Vorpeneset (gård): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bildefix)
m (kjapp korrektur)
Linje 5: Linje 5:
Vorpenes gård som ligger litt opp fra [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] med utsikt til Eidsvåg og [[Rød (Nesset)|Rød]] på den andre siden av fjorden. Eiendommen går fra sjøen og helt opp på fjellet. Den grenser i vest til [[Nesset prestegård]], i øst til gården Grønfæt (? Grønset).  
Vorpenes gård som ligger litt opp fra [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] med utsikt til Eidsvåg og [[Rød (Nesset)|Rød]] på den andre siden av fjorden. Eiendommen går fra sjøen og helt opp på fjellet. Den grenser i vest til [[Nesset prestegård]], i øst til gården Grønfæt (? Grønset).  


Vorpenes er en av de yngste matrikkelgårdane i Nesset kommune. Det er trolig at den ble fradelt Nesset Prestegård som selvlvstendig bruk tidlig på [[1600-tallet]]. Trolig skriver gårdens historie seg bakover til da presten Mogens Madsson kjøpte en part av Nesset Prestegård. Senere ble denne igjen tilhørende Nesset prestegård, fram til [[1763]], da Hans Peter Schnitler kjøpe den til et selvstendig bruk <ref name="RO-1977"/>.
Vorpenes er en av de yngste matrikkelgårdane i Nesset kommune. Det er trolig at den ble fradelt Nesset Prestegård som selvstendig bruk tidlig på [[1600-tallet]]. Trolig skriver gårdens historie seg bakover til da presten Mogens Madsson kjøpte en part av Nesset Prestegård. Senere ble denne igjen tilhørende Nesset prestegård, fram til [[1763]], da Hans Peter Schnitler kjøpte den som selvstendig bruk <ref name="RO-1977"/>.


<onlyinclude>Hovedbygningen ble modernisert på slutten av [[1700-tallet]], av daværende beboer, holzførster [[Hans Peter Schnitler]] (1736-1803). Stilen er preget av [[Louis-seize-stilen|Louis-seize]]. De eldste bygningene er fra [[1720-tallet]].  Hovedbygningen ble fredet i [[1923]]. Huset hadde forfalt noe opp gjennom årene, men  på [[1980-tallet]] ble [[Stiftelsen Vorpenes]] stiftet. Den utførte i samarbeid med det offentlige et omfattende vedlikeholdsarbeid 1980- og [[1990-tallet]]. </onlyinclude> Første fase av restuareringen/modeniseringen omfattet nødvendig istandsetting for å kunne åpne hovedbygningen for å arrangere selskapsarrangement, servering og for å ta i mot overnattingsgjester. Deretter istandsetting av stabburet og stallen. Vorpenes gård er ombygd som feriested og kan brukes til kurs, selskap eller overnatting.
<onlyinclude>Hovedbygningen ble modernisert på slutten av [[1700-tallet]] av daværende beboer, holzførster [[Hans Peter Schnitler]] (1736-1803). Stilen er preget av [[Louis-seize-stilen|Louis-seize]]. De eldste bygningene er fra [[1720-tallet]].  Hovedbygningen ble fredet i [[1923]]. Huset hadde forfalt noe opp gjennom årene, men  på [[1980-tallet]] ble [[Stiftelsen Vorpenes]] opprettet. Den utførte i samarbeid med det offentlige et omfattende vedlikeholdsarbeid i 1980- og [[1990-årene]]. </onlyinclude> Første fase av restaureringen/moderniseringen omfattet nødvendig istandsetting for å kunne åpne hovedbygningen for å arrangere selskapsarrangement og servering, og for å ta i mot overnattingsgjester. Deretter istandsetting av stabburet og stallen. Vorpenes gård er ombygd som feriested og kan brukes til kurs, selskap eller overnatting.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 14: Linje 14:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. ''Kulturminnevern gjennom 30 år.'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 59. ISBN 82-90052-71-5
* Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. ''Kulturminnevern gjennom 30 år.'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 59. ISBN 82-90052-71-5
* Jiirgens, Kåre Vedeler. 1922. ''Vorpenes gård''. [[Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring]]. Årbok 1922.
* Jürgens, Kåre Vedeler. 1922. ''Vorpenes gård''. [[Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring]]. Årbok 1922.
* Roaldset, Ottar. 1977. ''Gards- og ættesoge for Nesset. Bind IV.'' Nesset Bygdeboknemnd. 471 sider.
* Roaldset, Ottar. 1977. ''Gards- og ættesoge for Nesset. Bind IV.'' Nesset Bygdeboknemnd. 471 sider.



Sideversjonen fra 19. apr. 2009 kl. 20:05

Vorpenes gård
Foto: Vidar Iversen

Vorpenes er en gård [1], på Vorpenes litt sørvest for Eidsvåg i Nesset kommune i Møre og Romsdal. I dagligtale har gården vært omtalt som «Je're» med dativforma «Je'ra». Men den omtales stadig oftere som «Vorpenes», grunnen er at dette navnet har vært brukt i gårdsmatrikler og andre offentlige dokumenter. Skrivemåten har vært litt forskjellig, blant annet «Verpenes» (1669) og «Werpenes» (1723). Navnet kan komme fra neset gården ligger på og at det på stedet har vært satt ut vorpe (verpe) etter laksen [2].

Vorpenes gård som ligger litt opp fra Langfjorden med utsikt til Eidsvåg og Rød på den andre siden av fjorden. Eiendommen går fra sjøen og helt opp på fjellet. Den grenser i vest til Nesset prestegård, i øst til gården Grønfæt (? Grønset).

Vorpenes er en av de yngste matrikkelgårdane i Nesset kommune. Det er trolig at den ble fradelt Nesset Prestegård som selvstendig bruk tidlig på 1600-tallet. Trolig skriver gårdens historie seg bakover til da presten Mogens Madsson kjøpte en part av Nesset Prestegård. Senere ble denne igjen tilhørende Nesset prestegård, fram til 1763, da Hans Peter Schnitler kjøpte den som selvstendig bruk [2].

Hovedbygningen ble modernisert på slutten av 1700-tallet av daværende beboer, holzførster Hans Peter Schnitler (1736-1803). Stilen er preget av Louis-seize. De eldste bygningene er fra 1720-tallet. Hovedbygningen ble fredet i 1923. Huset hadde forfalt noe opp gjennom årene, men på 1980-tallet ble Stiftelsen Vorpenes opprettet. Den utførte i samarbeid med det offentlige et omfattende vedlikeholdsarbeid i 1980- og 1990-årene. Første fase av restaureringen/moderniseringen omfattet nødvendig istandsetting for å kunne åpne hovedbygningen for å arrangere selskapsarrangement og servering, og for å ta i mot overnattingsgjester. Deretter istandsetting av stabburet og stallen. Vorpenes gård er ombygd som feriested og kan brukes til kurs, selskap eller overnatting.

Referanser

  1. g.nr. 58, b.nr. 1
  2. 2,0 2,1 Roaldset, Ottar. 1977.

Litteratur

Eksterne lenker