Skribenter
1 271
redigeringer
m
korrektur
Ingen redigeringsforklaring |
m (korrektur) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet. | Navnet og beskrivelsene av området er for en stor del hentet fra den første og til dels mytiske delen av [[Snorre Sturlason|Snorres]] [[Heimskringla]]. Den er nedskrevet i første halvdel av 1200-tallet, men foregir å beskrive forholdene 350-450 år tidligere. Det meste av persongalleriet i fortellingen anbefales vi å se bort fra, men de politiske forholdene kan kontrolleres opp mot opplysninger om senere administrative forhold i skriftlige kilder, stedsnavn og det arkeologiske materialet. | ||
I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke|Tune]], [[Gamle Aker kirke|Aker]], [[Sem kirke|Sem]] og [[Hedrum kirke|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet. | I et islandsk håndskrift fra begynnelsen av 1300-tallet nevnes ''Vingulmork'' blant fem andre fylker i Øst-Norge, ''Hreina-fylki'' (et annet sted kalt ''Ranrijke''), ''Vestfolld'', ''Rauma-riki'', ''Rhinga-riki'', ''Heinmork'' og ''Guðbranzdalir''. Slike fylkeslister finnes det flere av. I et tillegg til [[Peder Claussøn Friis]]' norgesbeskrivelse fra begynnelsen av 1600-tallet finnes en sammenfallende fylkesliste som angivelig skriver seg tilbake til 1100-tallet. Grenser mellom dem oppgis ikke, men vi sitter igjen med tre fylker rundt Oslofjorden i høymiddelalderen, Renafylke, Vingulmork og Vestfold. Borgartings eldre kristenrett fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet er bevart i håndskrift fra omkring 1300, men inkluderer øyensynlig en del enda eldre lovstoff. Der framkommer det en videre inndeling i halvfylker i og med at det oppgis seks fylkeskirker i de tre fylkene i lovområdet, Konghelle og Svarteborg i [[Båhuslen]], [[Tune kirke|Tune]], [[Gamle Aker kirke|Aker]], [[Sem kirke|Sem]] og [[Hedrum kirke|Hedrum]]. Disse regnes for å sammenfalle med [[syssel]]-inndelingen på 1200-tallet, der fylket Vestfold i vest blir regnet for å ha vært inndelt i Skienssysla og Tunsberg sysle, mens Renafylke i sørøst var inndelt i Elvesyssel og Ranrike og det mellomliggende området, [[Oslosysle]] og [[Borgarsysle]] regnes som fylkeslistenes Vingulmork. Betegnelsen Vingulmork var trolig på vei ut av bruk allerede når det dukker opp i sagalitteraturen og fylkeslistene, og finnes ikke det bevarte brevmaterialet. | ||
Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma. | Vanligvis regnes Oslosysle for å ha inkludert [[Sande kommune (Vestfold)|Sande]] og de andre bygdene rundt [[Drammensfjorden]]. Et par sagastubber fra 1300-tallet, inkludert en om [[St. Hallvard]], plasserer imidlertid begge [[Lier kommune|Lierbygda]] i Vestfold, og det har derfor ikke vært vanlig å regne Vingulmork for å ha strukket seg like langt vestover som det senere Oslosysle. I sør regnes grensa hovedsakelig for å ha fulgt dagens riksgrense ved [[Svinesund]], selv om [[Enningdalen]] i kirkelig sammenheng tilhørte Ranrike i høymiddelalderen. Om vi skal følge Snorres sagnaktige beretning, lå grensa lenger nordvest, ved Glomma. | ||