Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
}} | }} | ||
'''[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]] er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]]. | '''[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]] er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]]. | ||
== Bakgrunn == | |||
I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg. | |||
Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble opprettet i Europa en del instituasjoner for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til [[tukthus]]-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til [[Pietisme|den pietistiske bevegelsen]], også i Trondheim, men her kunne den knytte seg til to allerede eksisterende barneverninstituasjoner. | |||
== Forløpere == | == Forløpere == | ||
=== Barnehuset fra 1637 === | === Barnehuset fra 1637 === | ||
{{Utdypende artikkel|Barnehuset}} | |||
''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bagrunnen var aav at det var så mange barn som hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var både den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop Peder Schieldrup, og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser. | ''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bagrunnen var aav at det var så mange barn som hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var både den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop Peder Schieldrup, og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser. | ||
| Linje 35: | Linje 41: | ||
=== Blåskolen fra 1719 === | === Blåskolen fra 1719 === | ||
{{Utdypende artikkel|Blåskolen}} | |||
''Blåskolen'' var et barnehjem for jenter og gutter som ble opprettet 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset. Barnehjemmet lå på samme tomt hvor Waisenhuset står idag. Bakgrunnen for at barnehjemmet ble opprettet, var at mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Store nordiske krig]] da svenske styrker invaderte Trøndelag med Trondheim som mål i august 1718. Blåskolen var et av flere tiltak som ble opprettet etter krigen for å avhjelpe nøden. Navnet hadde sin bakgrunn i at barna gikk med blå drakter med svarte oppbrett, og de svenske militære fargene skulle minne om [[Carl Gustaf Armfeldt]] og [[Karolinernes dødsmarsj]] over [[Tydalsfjellene]] i januar 1719 tilbake til Sverige. | ''Blåskolen'' var et barnehjem for jenter og gutter som ble opprettet 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset. Barnehjemmet lå på samme tomt hvor Waisenhuset står idag. Bakgrunnen for at barnehjemmet ble opprettet, var at mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Store nordiske krig]] da svenske styrker invaderte Trøndelag med Trondheim som mål i august 1718. Blåskolen var et av flere tiltak som ble opprettet etter krigen for å avhjelpe nøden. Navnet hadde sin bakgrunn i at barna gikk med blå drakter med svarte oppbrett, og de svenske militære fargene skulle minne om [[Carl Gustaf Armfeldt]] og [[Karolinernes dødsmarsj]] over [[Tydalsfjellene]] i januar 1719 tilbake til Sverige. | ||