Volin (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovibekken, trolig første halvdel av 1800-tallet|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827.
{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovibekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827.
 
Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908, "Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne", Historisk Tidsskrift 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> Slik ser vi det også på kartet avbildet over.  


Volin lå i middelalderen rett utenfor Oslos [[Leksikon:Takmark|takmarker]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]].<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Gården grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]],  [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].
Volin lå i middelalderen rett utenfor Oslos [[Leksikon:Takmark|takmarker]] som i følge Magnus Lagabøters bylov fra 1276 strakte seg fra bekken ved Martestokker ([[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]), forbi grinda på Volin og over [[Alnaelva]] til [[Krossbrekka]].<ref>Nedkvikne, Arnved og Per Norseng 2000, [http://www.nb.no/nbsok/nb/213dc78726e26c0767225bbd172e5fd4?index=1#79 ''Middelalderbyen ved Bjørvika''], Cappelen: 77f.</ref> Gården grenset i nord trolig til [[Bergsløkken (gård i Oslo)|Bergslykja]] og [[Øvre Valle (Oslo)|Valle]], nordøst og øst til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] som også tilhørte biskopen, i sør til [[Ryen (gård i Oslo)|Ryen]],  [[Manglerud (strøk)|Manglerud]] og [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]].


Fra Volin gikk det i 1240 vei til Ryenberget med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref>
Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at "Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene."<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]].
 
Omkring 1400 het det at biskop Eystein selv drev storgården Volin på 10 markebol. Derimot het det at "Jtem Mylno tæighin millum Volini kuærn ok Æitiulstada (Etterstad) fengom veer i skifteno af qummunene."<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskop&sideid=107&storleik= Biskop Eysteins Jordebok: 213]</ref> Mellom Volin-kvernen som vi vanligvis regner for å ha ligget i [[Kværnerfossen]] og [[Etterstad]] lå altså ''Mølle''- eller ''Møllerteigen'' som ble bygslet av [[Leksikon:Domkapitel|domkapitlet]]. Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908, "Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne", Historisk Tidsskrift 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref>
Vi vet ikke hvor langt tilbake i tid biskopens eierskap går, men det er ikke umulig at den den var krongods som ble overført allerede ved etableringen av bispedømmet på slutten av 1000-tallet. I følge Osly Byleksikon ble gårdens areal beskåret etter bybrannen i 1624 og en del overført ti Oslo Ladegård.
Vi vet ikke hvor langt tilbake i tid biskopens eierskap går, men det er ikke umulig at den den var krongods som ble overført allerede ved etableringen av bispedømmet på slutten av 1000-tallet. I følge Osly Byleksikon ble gårdens areal beskåret etter bybrannen i 1624 og en del overført ti Oslo Ladegård.


Skribenter
1 271

redigeringer