Skribenter
95 176
redigeringer
(→Kilder) |
|||
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av overlege [[Valentin Fürst (1870–1961)|Valentin Fürst]] (1870–1961) og [[Margarethe Christiane Dedekam (1874–1957)|Margarethe Christiane Dedekam]]. Overlege [[Valentin Fürst (1907–1988)|Valentin Fürst]] (1907–1988), som i 1950 grunnla [[Fürsts Medisinske Laboratorium]] var hans bror og arkitekt [[Hans Backer Fürst (1877–1946)|Hans Backer Fürst]] (1877–1946) var hans onkel. | Han var sønn av overlege [[Valentin Fürst (1870–1961)|Valentin Fürst]] (1870–1961) og [[Margarethe Christiane Dedekam (1874–1957)|Margarethe Christiane Dedekam]] fra slektene [[Fürst]] og [[Dedekam]]. Overlege [[Valentin Fürst (1907–1988)|Valentin Fürst]] (1907–1988), som i 1950 grunnla [[Fürsts Medisinske Laboratorium]] var hans bror og arkitekt [[Hans Backer Fürst (1877–1946)|Hans Backer Fürst]] (1877–1946) var hans onkel. | ||
Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før [[første verdenskrig]] og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på [[gymnas]]iet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på [[Foynland]] utenfor [[Tønsberg]], for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen. | Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før [[første verdenskrig]] og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på [[gymnas]]iet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på [[Foynland]] utenfor [[Tønsberg]], for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Høsten [[1921]] ble han rekruttert til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]], men meldte seg snart ut igjen. Hans politiske interesser var lenge ikke store, men våren [[1929]] ble også han preget av den utbredte frykten for kommunistisk overtakelse. Oppfatningen var at politikerne styrte så dårlig at landets frihet var truet. Han meldte seg derfor samme år inn i [[Fedrelandslaget]]. Han ble en aktivist i gatene og arrangerte motdemonstrasjoner mot 1. mai-tog og andre av [[arbeiderbevegelsen]]s arrangementer. | Høsten [[1921]] ble han rekruttert til [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]], men meldte seg snart ut igjen. Hans politiske interesser var lenge ikke store, men våren [[1929]] ble også han preget av den utbredte frykten for kommunistisk overtakelse. Oppfatningen var at politikerne styrte så dårlig at landets frihet var truet. Han meldte seg derfor samme år inn i [[Fedrelandslaget]]. Han ble en aktivist i gatene og arrangerte motdemonstrasjoner mot 1. mai-tog og andre av [[arbeiderbevegelsen]]s arrangementer. | ||
I årene [[1927]]–[[1935]] var Fürst disponent i Sporveis-Annonsene A/S. Samtidig laget han filmer og ble etter hvert engasjert i politisk arbeid, noe han finansierte i stor grad med egne midler. Den første av mange reklamefilmer ble laget i [[1924]]. Filmene ''Troll-elgen'' ([[1927]]) og ''Cafe X'' ([[1928]]) var «sommerjobber» mens han jobbet mest med reklame, men holdt meget høy kvalitet. Den første var basert på [[Mikkjel Fønhus]]' romaner ''Troll-elgen'' (1921) og ''Skoggangsmand'' (1917). I [[1930]] var han sentral da [[Norske Film- og TV-produsenters forening|Norske Filmprodusenters Forening]] ble stiftet i [[1930]] og var formann de to første årene. I [[1932]] laget han lydfilmen | I årene [[1927]]–[[1935]] var Fürst disponent i Sporveis-Annonsene A/S. Samtidig laget han filmer og ble etter hvert engasjert i politisk arbeid, noe han finansierte i stor grad med egne midler. Den første av mange reklamefilmer ble laget i [[1924]]. Filmene ''Troll-elgen'' ([[1927]]) og ''Cafe X'' ([[1928]]) var «sommerjobber» mens han jobbet mest med reklame, men holdt meget høy kvalitet. Den første har manus skrevet av [[Alf Rød]], og var basert på [[Mikkjel Fønhus]]' romaner ''Troll-elgen'' (1921) og ''Skoggangsmand'' (1917). I '' Cafe X'', har Fyrst selv skrevet manus, og filmen forteller hvordan journalisten ''Karl Kraft'' oppklarer en sak med storstilt våpen- og ammunisjonssmugling i Oslo. | ||
I [[1930]] var han sentral da [[Norske Film- og TV-produsenters forening|Norske Filmprodusenters Forening]] ble stiftet i [[1930]] og var formann de to første årene. I [[1932]] laget han lydfilmen ''Prinsessen som ingen kunne målbinde'', også denne hadde manus av Alf Rød, basert på det norske folkeventyret, og Espen Askeladd ble spilt av [[Andreas Aabel]] (1911–1948), [[Per Aabel]]s yngre bror. | |||
I [[1932]], mens han var disponent i Sporveis-Annonsene A/S, arrangerte han en annonsekampanje for «''optimisme og økt omsetning''» som et tiltak mot den økonomiske nedgangen. Samtidig forsøkte han å arrangere en tverrpolitisk mobilisering for at arbeidsløse skulle settes inn i samfunnsnyttig arbeid, og særlig veibygging, men dette falt på grunn av motstand fra [[Martin Tranmæl]]. En aksjon uten [[Arbeiderpartiet]]s støtte ble allikevel startet opp i [[1933]] hvor private midler ble samlet inn sammen med statlige midler. Arbeid ble igangsatt flere steder i landet. | I [[1932]], mens han var disponent i Sporveis-Annonsene A/S, arrangerte han en annonsekampanje for «''optimisme og økt omsetning''» som et tiltak mot den økonomiske nedgangen. Samtidig forsøkte han å arrangere en tverrpolitisk mobilisering for at arbeidsløse skulle settes inn i samfunnsnyttig arbeid, og særlig veibygging, men dette falt på grunn av motstand fra [[Martin Tranmæl]]. En aksjon uten [[Arbeiderpartiet]]s støtte ble allikevel startet opp i [[1933]] hvor private midler ble samlet inn sammen med statlige midler. Arbeid ble igangsatt flere steder i landet. | ||
Linje 22: | Linje 24: | ||
Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere. | Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere. | ||
{{thumb|Ragnarok mai 1935.jpg|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}} | |||
Fürst ble utover våren [[1935]] med i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne | Fürst ble utover våren [[1935]] med i den [[Pangermanisme|pangermanske]] kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonelle]] grupppen som ble et senter for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen etter hvert også sammen med [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'' som ble gitt ut fra 1942. | ||
Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til mai 1940. | Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til mai 1940. | ||
Linje 38: | Linje 40: | ||
I desember 1940 meldte Fyrst seg inn i [[Nasjonal Samling]] igjen, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at [[Tyskland]] skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i [[Norge]] om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i [[Hjemmefronten]]. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen. | I desember 1940 meldte Fyrst seg inn i [[Nasjonal Samling]] igjen, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at [[Tyskland]] skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i [[Norge]] om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i [[Hjemmefronten]]. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen. | ||
Han var en kort tid i 1941 [[Frontkjemper|fronttjeneste]] i [[Den norske legion]] for «å kjempe for Norge i Finland», og ble av [[Gulbrand Lunde]] bedt om å lede det såkalte «propagandakompaniet». Han ble imidlertid sendt til fronten i Ukraina hos ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich, og ikke [[Finland]] som han angivelig hadde sett for seg. Han ble etter kort tid sendt hjem til [[Oslo]], | Han var en kort tid i 1941 [[Frontkjemper|fronttjeneste]] i [[Den norske legion]] for «å kjempe for Norge i Finland», og ble av [[Gulbrand Lunde]] bedt om å lede det såkalte «propagandakompaniet». Han ble imidlertid sendt til fronten i Ukraina hos ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich, og ikke [[Finland]] som han angivelig hadde sett for seg. Han ble etter kort tid sendt hjem til [[Oslo]], men rakk å skrive blant annet en artikkelserie derfra om sitt besøk ved fronten i [[Aftenposten]] før han ble dimittert av medisinske årsaker. | ||
Ved hjemkomsten til Oslo ble han satt til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske frontkjemperne. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men partifilmen ''Unge viljer'' var ment for et større publikum. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm. | Ved hjemkomsten til Oslo ble han satt til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske frontkjemperne. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men partifilmen ''Unge viljer'' var ment for et større publikum. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm. Den skildrer blant annet stiftelsen av NS, og handler om to unge mennesker fra forskjellige sosiale lag som møtes i en felles interesse for nasjonale verdier. Fyrst hevdet selv at ''Unge viljer'' skildret faktiske hendelser i 1930-årene. | ||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
Linje 53: | Linje 55: | ||
== Filmer == | == Filmer == | ||
* 1955: ''Hjem går vi ikke'' | * 1955: ''Hjem går vi ikke'' | ||
* 1945: ''Bagateller for en sjømann'' (ikke fullført) | |||
* 1944: ''Villmarkens lov'' | * 1944: ''Villmarkens lov'' | ||
* 1944: ''Brudekronen'' | * 1944: ''Brudekronen'' | ||
* 1943: ''Unge viljer'' | * 1943: ''Unge viljer'' | ||
* 1943: ''Edvard Grieg'' (kortfilm) | |||
* 1942: ''Vi er Vidkun Quislings hirdmenn'' | * 1942: ''Vi er Vidkun Quislings hirdmenn'' | ||
* 1932: ''Prinsessen som ingen kunne målbinde'' | * 1932: ''Prinsessen som ingen kunne målbinde'' | ||
* 1928: ''Cafe X'' | * 1928: ''Cafe X'' | ||
* 1927: ''Troll-elgen'' | * 1927: ''Troll-elgen'' | ||
* 1927: ''Teddy på biltur'' (kortfilm, reklame for [[Tiedemanns | * 1927: ''Teddy på biltur'' (kortfilm, reklame for [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]]) | ||
== Drama== | == Drama== | ||
* 1944: ''Haralds-tanken'', drama i tre akter, [[Kamban forlag]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012031308058}} | * 1944: ''Haralds-tanken'', drama i tre akter, [[Kamban forlag]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012031308058}} (ikke oppført) | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Walter_Fyrst Walter Fyrst] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Walter_Fyrst Walter Fyrst] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* Fyrst, Walter: ''Min sti'', Eget forlag [[1981]] ISBN 82-990753-0-0. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070500006}} | * Fyrst, Walter: ''Min sti'', Eget forlag [[1981]] ISBN 82-990753-0-0. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070500006}} | ||
* {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side=}} | * {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side=}} | ||
* [[Hans Fredrik Dahl]]: | * [[Hans Fredrik Dahl]]: «Walter Fyrst» i [[Norsk krigsleksikon]], side 129, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=132}} | ||
* [http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ «Max Manus ansatte nazister etter krigen»], [[Dagbladet]], 19. desember 2008 | |||
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/walter-fyrst-laga-nazifilm-om-edvard-grieg-1.14079242 Walter Fyrst laga nazifilm om Edvard Grieg], NRK, 26. august 2018 | |||
* [https://www.imdb.com/name/nm0299553/ Walter Fyrst] på filmdatabasen IMDb | * [https://www.imdb.com/name/nm0299553/ Walter Fyrst] på filmdatabasen IMDb | ||
* {{hbr1-1|pf01036392051983|Walter Fyrst}}. | * {{hbr1-1|pf01036392051983|Walter Fyrst}}. | ||
Linje 77: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:Frontkjempere]] | |||
[[Kategori:Regissører]] | [[Kategori:Regissører]] | ||
[[ | [[kategori:Film og fjernsyn]] | ||
[[Kategori:NRK]] | [[Kategori:NRK]] | ||
[[Kategori:Reklame]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1901]] | [[Kategori:Fødsler i 1901]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1993]] | [[Kategori:Dødsfall i 1993]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |