Skribenter
95 108
redigeringer
→Virke før krigen
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere. | Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere. | ||
{{thumb|Ragnarok mai 1935.jpg|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}} | {{thumb|Ragnarok mai 1935.jpg|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}} | ||
Fürst ble utover våren [[1935]] med i den [[Pangermanisme|pangermanske]] kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne | Fürst ble utover våren [[1935]] med i den [[Pangermanisme|pangermanske]] kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonelle]] grupppen som ble et senter for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen etter hvert også sammen med [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'' som ble gitt ut fra 1942. | ||
Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til mai 1940. | Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til mai 1940. | ||