Skribenter
95 110
redigeringer
→Virke før krigen
(kilde) |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Høsten [[1921]] ble han rekruttert til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]], men meldte seg snart ut igjen. Hans politiske interesser var lenge ikke store, men våren [[1929]] ble også han preget av den utbredte frykten for kommunistisk overtakelse. Oppfatningen var at politikerne styrte så dårlig at landets frihet var truet. Han meldte seg derfor samme år inn i [[Fedrelandslaget]]. Han ble en aktivist i gatene og arrangerte motdemonstrasjoner mot 1. mai-tog og andre av [[arbeiderbevegelsen]]s arrangementer. | Høsten [[1921]] ble han rekruttert til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]], men meldte seg snart ut igjen. Hans politiske interesser var lenge ikke store, men våren [[1929]] ble også han preget av den utbredte frykten for kommunistisk overtakelse. Oppfatningen var at politikerne styrte så dårlig at landets frihet var truet. Han meldte seg derfor samme år inn i [[Fedrelandslaget]]. Han ble en aktivist i gatene og arrangerte motdemonstrasjoner mot 1. mai-tog og andre av [[arbeiderbevegelsen]]s arrangementer. | ||
I årene [[1927]]–[[1935]] var Fürst disponent i Sporveis-Annonsene A/S. Samtidig laget han filmer og ble etter hvert engasjert i politisk arbeid, noe han finansierte i stor grad med egne midler. Den første av mange reklamefilmer ble laget i [[1924]]. Filmene ''Troll-elgen'' ([[1927]]) og ''Cafe X'' ([[1928]]) var «sommerjobber» mens han jobbet mest med reklame. Den første var basert på [[Mikkjel Fønhus]]' roman. I [[1930]] var han sentral da [[Norske Film- og TV-produsenters forening|Norske Filmprodusenters Forening]] ble stiftet i [[1930]] og var formann de to første årene. I [[1932]] laget han lydfilmen, ''Prinsessen som ingen kunne målbinde'', basert på det norske folkeventyret. | I årene [[1927]]–[[1935]] var Fürst disponent i Sporveis-Annonsene A/S. Samtidig laget han filmer og ble etter hvert engasjert i politisk arbeid, noe han finansierte i stor grad med egne midler. Den første av mange reklamefilmer ble laget i [[1924]]. Filmene ''Troll-elgen'' ([[1927]]) og ''Cafe X'' ([[1928]]) var «sommerjobber» mens han jobbet mest med reklame, men holdt meget høy kvalitet. Den første var basert på [[Mikkjel Fønhus]]' roman. I [[1930]] var han sentral da [[Norske Film- og TV-produsenters forening|Norske Filmprodusenters Forening]] ble stiftet i [[1930]] og var formann de to første årene. I [[1932]] laget han lydfilmen, ''Prinsessen som ingen kunne målbinde'', basert på det norske folkeventyret. | ||
I [[1932]], mens han var disponent i Sporveis-Annonsene A/S, arrangerte han en annonsekampanje for «''optimisme og økt omsetning''» som et tiltak mot den økonomiske nedgangen. | I [[1932]], mens han var disponent i Sporveis-Annonsene A/S, arrangerte han en annonsekampanje for «''optimisme og økt omsetning''» som et tiltak mot den økonomiske nedgangen. Samtidig forsøkte han å arrangere en tverrpolitisk mobilisering for at arbeidsløse skulle settes inn i samfunnsnyttig arbeid, og særlig veibygging, men dette falt på grunn av motstand fra [[Martin Tranmæl]]. En aksjon uten [[Arbeiderpartiet]]s støtte ble allikevel startet opp i [[1933]] hvor private midler ble samlet inn sammen med statlige midler. Arbeid ble igangsatt flere steder i landet. | ||
Fürst arrangerte også på denne tiden en møte- og diskusjonsserie innenfor en ramme som ble kalt «''Den Nasjonale Klubb''», noe som av omgivelsene ble oppfattet som en fascistisk forsamling, noe han selv sterkt avviste. | Fürst arrangerte også på denne tiden en møte- og diskusjonsserie innenfor en ramme som ble kalt «''Den Nasjonale Klubb''», noe som av omgivelsene ble oppfattet som en fascistisk forsamling, noe han selv sterkt avviste. | ||
Fürst hadde ved flere anledninger truffet [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Vidkun Quisling]], i håpet om at det i disse kretser kunne finnes den sterke mann som mange i hans miljø etterlyste. Etter hvert ble det klart for dem at Hjort var den kandidat som ble foretrukket. Men Fürsts praktiske grep og gjennomføringsevne var viktige bidrag da [[Nasjonal Samling]] ble stiftet våren [[1933]] for å rekke [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget samme høst]]. Fürst var partiets første propagandasjef, men meldte seg ut i mars [[1935]] etter intrigemakeri og skuffelse over Quislings manglende lederegenskaper. Han ble samtidig ekskludert for angivelig illojalitet. | Fürst hadde ved flere anledninger truffet [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og [[Vidkun Quisling]], i håpet om at det i disse kretser kunne finnes den sterke mann som mange i hans miljø etterlyste. Etter hvert ble det klart for dem at Hjort var den kandidat som ble foretrukket. Men Fürsts praktiske grep og gjennomføringsevne var viktige bidrag og han var sentral da [[Nasjonal Samling]] ble stiftet våren [[1933]] for å rekke [[Stortingsvalget 1933|stortingsvalget samme høst]]. Fürst var partiets første propagandasjef, men meldte seg ut i mars [[1935]] etter intrigemakeri og skuffelse over Quislings manglende lederegenskaper. Han røk uklar med partiledelsen og ble samtidig ekskludert for angivelig illojalitet. | ||
Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere. | Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Fürst ble utover våren [[1935]] med i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne gruppen som ble et senter for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen etter hvert også sammen med [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'' som ble gitt ut fra 1942. | Fürst ble utover våren [[1935]] med i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne gruppen som ble et senter for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen etter hvert også sammen med [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'' som ble gitt ut fra 1942. | ||
Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]]. | Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske overfallet på Norge]]. | ||
== Virke under krigen == | == Virke under krigen == | ||