Walter Fyrst: Forskjell mellom sideversjoner

== Bakgrunn ==

Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før [[første verdenskrig]] og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på [[gymnas]]iet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på [[Foynland]] utenfor [[Tønsberg]], for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen.

Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere.

Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til mai 1940.

I desember 1940 meldte Fyrst seg inn i [[Nasjonal Samling]] igjen, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at [[Tyskland]] skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i [[Norge]] om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i [[Hjemmefronten]]. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen.

== Etter krigen ==

== Filmer ==

* 1955: ''Hjem går vi ikke''

* 1944: ''Villmarkens lov''

* 1944: ''Brudekronen''

* 1943: ''Unge viljer''

* 1942: ''Vi er Vidkun Quislings hirdmenn''

* 1932: ''Prinsessen som ingen kunne målbinde''

* 1928: ''Cafe X''

* 1927: ''Troll-elgen''

== Drama==

== Kilder ==

* [https://nbl.snl.no/Walter_Fyrst Walter Fyrst] i [[Norsk biografisk leksikon]]

* Fyrst, Walter: ''Min sti'', Eget forlag [[1981]] ISBN 82-990753-0-0. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070500006}}

* {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side=}}

* [https://www.imdb.com/name/nm0299553/ Walter Fyrst] på filmdatabasen IMDb

* {{hbr1-1|pf01036392051983|Walter Fyrst}}.

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:NS-politikere]]

[[Kategori:Regissører]]

[[Kategori:NRK]]

[[Kategori:Oslo kommune]]

[[Kategori:Fødsler i 1901]]

[[Kategori:Dødsfall i 1993]]

{{bm}}