Skribenter
94 698
redigeringer
Walter Fyrst: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kilder
(→Filmer) |
(→Kilder) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av overlege [[Valentin Fürst (1870–1961)|Valentin Fürst]] (1870–1961) og [[Margarethe Christiane Dedekam (1874–1957)|Margarethe Christiane Dedekam]]. Overlege [[Valentin Fürst (1907–1988)|Valentin Fürst]] (1907–1988), som i 1950 grunnla [[Fürsts Medisinske Laboratorium]] var hans bror og arkitekt [[Hans Backer Fürst (1877–1946)|Hans Backer Fürst]] (1877–1946) var hans onkel. | Han var sønn av overlege [[Valentin Fürst (1870–1961)|Valentin Fürst]] (1870–1961) og [[Margarethe Christiane Dedekam (1874–1957)|Margarethe Christiane Dedekam]] fra slektene [[Fürst]] og [[Dedekam]]. Overlege [[Valentin Fürst (1907–1988)|Valentin Fürst]] (1907–1988), som i 1950 grunnla [[Fürsts Medisinske Laboratorium]] var hans bror og arkitekt [[Hans Backer Fürst (1877–1946)|Hans Backer Fürst]] (1877–1946) var hans onkel. | ||
Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før [[første verdenskrig]] og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på [[gymnas]]iet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på [[Foynland]] utenfor [[Tønsberg]], for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen. | Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før [[første verdenskrig]] og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på [[gymnas]]iet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på [[Foynland]] utenfor [[Tønsberg]], for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere. | Og da [[Oslo kommune]] overtok aksjene i [[Oslo Sporveier]] og [[ordfører]] [[Oscar Torp]] fra [[Arbeiderpartiet]] ble ny styreformann, ble Sporveis-Annonsene lagt ned, og Fürst mistet jobben i 1935 til tross for svært gode resultater. Han så dette som politisk forfølgelse, særlig fordi dette kom rett etter at Fürst hadde vunnet en ærekrenkelsessak som [[Einar Gerhardsen]] hadde anlagt mot ham. Fürst fikk imidlertid umiddelbart en ny stilling som disponent i ''Nordisk Reklamebyrå'' til samme økonomiske vilkår som tidligere. | ||
{{thumb|Ragnarok mai 1935.jpg|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}} | {{thumb|Ragnarok mai 1935.jpg|Forsiden av ''[[Ragnarok]]''s utgave i mai 1935}} | ||
Fürst ble utover våren [[1935]] med i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne | Fürst ble utover våren [[1935]] med i den [[Pangermanisme|pangermanske]] kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon|venstreopposisjonelle]] grupppen som ble et senter for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen etter hvert også sammen med [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'' som ble gitt ut fra 1942. | ||
Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til mai 1940. | Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til mai 1940. | ||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
* [[Hans Fredrik Dahl]]: «Walter Fyrst» i [[Norsk krigsleksikon]], side 129, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=132}} | * [[Hans Fredrik Dahl]]: «Walter Fyrst» i [[Norsk krigsleksikon]], side 129, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=132}} | ||
* [http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ «Max Manus ansatte nazister etter krigen»], [[Dagbladet]], 19. desember 2008 | * [http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ «Max Manus ansatte nazister etter krigen»], [[Dagbladet]], 19. desember 2008 | ||
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/walter-fyrst-laga-nazifilm-om-edvard-grieg-1.14079242 Walter Fyrst laga nazifilm om Edvard Grieg], NRK, 26. august 2018 | |||
* [https://www.imdb.com/name/nm0299553/ Walter Fyrst] på filmdatabasen IMDb | * [https://www.imdb.com/name/nm0299553/ Walter Fyrst] på filmdatabasen IMDb | ||
* {{hbr1-1|pf01036392051983|Walter Fyrst}}. | * {{hbr1-1|pf01036392051983|Walter Fyrst}}. | ||
| Linje 81: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[Kategori:Frontkjempere]] | |||
[[Kategori:Regissører]] | [[Kategori:Regissører]] | ||
[[ | [[kategori:Film og fjernsyn]] | ||
[[Kategori:NRK]] | [[Kategori:NRK]] | ||
[[Kategori:Reklame]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1901]] | [[Kategori:Fødsler i 1901]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1993]] | [[Kategori:Dødsfall i 1993]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||