Waisenhuset (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
korr.
(korr.)
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 26: Linje 26:
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
'''[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'',  er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamentet at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastelsen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Waisenhuset Trondheim.jpg|Waisenhuset i Trondheim, fotografert i 2007 av Jensens.}}</includeonly>
'''[[Waisenhuset (Trondheim)|Waisenhuset]]''' i [[Trondheim]], opprinnelig ''Det Trondhjemske Waisenhus'',  er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av ''Barnehuset'' og ''Blåskolen''. Økonomien ble styrket da [[Thomas Albertsen Angell]], som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra [[Thomas Angells Stiftelser]]. På ''Blåskolen''s tidligere tomt like ved [[Nidarosdomen]]s vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]].</onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 37: Linje 38:
=== Barnehuset fra 1637 ===
=== Barnehuset fra 1637 ===
{{Utdypende artikkel|Barnehuset}}
{{Utdypende artikkel|Barnehuset}}
''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispeddømme|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.
''Barnehuset'', også kalt ''Blådegnhuset'', var stiftelse, stiftet 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter [[Pestepidemier#Pesten_i_Trondheim_1629|pesten i Trondheim i 1629]]. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frues]] sogn 595 mennesker, og i [[Nidarosdomen|Domkirkens]] sogn 383, tilsammen 978 døde. Initiativtakere var den danske [[lensherre]] [[Oluf Parsberg]] til [[Trondheims len]] og biskop [[Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646)|Peder Jenssøn Schjelderup]] til [[Nidaros bispedømme|Nidaros]], og økonomisk bidro både Parsberg og [[Ytterøya kobberverk]]. Barna fikk undervisning hos [[Katedralskolen i Trondheim|Katedralskolen]]. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra [[Vågå]]. Guttene hadde rett til en gang i uken til å gå rundt i byen og synge inn almisser.


Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)|Østre gate]].
Virksomheten holdt først til i lånte lokaler, men flyttet tidlig til leide lokaler av domkirken, like nord for denne, omtrent der hvor Katedralskolen ligger idag. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] hvor det ble oppført en ny bygning. I 1708 flyttet guttene inn i Katedralskolens nye bygning sør for [[Bispegata (Trondheim)|Østre gate]].


=== Blåskolen fra 1719 ===
=== Blåskolen fra 1719 ===
Linje 84: Linje 85:
[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1770-åra]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
172 812

redigeringer

Navigasjonsmeny