Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
(korr.) |
|||
(18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 26: | Linje 26: | ||
| diverse = | | diverse = | ||
}} | }} | ||
'''[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]] er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Waisenhuset Trondheim.jpg|Waisenhuset i Trondheim, fotografert i 2007 av Jensens.}}</includeonly> | ||
'''[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'', er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{Utdypende artikkel|Waisenhus}} | |||
I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg. | I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg. | ||
Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble opprettet i Europa en del instituasjoner for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til [[tukthus]]-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til [[Pietisme|den pietistiske bevegelsen]]. | Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble opprettet i Europa en del instituasjoner for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til [[tukthus]]-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til [[Pietisme|den pietistiske bevegelsen]]. Waisenhuset i Halle fra [[1695]], den gang hovedstad i Hertugdømmet Magdeburg, i dagens tyske delstat Sachen-Anhalt, var også en del av den pietistiske bevegelsen og dannet modell for tilsvarende institusjoner i det protestantiske og pietistiske Norden. Så også i Trondheim, men her kunne den knytte seg til to allerede eksisterende barneverninstitusjoner. | ||
== Forløpere == | == Forløpere == | ||
=== Barnehuset fra 1637 === | === Barnehuset fra 1637 === | ||
{{Utdypende artikkel|Barnehuset}} | {{Utdypende artikkel|Barnehuset}} | ||
''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. | ''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser. | ||
Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)|Østre gate]]. | Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)|Østre gate]]. | ||
=== Blåskolen fra 1719 === | === Blåskolen fra 1719 === | ||
{{Utdypende artikkel|Blåskolen}} | {{Utdypende artikkel|Blåskolen}} | ||
''Blåskolen'' var et barnehjem for jenter og gutter som ble opprettet 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset. | ''Blåskolen'' var et barnehjem for jenter og gutter som ble opprettet 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset som var en arbeidsanstalt for fattige kvinner, opprettet i 1639 og fungerte også som oppfostringshjem for unge jenter og også gutter under fem år da det tok inn kvinner som livnærte seg ved tigging. | ||
Blåskolen lå på samme tomt hvor Waisenhuset står idag. Bakgrunnen for at det ble opprettet var at mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Store nordiske krig]] da svenske styrker invaderte Trøndelag med Trondheim som mål og sto 17. november 1718 utenfor byen og beleiret denne. Alle flyktingene fra landdistriktene forsterket matmangelen, og i tillegg brøt det ut smittsomme sykdommer med stor dødelighet. Mens det året før hadde dødd 80 mennesker i byen, døde det nå rundt 500. | |||
Blåskolen var et av flere tiltak som ble opprettet etter krigen for å avhjelpe nøden, initiert av byens [[tolv eligerte menn]]. Navnet hadde sin bakgrunn i at barna gikk med blå drakter med svarte oppbrett, og de svenske militære fargene skulle minne om [[Carl Gustaf Armfeldt]] og [[Karolinernes dødsmarsj]] over [[Tydalsfjellene]] i januar 1719 tilbake til Sverige. | |||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
Linje 65: | Linje 71: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://snl.no/Waisenhuset Waisenhuset] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Waisenhuset Waisenhuset] i [[Store norske leksikon]] | ||
* Arne Fjellbu: ''Waisenhuset: Norges eldste sosiale institusjon for barn'', Aktietrykkeriet i | * Arne Fjellbu: ''Waisenhuset: Norges eldste sosiale institusjon for barn'', Aktietrykkeriet i Trondhjem, 1971. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017070407088}} | ||
* [[Trondheim byleksikon]], 1996, «Waisenhuset», side 604-605, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080104041|side=608}} | * [[Trondheim byleksikon]], 1996, «Waisenhuset», side 604-605, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080104041|side=608}} | ||
* [[Trondheim byleksikon]], 1996, «Barnehuset», side 78, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080104041|side=82}} | * [[Trondheim byleksikon]], 1996, «Barnehuset», side 78, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008080104041|side=82}} | ||
Linje 79: | Linje 85: | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F2}} |