Walter Fyrst: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|032sAYdeKWKm.jpg|Walter Fürst|[[Oslo Museum]]|1935}}
{{thumb|032sAYdeKWKm.jpg|Walter Fürst|[[Oslo Museum]]|1935}}
'''[[Walter Fyrst]]''', fram til 8. juli 1940: '''Fürst''' (født [[6. juli]] [[1901]] i [[Kristiania]], død [[22. februar]] [[1993]] i [[Oslo]]) var norsk reklame-, film- og TV-mann. Fyrst var politisk aktivist før og under [[andre verdenskrig]], særlig innen propagandavirksomhet. I politisk virke kunne han lett bli litt for overivrig og uregjerlig. Han var tidlig medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) og ble dømt i [[rettsoppgjøret]] etter krigen. I sitt filmarbeid under krigen visualiserte han NS-propadandaen på en kreativ og fantasifull måte. Etter løslatelsen ble Fyrst første ansatt av [[Max Manus]] og arbeidet med reklame i Manus' foretak. Fyrst er senere mest kjent som produsent av TV-programmer for [[NRK]] fra 1965.
'''[[Walter Fyrst]]''', fram til 8. juli 1940: '''Fürst''' (født [[6. juli]] [[1901]] i [[Kristiania]], død [[22. februar]] [[1993]] i [[Oslo]]) var norsk reklame-, film- og TV-mann. Fyrst var politisk aktivist før og under [[andre verdenskrig]], særlig innen propagandavirksomhet. I politisk virke kunne han lett bli litt for overivrig og uregjerlig. Han var tidlig medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) og ble dømt i [[rettsoppgjøret]] etter krigen. I sitt filmarbeid under krigen visualiserte han NS-propadandaen på en kreativ og fantasifull måte. Etter løslatelsen ble Fyrst først ansatt av [[Max Manus]] og arbeidet med reklame i Manus' foretak. Fyrst er senere mest kjent som produsent av TV-programmer for [[NRK]] fra 1965.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Han var sønn av overlege [[Valentin Fürst (1870–1961)|Valentin Fürst]] (1870–1961) og [[Margarethe Christiane Dedekam (1874–1957)|Margarethe Christiane Dedekam]] fra slektene [[Fürst]] og [[Dedekam]]. Overlege [[Valentin Fürst (1907–1988)|Valentin Fürst]] (1907–1988), som i 1950 grunnla [[Fürsts Medisinske Laboratorium]] var hans bror og arkitekt [[Hans Backer Fürst (1877–1946)|Hans Backer Fürst]] (1877–1946) var hans onkel.
{{thumb|St. Olavs plass 2 i Oslo.JPG|I folketellingen i 1910 er familien registert i tredje etasje i St. Olavs plass 2.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|12013}}
Han var sønn av overlege [[Valentin Fürst (1870–1961)|Valentin Fürst]] (1870–1961) og [[Margarethe Christiane Dedekam (1874–1957)|Margarethe Christiane Dedekam]] fra slektene [[Fürst]] og [[Dedekam]]. Han var den eldste av fire barn, og  senere overlege [[Valentin Fürst (1907–1988)|Valentin Fürst]] (1907–1988), som i 1950 grunnla [[Fürst Medisinsk Laboratorium]] var hans bror og arkitektene [[Christian Fürst (1860–1910)|Christian Fürst]] (1860–1910) og [[Hans Backer Fürst (1877–1945)|Hans Backer Fürst]] (1877–1945) var hans onkler.
 
I [[folketellingen i 1910]] er familien registert i en leilighet i tredje etasje i [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] nr. 2.


Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før [[første verdenskrig]] og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på [[gymnas]]iet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på [[Foynland]] utenfor [[Tønsberg]], for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen.
Walter Fyrst var etter eget utsagn en ganske sorgløs og planløs vestkantungdom som tok livet som det kom. Han ble tidlig interessert i salg og tok seg deltidsjobber som selger av såpe og oljelamper – dette var før [[første verdenskrig]] og elektrisk strøm var ikke vanlig. Han tok med stor fatning at han strøk i to fag etter første klasse på [[gymnas]]iet og trivdes i stedet godt med sommerens gårdsarbeid som faren sendte ham til på [[Foynland]] utenfor [[Tønsberg]], for å lære ham realt arbeid. Bonden på sin side hadde stor glede av den unge Fürsts evne til å selge alt unna på det daglige sommertorget i byen.
Linje 39: Linje 42:


I desember 1940 meldte Fyrst seg inn i [[Nasjonal Samling]] igjen, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at [[Tyskland]] skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i [[Norge]] om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i [[Hjemmefronten]]. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen.
I desember 1940 meldte Fyrst seg inn i [[Nasjonal Samling]] igjen, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at [[Tyskland]] skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i [[Norge]] om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i [[Hjemmefronten]]. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen.
{{thumb|Unge viljer.jpg|Filmplakaten til den kontroversielle spillefilmen ''Unge viljer'' fra 1943}}
Han var en kort tid i 1941 [[Frontkjemper|fronttjeneste]] i [[Den norske legion]] for «å kjempe for Norge i Finland», og ble av [[Gulbrand Lunde]] bedt om å lede det såkalte «propagandakompaniet». Han ble imidlertid sendt til fronten i Ukraina hos ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich, og ikke [[Finland]] som han angivelig hadde sett for seg. Han ble etter kort tid sendt hjem til [[Oslo]], men rakk å skrive blant annet en artikkelserie derfra om sitt besøk ved fronten i [[Aftenposten]] før han ble dimittert av medisinske årsaker.


Han var en kort tid i 1941 [[Frontkjemper|fronttjeneste]] i [[Den norske legion]] for «å kjempe for Norge i Finland», og ble av [[Gulbrand Lunde]] bedt om å lede det såkalte «propagandakompaniet». Han ble imidlertid sendt til fronten i Ukraina hos ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich, og ikke [[Finland]] som han angivelig hadde sett for seg. Han ble etter kort tid sendt hjem til [[Oslo]], men rakk å skrive blant annet en artikkelserie derfra om sitt besøk ved fronten i [[Aftenposten]] før han ble dimittert av medisinske årsaker.
{{thumb|Unge viljer.jpg|Filmplakaten til den kontroversielle spillefilmen ''Unge viljer'' fra 1943}}
Ved hjemkomsten til Oslo var han arbeidsledig, men fikk med hjelp av kulturminister [[Gulbrand Lunde]] en frilansavtale med Filmdirektoratet. Han kom imidlertid ikke så godt ut av det med direktøren, [[Leif Sinding]] som ikke ga ham noen oppdrag. Lunde ga ham da oppdrag til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske frontkjemperne og for [[Hirden]]. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men dette var ikke nok å gjøre for Fyrst, så Lunde ba ham om å komme med et forslag til en partifilm. Fyrst leverte da et manus til partifilmen ''Unge viljer'' og Lunde var begeistret. Den var ment for et større publikum og ble krigens eneste norskproduserte propagandaspillefilm. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm. Den skildrer blant annet stiftelsen av NS, og handler om to unge mennesker fra forskjellige sosiale lag som møtes i en felles interesse for nasjonale verdier. Fyrst hevdet selv at ''Unge viljer'' skildret faktiske hendelser i 1930-årene. Filmen møtte sterk motstand fra sentrale filmfolk tilknyttet NS som Sinding som ikke ønsket å politisere filmene og virke negativt inn på folks holdninger, Sinding visste at NS var upopulære ute i befolkningen. Men Fyrst hadde støtte hos Lunde og senere av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] da han overtok ansvaret for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] etter Lundes død 25. oktober 1942. Da filmen kom på kinoene i 1943, viste det seg at Sinding kjente publikum best, da publikum vendte filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene.
Ved hjemkomsten til Oslo var han arbeidsledig, men fikk med hjelp av kulturminister [[Gulbrand Lunde]] en frilansavtale med Filmdirektoratet. Han kom imidlertid ikke så godt ut av det med direktøren, [[Leif Sinding]] som ikke ga ham noen oppdrag. Lunde ga ham da oppdrag til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske frontkjemperne og for [[Hirden]]. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men dette var ikke nok å gjøre for Fyrst, så Lunde ba ham om å komme med et forslag til en partifilm. Fyrst leverte da et manus til partifilmen ''Unge viljer'' og Lunde var begeistret. Den var ment for et større publikum og ble krigens eneste norskproduserte propagandaspillefilm. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm. Den skildrer blant annet stiftelsen av NS, og handler om to unge mennesker fra forskjellige sosiale lag som møtes i en felles interesse for nasjonale verdier. Fyrst hevdet selv at ''Unge viljer'' skildret faktiske hendelser i 1930-årene. Filmen møtte sterk motstand fra sentrale filmfolk tilknyttet NS som Sinding som ikke ønsket å politisere filmene og virke negativt inn på folks holdninger, Sinding visste at NS var upopulære ute i befolkningen. Men Fyrst hadde støtte hos Lunde og senere av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] da han overtok ansvaret for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] etter Lundes død 25. oktober 1942. Da filmen kom på kinoene i 1943, viste det seg at Sinding kjente publikum best, da publikum vendte filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene.


== Etter krigen ==
== Etter krigen ==
I maidagene [[1945]] fikk han beskjed om å melde seg hos politiet i [[Sandvika]] og ble internert på [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|Ilebu fengsel]], som var den tidligere [[Grini fangeleir]] da den ble tatt i bruk som interneringsleir for landssvikdømte og -mistenkte. Han ble dømt til 4 1/2 års fengsel for medlemskapet i [[Nasjonal Samling|NS]], deltakelsen i [[Den norske legion]], frontbrevene og propagandafilmene.
{{thumb|Hjem går vi ikke.jpg|Filmplakaten til hans siste film, ''Hjem går vi ikke''.|Norsk filmdistribusjon|1955}}
I maidagene [[1945]] fikk han beskjed om å melde seg hos politiet i [[Sandvika]] og ble internert på [[Ilebu fengsel]], som var den tidligere [[Grini fangeleir]] da den ble tatt i bruk som interneringsleir for landssvikdømte og -mistenkte, og som soningsanstalt. Han ble dømt til 4 1/2 års fengsel for medlemskapet i [[Nasjonal Samling|NS]], deltakelsen i [[Den norske legion]], frontbrevene og propagandafilmene.


Etter å ha sonet i tre år på Ilebu og [[Oslo fengsel|Oslo kretsfengsel]], begynte Fyrst å arbeide deltid for den tidligere sabotøren og høyt dekorerte [[Hjemmefronten|motstandsmannen]] [[Max Manus]] med salg og reklame. Samtidig etablerte han sitt eget filmselskap ''Fokus-Film'' som produserte reklamefilmer, og ble ganske tidlig den største norske reklamefilmprodusenten. Fyrst fikk til tross for sin bakgrunn støtte av [[Rolf Hofmo]] i styret for [[Norsk Film]], slik at han fikk produsert spillefilmen ''Hjem går vi ikke'', bolignøden i Oslo, basert på fortellingen ''En gutts dag'' av [[Eva Seeberg]] i [[1954]]/[[1955]].
Etter å ha sonet i tre år på Ilebu og [[Oslo fengsel|Oslo kretsfengsel]], begynte Fyrst å arbeide deltid for den tidligere sabotøren og høyt dekorerte [[Hjemmefronten|motstandsmannen]] [[Max Manus]] med salg og reklame. Samtidig etablerte han sitt eget filmselskap ''Fokus-Film'' som produserte reklamefilmer, og ble ganske tidlig den største norske reklamefilmprodusenten. Fyrst fikk til tross for sin bakgrunn støtte av [[Rolf Hofmo]] i styret for [[Norsk Film]], slik at han fikk produsert spillefilmen ''[[Hjem går vi ikke]]'', bolignøden i Oslo, basert på fortellingen ''En gutts dag'' av [[Eva Seeberg]] i [[1954]]/[[1955]].


I [[1965]], i en alder av 64 år, fikk han innpass i [[NRK]], og laget etter hvert hele 80 TV-produksjoner.
I [[1965]], i en alder av 64 år, fikk han innpass i [[NRK]], og laget etter hvert hele 80 TV-produksjoner.
Linje 58: Linje 62:
* 1945: ''Bagateller for en sjømann'' (ikke fullført)
* 1945: ''Bagateller for en sjømann'' (ikke fullført)
* 1944: ''[[Villmarkens lov]]''
* 1944: ''[[Villmarkens lov]]''
* 1944: ''Brudekronen''
* 1944: ''[[Brudekronen]]''
* 1943: ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]''
* 1943: ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]''
* 1943: ''Edvard Grieg'' (kortfilm)
* 1943: ''Edvard Grieg'' (kortfilm)
* 1942: ''Vi er Vidkun Quislings hirdmenn''
* 1942: ''Vi er Vidkun Quislings hirdmenn''
* 1932: ''Prinsessen som ingen kunne målbinde''
* 1932: ''[[Prinsessen som ingen kunne målbinde]]''
* 1928: ''[[Cafe X (film)|Cafe X]]''
* 1928: ''[[Café X (film)|Café X]]''
* 1927: ''[[Troll-elgen]]''
* 1927: ''[[Troll-elgen]]''
* 1927: ''Teddy på biltur'' (kortfilm, reklame for [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]])
* 1927: ''Teddy på biltur'' (kortfilm, reklame for [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]])


== Drama==
== Drama==
* 1944: ''Haralds-tanken'', drama i tre akter, [[Kamban forlag]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012031308058}} (ikke oppført)
* 1944: ''Haralds-tanken'', drama i tre akter, [[Kamban forlag]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012031308058}} (ikke oppført)


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Walter_Fyrst Walter Fyrst] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://nbl.snl.no/Walter_Fyrst Walter Fyrst] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* Fyrst, Walter: ''Min sti'', Eget forlag [[1981]] ISBN 82-990753-0-0. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070500006}}
* Fyrst, Walter: ''Min sti'', Eget forlag [[1981]] ISBN 82-990753-0-0. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070500006}}
* {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side=}}
* {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side=}}
* [[Hans Fredrik Dahl]]: «Walter Fyrst» i [[Norsk krigsleksikon]], side 129, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=132}}
* [[Hans Fredrik Dahl]]: «Walter Fyrst» i [[Norsk krigsleksikon]], side 129, {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=132}}
* [http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ «Max Manus ansatte nazister etter krigen»], [[Dagbladet]], 19. desember 2008
* [http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ «Max Manus ansatte nazister etter krigen»], [[Dagbladet]], 19. desember 2008
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/walter-fyrst-laga-nazifilm-om-edvard-grieg-1.14079242 Walter Fyrst laga nazifilm om Edvard Grieg], NRK, 26. august 2018
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/walter-fyrst-laga-nazifilm-om-edvard-grieg-1.14079242 Walter Fyrst laga nazifilm om Edvard Grieg], NRK, 26. august 2018
Linje 86: Linje 90:
[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
[[Kategori:Regissører]]
[[Kategori:Regissører]]
[[kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:NRK]]
[[Kategori:NRK]]
[[Kategori:Reklame]]
[[Kategori:Reklame]]