 11: | Linje 16: | ||
En alternativ teori er at Vingulmork kun utgjorde halvfylket med fylkeskirke på Tune, med andre ord var avgrenset til det senere Borgarsysle. I Peder Claussøn Friis' norgesbeskrivelse regnes de to områdene som sammenfallende, der Vingulmorks nordvestre grense ble sagt å være ''Loandertunga'', en feilskrift for den ellers ukjente betegnelsen ''Iolondartunga'' på nordspissen av ''Iolond'' ([[Jeløya]]), nær Borgarsysles nordvestre grense på [[Kambo]]. | En alternativ teori er at Vingulmork kun utgjorde halvfylket med fylkeskirke på Tune, med andre ord var avgrenset til det senere Borgarsysle. I Peder Claussøn Friis' norgesbeskrivelse regnes de to områdene som sammenfallende, der Vingulmorks nordvestre grense ble sagt å være ''Loandertunga'', en feilskrift for den ellers ukjente betegnelsen ''Iolondartunga'' på nordspissen av ''Iolond'' ([[Jeløya]]), nær Borgarsysles nordvestre grense på [[Kambo]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||