Skribenter
95 178
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovinbekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827. Det har vært hevdet at tunet lå omtrent der tunet på [[ | <onlyinclude>{{thumb|..Loen Elv og Hovie Bæk. - no-nb krt 00858.jpg|Området rundt Alnaelva og Hovinbekken, sannsynligvis tidlig 1800-tall. Veifaret opp Ryenberget med bru rett øst for Kvernerfossen har trolig ikke endret seg mye siden middelalderen.|Nasjonalbiblioteket}}'''[[Volin (gård i Oslo)|Volin]]''' var en gård i Østre Aker, nå i [[Bydel Gamle Oslo]] hvor strøket [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] utgjør det meste av gårdsområdet og ble liggende innenfor bygrensa etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i 1878. Navnet er også skrevet ''Valin'', ''Voline'' (akkusativ), ''Vaalin'', forvansket ''Osyn'', og kommer av det norrøne Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»). Gården var senest fra slutten av 1300-tallet biskopens avlsgård og nevnes som biskopens sommerresidens på 1590-tallet. Den ble splittet opp på 1700-tallet og enheten som vi i dag kjenner som Vålerenga ble fradelt og solgt til private i 1827. Det har vært hevdet at tunet lå omtrent der tunet på [[Vålerengen hovedgård|Vålerenga prestegård]] og [[Vålerenga kirke]] ligger i dag, men dette er ikke belagt i skriftlige kilder eller arkeologiske funn.</onlyinclude> | ||
Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908: «Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne», [[Historisk Tidsskrift]] 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> | Gården er første gang nevnt i forbindelse med slaget i Oslo i 1240.<ref>Oluf Rygh 1908: «Topografiske Oplysninger til Kongesagaerne», [[Historisk Tidsskrift]] 3. rekke, 4. bind, s. 307f.</ref> Da het det at det gikk vei fra Ryenberget mot Volin med bru over Alna. Det framgår av sammenhengen at det var den første brua over Alna øst for [[Geitabru]].<ref>Sturla Þorðarson, [http://www.nb.no/nbsok/nb/4da599fc0b9a6863e8765a04667ffdb6?index=1#93 Håkon Håkonssons saga], Aschehoug 1964: 205.</ref> | ||