Volin (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Volin (gård i Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. jun. 2015 kl. 13:05

81 byte lagt til , 24. jun. 2015

ingen redigeringsforklaring

Håvard Kongsrud (Havre)

Skribenter

1 271

redigeringer

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 Det lå altså kvern til gården allerede i middelalderen. I jordebøkene fra 1577-78 finner vi ennå et par Volinkverner tilhørende bispedømmet som da ga ett pund mel og ett pund malt, samt en Volinsag som lå øde.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/206/12/ Jordebok, Akershus len, 1577-78: fol 8a]</ref> Kanskje kan vi lese dette som del av en drakamp på slutten av 1500-tallet mellom biskopen og byborgerne om ressursene nærmest Oslo. Volinkverna ble i 1587 forlent Peder Svenssøn med gården ''Munketveit''/''Munkegård'', men etter påtale fra biskop [[Jens Nilssøn]] ble sistnevntes rett bekreftet i 1590 og i 1597 ble den endelig inndratt til fordel for biskopen. På tampen av 1580-tallet førte han også en vellykket kamp for å få bekrefte sin evige rett til et par sagbruk under Volin.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=37&storleik= bd 3 1588-1602, s. 72], s. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=63&innhaldid=2&storleik= 124] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg3&sideid=244&innhaldid=2&storleik= 482].</ref>
-Gården [[Etterstad]] var blitt brukt i nær tilknytning til Volin fram til den ble solgt fra bispestolen til Christiania i 1795. Gården på 8 markebol hadde tilhørt bispestolens gods siden 1300-tallet, etter at biskopen hadde makeskiftet til seg 3 markebol fra Mariakirken mot en part i [[Huseby (Blaker)|Huseby]] i [[Blaker]] og fått overført 2 1/2 markebol som ''Tore Jonsson'' hadde gitt ''Krossalteret'' og ''Velo prebende''.  Rikgtignok forsøkte Kronen i 1582 å legge ut gården til bymark for Oslo sammen med Ulven, Teisen og Bryn, som alle skulle legges øde. Ordren ble imidlertid trukket tilbake for Etterstads del etter henvendelse fra biskop Jens Nilssøn som kunne vise at den var tillagt hans bord for evig tid.  I 1584 omtales Etterstad som eng og dermed bekreftes det at den ble brukt direkte av biskopen som del av det vi kan kalle hans ''demesne''.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=279&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 557f]. se også [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= s. 447] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=238&innhaldid=2&storleik= 475].</ref>
+Gården [[Etterstad]] var blitt brukt i nær tilknytning til Volin fram til den ble solgt fra bispestolen til Christiania i 1795. Gården på 8 markebol hadde tilhørt bispestolens gods siden 1300-tallet, etter at biskopen hadde makeskiftet til seg 3 markebol fra Mariakirken mot en part i [[Huseby (Blaker)|Huseby]] i [[Blaker]], 2 1/2 markebol var kjøpt av biskop [[Jon av Oslo|Jon]] og 2 1/2 markebol var overført fra ''Krossalteret'' og ''Velo prebende'' som i sin tur hadde fått det fra en ''Tore Jonsson''.  Rikgtignok forsøkte Kronen i 1582 å legge ut gården til bymark for Oslo sammen med Ulven, Teisen og Bryn, som alle skulle legges øde. Ordren ble imidlertid trukket tilbake for Etterstads del etter henvendelse fra biskop Jens Nilssøn som kunne vise at den var tillagt hans bord for evig tid.  I 1584 omtales Etterstad som eng og dermed bekreftes det at den ble brukt direkte av biskopen som del av det vi kan kalle hans ''demesne''.<ref>Norske Rigs Registranter [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=279&innhaldid=2&storleik= bd 2 1577-88, s. 557f]. se også [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=224&innhaldid=2&storleik= s. 447] og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg2&sideid=238&innhaldid=2&storleik= 475].</ref>
 == Fradelinger ==