Waisenhuset (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
korr.
(korr.)
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 26: Linje 26:
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
'''[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]] er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Waisenhuset Trondheim.jpg|Waisenhuset i Trondheim, fotografert i 2007 av Jensens.}}</includeonly>
'''[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'',  er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
{{Utdypende artikkel|Waisenhus}}
I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta  på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg.  
I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen [[den katolske kirke]]s sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter [[reformasjonen]], hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta  på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg.  


Linje 36: Linje 38:
=== Barnehuset fra 1637 ===
=== Barnehuset fra 1637 ===
{{Utdypende artikkel|Barnehuset}}
{{Utdypende artikkel|Barnehuset}}
''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bagrunnen var aav at det var så mange barn som hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var både den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop Peder Schieldrup, og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.
''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.


Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)|Østre gate]].
Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)|Østre gate]].


=== Blåskolen fra 1719 ===
=== Blåskolen fra 1719 ===
{{Utdypende artikkel|Blåskolen}}
{{Utdypende artikkel|Blåskolen}}
''Blåskolen'' var et barnehjem for jenter og gutter som ble opprettet 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset. Barnehjemmet lå på samme tomt hvor Waisenhuset står idag. Bakgrunnen for at barnehjemmet ble opprettet, var at mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Store nordiske krig]] da svenske styrker invaderte Trøndelag med Trondheim som mål i august 1718. Blåskolen var et av flere tiltak som ble opprettet etter krigen for å avhjelpe nøden. Navnet hadde sin bakgrunn i at barna gikk med blå drakter med svarte oppbrett, og de svenske militære fargene skulle minne om [[Carl Gustaf Armfeldt]] og [[Karolinernes dødsmarsj]] over [[Tydalsfjellene]] i januar 1719 tilbake til Sverige.
''Blåskolen'' var et barnehjem for jenter og gutter som ble opprettet 1719 som erstatning for barneavdelingen på Verkshuset som var en arbeidsanstalt for fattige kvinner, opprettet i 1639 og fungerte også som oppfostringshjem for unge jenter og også gutter under fem år da det tok inn kvinner som livnærte seg ved tigging.  
 
Blåskolen lå på samme tomt hvor Waisenhuset står idag. Bakgrunnen for at det ble opprettet var at mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Store nordiske krig]] da svenske styrker invaderte Trøndelag med Trondheim som mål og sto 17. november 1718 utenfor byen og beleiret denne. Alle flyktingene fra landdistriktene forsterket matmangelen, og i tillegg brøt det ut smittsomme sykdommer med stor dødelighet. Mens det året før hadde dødd 80 mennesker i byen, døde det nå rundt 500.
 
Blåskolen var et av flere tiltak som ble opprettet etter krigen for å avhjelpe nøden, initiert av byens [[tolv eligerte menn]]. Navnet hadde sin bakgrunn i at barna gikk med blå drakter med svarte oppbrett, og de svenske militære fargene skulle minne om [[Carl Gustaf Armfeldt]] og [[Karolinernes dødsmarsj]] over [[Tydalsfjellene]] i januar 1719 tilbake til Sverige.


== Bygningen ==  
== Bygningen ==  
Linje 79: Linje 85:
[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer

Navigasjonsmeny