Skribenter
95 656
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Vold ble ryddet i [[eldre jernalder]] og hørte i middelalderen under St. Peters alter i [[Hallvardskatedralen]], i 1661 under [[Leksikon:Prestebordsgods|prestebordet]] i Christiania. Vold leide kalkfjell av [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], men hadde egen [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] som leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1602. Gården hadde kalklager i [[Christiania]] i 1679. Vold var tingsted og lensmanngård. Paul Iversen Vold ble på 1600-tallet betegnet som «bygdekonge». Sønnen, Svend Paulsen Vold, ga i 1715 en messing lysekrone til [[Haslum kirke]]. Gården har egen gravplate nær kirken. | Vold ble ryddet i [[eldre jernalder]] og hørte i middelalderen under St. Peters alter i [[Hallvardskatedralen]], nevnt i 1398. I 1661 under [[Leksikon:Prestebordsgods|prestebordet]] i Christiania. Vold leide kalkfjell av [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], men hadde egen [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] som leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1602. Gården hadde kalklager i [[Christiania]] i 1679. Vold var tingsted og lensmanngård. Paul Iversen Vold ble på 1600-tallet betegnet som «bygdekonge». Sønnen, Svend Paulsen Vold, ga i 1715 en messing lysekrone til [[Haslum kirke]]. Gården har egen gravplate nær kirken. | ||
Gården ble i [[1721]] delt i Øvre og Nedre Vold. | Gården ble i [[1721]] delt i Øvre og Nedre Vold. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Nedre Vold == | == Nedre Vold == | ||
Gårdsnr. 37, hadde den eldste bebyggelsen og utgjorde, sammen med plassen ''Rugland'', den delen som lå under Christiania prestebord og Christiania rektorat. Den arkitektonisk flotte hovedbygningen fra 1600-tallet ble dessverre revet i 1980. Rugland lå øde etter [[Svartedauden]], var krongods i 1661 og ble frasolgt Nedre Vold i 1835. I 1826 ble Nedre Vold matrikulert med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer. | Gårdsnr. 37, hadde den eldste bebyggelsen og utgjorde, sammen med plassen ''Rugland'', den delen som lå under Christiania prestebord og Christiania rektorat. Den arkitektonisk flotte hovedbygningen fra 1600-tallet, Paul Iversens VOlds bolig, ble dessverre revet i 1980. Rugland lå øde etter [[Svartedauden]], var krongods i 1661 og ble frasolgt Nedre Vold i 1835. Nedre Vold ble samme år solgt ved et kongeskjøte for 700 speciedaler og en årlig jordavgift til Anders Kristensen. I 1826 ble Nedre Vold matrikulert med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer. I 1921 ble den overtatt av gartner Edvard Ellingsen. Gården utgjorde da 180 dekar jord, som hovedsakelig ble benyttet til grlønnskasdyrkning. | ||
Gården ble etter hvert utparesellert, og har 393 bruksnummmer. | |||
Nordjordet, som lå nær Ruglandplassen, ble brukt til parselldyrking under [[andre verdenskrig]]. | Nordjordet, som lå nær Ruglandplassen, ble brukt til parselldyrking under [[andre verdenskrig]]. | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
Gårdsnr. 36, ble [[Leksikon:Sorenskriver|sorenskrivergård]] i 1809. Da husene var dårlige, kjøpte sorenskriver Paul Fr. M. Heltzen [[Øvre Stabekk (gård i Bærum)|Øvre Stabekk]] (senere Ringstabekk) og flyttet dit. I 1826 ble Øvre Vold matrikulert med 165 dekar innmark, 3 hester, 11 storfe og 12 sauer; Nedre Vold med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer. | Gårdsnr. 36, ble [[Leksikon:Sorenskriver|sorenskrivergård]] i 1809. Da husene var dårlige, kjøpte sorenskriver Paul Fr. M. Heltzen [[Øvre Stabekk (gård i Bærum)|Øvre Stabekk]] (senere Ringstabekk) og flyttet dit. I 1826 ble Øvre Vold matrikulert med 165 dekar innmark, 3 hester, 11 storfe og 12 sauer; Nedre Vold med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer. | ||
I 1874 ble gården solgt til Kristian Iversen Presterud ved et auksjonsskjøte, og i 1910 ble gården solgt til tannlege Einar Hirsch. Han utparsellerte deler av gården til boliger og utarbeidet i 1927 en plan for en moderne veddeløps- og motorbane, som ble utviklet videre til [[Øvrevoll galoppbane]], som åpnet i 1932, noe som la beslag på en stor del av gårdens grunn. Utparselleringen ga gården 653 bruksnumre. | |||
Plassen ''Lindeberg'' hørte under Øvre Vold. Lindebergdammen lå der [[St. Halvards vei (Bærum)|St. Halvards vei]] og [[Eilins vei (Bærum)|Eilins vei]] tangerer hverandre. | Plassen ''Lindeberg'' hørte under Øvre Vold. Lindebergdammen lå der [[St. Halvards vei (Bærum)|St. Halvards vei]] og [[Eilins vei (Bærum)|Eilins vei]] tangerer hverandre. | ||
| Linje 44: | Linje 46: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Bærum historie}} | *{{Bærum historie}} | ||
* Per Otto Borgen: «Vold», «Vold Nedre», «Vold Øvre», ''Asker og Bærum leksikon'', side 545-546, Forlaget for by- og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3 | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.93220|N|10.61698|Ø}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||