323 359
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Kulturminner» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Kulturminner» til «») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Lang brukstid og tjukke kulturlag== | ==Lang brukstid og tjukke kulturlag== | ||
{{thumb|Visteguten 01.jpg|Den såkalla «Visteguten» – eigentleg er ein usikker på kjønet – som ble funne i hola i 1917. Utstilt på Stavanger arkeologiske museum.|Chris Nyborg|2022}} | |||
Vistehola har fungert som bustad for menneske i periodar over eit tidsrom på meir enn 6000 år. Omkring 6000 før Kristus blei hola teken i bruk. Det er busetjing her i dei første 2000-3000 åra som har sett mest spor etter seg, men Vistehola vart nytta heilt fram til folkevandringstid på 500-talet etter Kristus. Brøgger undersøkte avfallslag på opptil 60 cm tjukkleik, medan Egenæs Lund på dei djupaste stadane påviste lag på heile 1,6 meter. Kven som nytta Vistehola så seint som i folkevandringstid, er eit interessant spørsmål. Var det folk frå gardar andre stader på Nord-Jæren som oppheldt seg her i kortare periodar, til dømes i samband med jakt og fiske? Eller budde det folk meir permanent i hola, og hadde desse i så fall eit anna næringsgrunnlag og ein annan sosial status enn bondefamiliane i området? | Vistehola har fungert som bustad for menneske i periodar over eit tidsrom på meir enn 6000 år. Omkring 6000 før Kristus blei hola teken i bruk. Det er busetjing her i dei første 2000-3000 åra som har sett mest spor etter seg, men Vistehola vart nytta heilt fram til folkevandringstid på 500-talet etter Kristus. Brøgger undersøkte avfallslag på opptil 60 cm tjukkleik, medan Egenæs Lund på dei djupaste stadane påviste lag på heile 1,6 meter. Kven som nytta Vistehola så seint som i folkevandringstid, er eit interessant spørsmål. Var det folk frå gardar andre stader på Nord-Jæren som oppheldt seg her i kortare periodar, til dømes i samband med jakt og fiske? Eller budde det folk meir permanent i hola, og hadde desse i så fall eit anna næringsgrunnlag og ein annan sosial status enn bondefamiliane i området? | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Bang-Andersen, Sveinung: ''Svarthåla på Viste - boplass i 6000 år''. Arkeologisk museum i Stavanger, 1983. | * Bang-Andersen, Sveinung: ''Svarthåla på Viste - boplass i 6000 år''. Arkeologisk museum i Stavanger, 1983. | ||
* Brøgger, Anton W.: Vistefundet. En ældre stenalders kjøkkenmødding fra Jæderen. I: ''Stavanger Museums Aarshefte''. 1907. | |||
Brøgger, Anton W.: Vistefundet. En ældre stenalders kjøkkenmødding fra Jæderen. I: ''Stavanger Museums Aarshefte''. 1907. | * Lund, Harald E.: ''Fangstboplassen i Vistehulen''. Stavanger Museum, 1951. | ||
Lund, Harald E.: ''Fangstboplassen i Vistehulen''. Stavanger Museum, 1951. | |||
[[Kategori:Grotter]] | [[Kategori:Grotter]] | ||
[[Kategori:Hellerbosettinger]] | [[Kategori:Hellerbosettinger]] | ||
[[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]] | [[Kategori:Kulturminner fra steinalderen]] | ||
[[Kategori:Randaberg kommune]] | [[Kategori:Randaberg kommune]] | ||
{{Artikkelkoord|58.98622|N|5.59635|Ø}}{{f1}}{{nn}} | |||
{{f1}} | |||