Volda lærarskule: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(retta overskrift) |
(supplert med tilvising til statsøvingskulen, som bør få eigen artikkel) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Frå 1908 vart Kaarstad eineeigar fram til staten tok over skulen i 1924. Namnet Volda lærarskule vart då teke i bruk. Kaarstad heldt fram som rektor til han døydde i 1927, og deretter tok [[Erling Kristvik]] over. Han sette djupe spor etter seg som reformpedagog, etter krigen som professor ved [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. I 1923 var lærarskulen i Volda den største i Skandinavia med over 400 elevar. | Frå 1908 vart Kaarstad eineeigar fram til staten tok over skulen i 1924. Namnet Volda lærarskule vart då teke i bruk. Kaarstad heldt fram som rektor til han døydde i 1927, og deretter tok [[Erling Kristvik]] over. Han sette djupe spor etter seg som reformpedagog, etter krigen som professor ved [[Noregs lærarhøgskule]] i Trondheim. I 1923 var lærarskulen i Volda den største i Skandinavia med over 400 elevar. | ||
I 1933 fekk lærarskulen løyve til å opprette ein eigen øvingsskule i skulebygget: ''[[Statens øvingsskule ved Volda lærarskule]]''. Den var i drift til 1990. | |||
Lærarskulane vart omgjort med ny lov om allmennlærarutdanning i 1973, og vart da «pedagogiske høgskular». Volda tok ikkje i bruk lærarhøgskulenamnet før i 1980, da Noregs lærarhøgskule gjekk inn i Universitetet i Trondheim. I 1994 vart Volda lærarhøgskule ein del av [[Høgskulen i Volda]]. | Lærarskulane vart omgjort med ny lov om allmennlærarutdanning i 1973, og vart da «pedagogiske høgskular». Volda tok ikkje i bruk lærarhøgskulenamnet før i 1980, da Noregs lærarhøgskule gjekk inn i Universitetet i Trondheim. I 1994 vart Volda lærarhøgskule ein del av [[Høgskulen i Volda]]. |