Volda lærarskule: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(38 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|VLH c1950 FAKf-0330.00069.jpg|Hovudbygnaden på Volda lærarskule kring 1950.|Johan J. Nerbøvik}}
'''[[Volda lærarskule]]''' vart grunnlagt i 1895 under namnet «Voldens Privatseminarium». Lærarskulen vart etablert av Aage Stabell og – først og fremst – [[Henrik Kaarstad]]. Den var altså privateigd, og gjekk inn i ein meir omfattande tradisjon av kristelege privatseminar, som frå kring 1890 vart oppretta som motvekt mot påverknad frå dei frilyndte, grundtvigianarane.
'''[[Volda lærarskule]]''' vart grunnlagt i 1895 under namnet «Voldens Privatseminarium». Lærarskulen vart etablert av Aage Stabell og – først og fremst – [[Henrik Kaarstad]]. Den var altså privateigd, og gjekk inn i ein meir omfattande tradisjon av kristelege privatseminar, som frå kring 1890 vart oppretta som motvekt mot påverknad frå dei frilyndte, grundtvigianarane.


Frå 1908 vart Kaarstad eineeigar fram til staten tok over skulen i 1924. Namnet Volda lærarskule vart då teke i bruk. Kaarstad heldt fram som rektor til han døydde i 1927, og deretter tok [[Erling Kristvik]] over. Han sette djupe spor etter seg som reformpedagog, etter krigen som professor ved [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. I 1923 var lærarskulen i Volda den største i Skandinavia med over 400 elevar.
Frå 1908 vart Kaarstad eineeigar fram til staten tok over skulen i 1924. Namnet Volda lærarskule vart då teke i bruk. Kaarstad heldt fram som rektor til han døydde i 1927, og deretter tok [[Erling Kristvik]] over. Han sette djupe spor etter seg som reformpedagog, etter krigen som professor ved [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. I 1923 var lærarskulen i Volda den største i Skandinavia med over 400 elevar.
I 1933 fekk lærarskulen løyve til å opprette ein eigen øvingsskule i skulebygget: ''[[Statens øvingsskule ved Volda lærarskule|Statsøvingsskulen]]''. Den var i drift til 1990.


Lærarskulane vart omgjort med ny lov om allmennlærarutdanning i 1973, og vart da «pedagogiske høgskular». Volda tok ikkje i bruk lærarhøgskulenamnet før i 1980, da Noregs lærarhøgskule gjekk inn i Universitetet i Trondheim. I 1994 vart Volda lærarhøgskule ein del av [[Høgskulen i Volda]].
Lærarskulane vart omgjort med ny lov om allmennlærarutdanning i 1973, og vart da «pedagogiske høgskular». Volda tok ikkje i bruk lærarhøgskulenamnet før i 1980, da Noregs lærarhøgskule gjekk inn i Universitetet i Trondheim. I 1994 vart Volda lærarhøgskule ein del av [[Høgskulen i Volda]].
Linje 7: Linje 10:
Lærarutdanninga har vore ein viktig del av [[Skulestaden Volda]], ei nemning som blir brukt om tettstaden Volda som eit tyngdepunkt innan høgare utdanning utanom dei større byane i Noreg.  
Lærarutdanninga har vore ein viktig del av [[Skulestaden Volda]], ei nemning som blir brukt om tettstaden Volda som eit tyngdepunkt innan høgare utdanning utanom dei større byane i Noreg.  


== Tilsette ==
== Nokre tilsette ==
*[[Bruker:Sveinarnesen|Svein Arnesen]], 1989-1995
*[[Bruker:Narveb|Narve Birkeland]], 1969-1994
*[[Lovise Heggen]], lektor 1930-57
*[[Anders Todal]], overlærar 1932-24
*[[Anders Todal]], overlærar 1932-24
*[[Bruker:JonTvin|Jon Tvinnereim]], 1966-1972
*[[Bruker:TORBJØRN URKE|Torbjørn Urke]], 1973-1994


== Personar med lærarutdanning frå Volda ==
== Personar med lærarutdanning frå Volda ==
Linje 14: Linje 22:
{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
|-
|-
! Navn
! Namn
! Eksamen
! Eksamen
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
! Samfunnsvirke
! Samfunnsvirke
|-
|[[Lovise Heggen]] (1893-1975)
|1914
|Lærar i [[Arendal]], heimbygda [[Valldalen]] og tre år i [[Narvik]]. I 1930 tok ho embetseksamen ved Universitetet i Oslo med hovudfag i norsk og sidefaga historie og engelsk og vart så lektor ved Volda lærarskule (til 1957).
|Ap-politikar i Volda, sterkt religiøs, m.a. medlem av Oxfordrørsla.
|-
|[[Agmund Hole]] (1878-1940)
|1899
|Lærar i [[Hunndalen]] ved Gjøvik 1899-1939.
|Korleiar og aktiv fråhaldsmann, samla tradisjonsmusikk frå [[Vardal]].
|-
|[[Peder Kjeldstadli]] (1879-1974)
|1904
|Etter ymse vikariat var han lærar ved [[Disserud skole]] i [[Feiring]] 1909-17, [[Bjørnsgård skole]] i [[Østre Toten]] 1917-22, lærar og klokkar ved [[Hoffsvangen skole]]/[[Hoff kirke]] Ø. Toten 1922-46.
|Tok initiativ til ungdomslags- og sparebank i Feiring, skolestyreformann i Østre Toten.
|-
|[[Amund Mork]] (1884-1964)
|1908
|Lærar ved [[framhaldsskule]]n i [[Oppstryn]] 1908, frå 1909 lærar i Erdal i Stryn.
|Aktiv ungdomslagsmann, mellom anna styremedlem i Firda ungdomslag. Skreiv [[Nordfjordsangen]].
|-
|[[Ivar A. Røed]] (1900-1976)
|1922
|Lærar i [[Honningsvåg]] 1922, [[Rødbøl skole]] i [[Hedrum]] 1923-28. [[Nanset skole]] i same kommune 1928-?.
|Formann i Hedrum Lærerlag, sette i gang organisert utmelding av Norges Lærerlag. Komponist, kordirigent, organist, forfattar, kunstmålar.
|-
|[[Albert O. Sande]] (1883-1966)
|1910
|Lærer i Tingvoll kommune på Nordmøre 1910-13, Solvoll skole i Vestre Toten 1913-15. Lærer for storskolen på Elton skole, V. Toten 1915-53.
|Skolestyreformann i Vestre Toten
|-
|[[Ragnar Standal]] (1929-2013)
|1951
|Lærar i Stryn, Lesja og Stryn.
|Konservator på Nordfjord folkemuseum, Sandane 1984–86, bygdebokforfattar og redaktør i Ørsta 1986-92.
|-
|[[Henrik Straumsheim]] (1893-1975)
|1913
|Lærar i [[Sykkylven]] (1914-15 og 1919-28), [[Drangedal]] (1915-16), [[Skodje]] (1916-17) og Møre Folkehøgskole (1928 og ut yrkeslivet, dei siste åra som rektor).
|Ungdomslagsleiar og lyrikar.
|-
|[[Elling K. Tjønneland]] (1881-1960)
|1903
|Lærar i [[Skjåk]] (Øygard og Gjeilo krinsar) frå 1904 til han gjekk av med pensjon i 1951.
|Fråhalds- og målmann, aktiv i skulepolitikk, helsearbeid og ungdomslagsarbeid. Antinazist under andre verdskrigen.
|-
|-
|[[Anders Todal]] (1884-1963)
|[[Anders Todal]] (1884-1963)
Linje 34: Linje 87:
|
|
|-
|-
|[[Anna Aalvik]] (1896-1987)
|1923
|Lærarinne ved Heggdal, Hadland og Stapnes skular 1923-28. Frå 1929 tilsett ved [[Mong skule]] i [[Eigersund kommune|Eigersund]].
|
|
|-
|[[Sigrid Aalvik]] (1895-?)
|1921
|Lærarinne ved Vest-Agder flyttande fylkesskule frå 1921.
|
|
|-
|[[Asbjørn Olai Aamot]] (1901-74)
|1925
|Vikar på ymse stader i fire år, før han i 1931 vart tilsett som lærar i [[Eikefjord]] i noverande [[Flora kommune]].
|
|
|-
|[[Ole Aarbergsbotten]] (1893-1974)
|1921
|Gymnastikkinspektør i Sogn og Fjordane 1919-23, lærar i [[Gaular]] frå 1921.
|
|
|-
|[[Henrik Olaus Aardalsbakke]] (1879-1956)
|1903
|Lærar i Davik frå 1903.
|Venstre-politikar og bankrevisor.
|-
|[[Peder Severin Aarebru]] (1905-86)
|1926
|Huslærar i Luster til 1929, deretter lærar i Årdal. I 1953 vart han styrar ved Farnes skule.
|
|-
|[[Bernhard J. Aarhus]] (1880-1947)
|1906
|Tilsett ved Nordnes skole i Bergen 1909-47.
|Medlem av skulestyre og sokneråd i Bergen.
|-
|[[Berta Brunborg Aarsand]]
|1914
|Lærar ved Sørfjord 3-delte skole i Bindal 1916-31.
|
|-
|[[Odd Aarsand]] (1888-1971)
|1911
|Lærar på Avaldsnes frå 1914.
|Ordførar i Avaldsnes kommune.
|-
|[[Hallvard Ingolv Aarseth]] (1899-?)
|1921
|Lærar i Nesset kommune frå 1925.
|
|-
|[[Lyder Aarseth]] (1886-1951)
|1907
|Lærar i Kautokeino 1913-34, seinare i Vadsø.
|Ordførar i Kautokeino frå 1923.
|-
|[[Lars Aarskog]] (1891-1990)
|1916
|Lærar i Ørsta frå 1918.
|Formann i ungdomslag, fråhaldslag, lærarlag m.m.
|-
|[[Anders Aarvik]] (1884-1970)
|1904
|Lærar i Nord-Aurdal 1904-08, dinest på Eina på Toten.
|Organist i Eina kyrkje, mykje nytta kommunal ombodsmann på Eina.
|}
|}


Linje 44: Linje 157:


== Vidare lesnad ==
== Vidare lesnad ==
* Bergem, Peder (red.): ''Forkynning. Fellesskap. Forsking. Volda lærarskule 1895-1995'', 1995.
* [https://www.nb.no/items/79cb5f41cc64967640113a4b860aac2a?page=0 Bergem, Peder (red.): ''Forkynning. Fellesskap. Forsking. Volda lærarskule 1895-1995'', 1995.]




[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Volda kommune]]
[[Kategori:Volda sentrum]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 184

redigeringer

Navigasjonsmeny