Walter Fyrst: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 42: Linje 42:


I desember 1940 meldte Fyrst seg inn i [[Nasjonal Samling]] igjen, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at [[Tyskland]] skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i [[Norge]] om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i [[Hjemmefronten]]. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen.
I desember 1940 meldte Fyrst seg inn i [[Nasjonal Samling]] igjen, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at [[Tyskland]] skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i [[Norge]] om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i [[Hjemmefronten]]. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen.
{{thumb|Unge viljer.jpg|Filmplakaten til den kontroversielle spillefilmen ''Unge viljer'' fra 1943}}
Han var en kort tid i 1941 [[Frontkjemper|fronttjeneste]] i [[Den norske legion]] for «å kjempe for Norge i Finland», og ble av [[Gulbrand Lunde]] bedt om å lede det såkalte «propagandakompaniet». Han ble imidlertid sendt til fronten i Ukraina hos ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich, og ikke [[Finland]] som han angivelig hadde sett for seg. Han ble etter kort tid sendt hjem til [[Oslo]], men rakk å skrive blant annet en artikkelserie derfra om sitt besøk ved fronten i [[Aftenposten]] før han ble dimittert av medisinske årsaker.


Han var en kort tid i 1941 [[Frontkjemper|fronttjeneste]] i [[Den norske legion]] for «å kjempe for Norge i Finland», og ble av [[Gulbrand Lunde]] bedt om å lede det såkalte «propagandakompaniet». Han ble imidlertid sendt til fronten i Ukraina hos ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich, og ikke [[Finland]] som han angivelig hadde sett for seg. Han ble etter kort tid sendt hjem til [[Oslo]], men rakk å skrive blant annet en artikkelserie derfra om sitt besøk ved fronten i [[Aftenposten]] før han ble dimittert av medisinske årsaker.
{{thumb|Unge viljer.jpg|Filmplakaten til den kontroversielle spillefilmen ''Unge viljer'' fra 1943}}
Ved hjemkomsten til Oslo var han arbeidsledig, men fikk med hjelp av kulturminister [[Gulbrand Lunde]] en frilansavtale med Filmdirektoratet. Han kom imidlertid ikke så godt ut av det med direktøren, [[Leif Sinding]] som ikke ga ham noen oppdrag. Lunde ga ham da oppdrag til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske frontkjemperne og for [[Hirden]]. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men dette var ikke nok å gjøre for Fyrst, så Lunde ba ham om å komme med et forslag til en partifilm. Fyrst leverte da et manus til partifilmen ''Unge viljer'' og Lunde var begeistret. Den var ment for et større publikum og ble krigens eneste norskproduserte propagandaspillefilm. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm. Den skildrer blant annet stiftelsen av NS, og handler om to unge mennesker fra forskjellige sosiale lag som møtes i en felles interesse for nasjonale verdier. Fyrst hevdet selv at ''Unge viljer'' skildret faktiske hendelser i 1930-årene. Filmen møtte sterk motstand fra sentrale filmfolk tilknyttet NS som Sinding som ikke ønsket å politisere filmene og virke negativt inn på folks holdninger, Sinding visste at NS var upopulære ute i befolkningen. Men Fyrst hadde støtte hos Lunde og senere av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] da han overtok ansvaret for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] etter Lundes død 25. oktober 1942. Da filmen kom på kinoene i 1943, viste det seg at Sinding kjente publikum best, da publikum vendte filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene.
Ved hjemkomsten til Oslo var han arbeidsledig, men fikk med hjelp av kulturminister [[Gulbrand Lunde]] en frilansavtale med Filmdirektoratet. Han kom imidlertid ikke så godt ut av det med direktøren, [[Leif Sinding]] som ikke ga ham noen oppdrag. Lunde ga ham da oppdrag til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske frontkjemperne og for [[Hirden]]. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men dette var ikke nok å gjøre for Fyrst, så Lunde ba ham om å komme med et forslag til en partifilm. Fyrst leverte da et manus til partifilmen ''Unge viljer'' og Lunde var begeistret. Den var ment for et større publikum og ble krigens eneste norskproduserte propagandaspillefilm. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm. Den skildrer blant annet stiftelsen av NS, og handler om to unge mennesker fra forskjellige sosiale lag som møtes i en felles interesse for nasjonale verdier. Fyrst hevdet selv at ''Unge viljer'' skildret faktiske hendelser i 1930-årene. Filmen møtte sterk motstand fra sentrale filmfolk tilknyttet NS som Sinding som ikke ønsket å politisere filmene og virke negativt inn på folks holdninger, Sinding visste at NS var upopulære ute i befolkningen. Men Fyrst hadde støtte hos Lunde og senere av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] da han overtok ansvaret for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] etter Lundes død 25. oktober 1942. Da filmen kom på kinoene i 1943, viste det seg at Sinding kjente publikum best, da publikum vendte filmen ryggen og den ble tidlig tatt av programmet etter at det hadde vært protester på de første og få visningene.


== Etter krigen ==
== Etter krigen ==
{{thumb|Hjem går vi ikke.jpg|Filmplakaten til hans siste film, ''Hjem går vi ikke''.|Norsk filmdistribusjon|1955}}
I maidagene [[1945]] fikk han beskjed om å melde seg hos politiet i [[Sandvika]] og ble internert på [[Ilebu fengsel]], som var den tidligere [[Grini fangeleir]] da den ble tatt i bruk som interneringsleir for landssvikdømte og -mistenkte, og som soningsanstalt. Han ble dømt til 4 1/2 års fengsel for medlemskapet i [[Nasjonal Samling|NS]], deltakelsen i [[Den norske legion]], frontbrevene og propagandafilmene.
I maidagene [[1945]] fikk han beskjed om å melde seg hos politiet i [[Sandvika]] og ble internert på [[Ilebu fengsel]], som var den tidligere [[Grini fangeleir]] da den ble tatt i bruk som interneringsleir for landssvikdømte og -mistenkte, og som soningsanstalt. Han ble dømt til 4 1/2 års fengsel for medlemskapet i [[Nasjonal Samling|NS]], deltakelsen i [[Den norske legion]], frontbrevene og propagandafilmene.


Etter å ha sonet i tre år på Ilebu og [[Oslo fengsel|Oslo kretsfengsel]], begynte Fyrst å arbeide deltid for den tidligere sabotøren og høyt dekorerte [[Hjemmefronten|motstandsmannen]] [[Max Manus]] med salg og reklame. Samtidig etablerte han sitt eget filmselskap ''Fokus-Film'' som produserte reklamefilmer, og ble ganske tidlig den største norske reklamefilmprodusenten. Fyrst fikk til tross for sin bakgrunn støtte av [[Rolf Hofmo]] i styret for [[Norsk Film]], slik at han fikk produsert spillefilmen ''Hjem går vi ikke'', bolignøden i Oslo, basert på fortellingen ''En gutts dag'' av [[Eva Seeberg]] i [[1954]]/[[1955]].
Etter å ha sonet i tre år på Ilebu og [[Oslo fengsel|Oslo kretsfengsel]], begynte Fyrst å arbeide deltid for den tidligere sabotøren og høyt dekorerte [[Hjemmefronten|motstandsmannen]] [[Max Manus]] med salg og reklame. Samtidig etablerte han sitt eget filmselskap ''Fokus-Film'' som produserte reklamefilmer, og ble ganske tidlig den største norske reklamefilmprodusenten. Fyrst fikk til tross for sin bakgrunn støtte av [[Rolf Hofmo]] i styret for [[Norsk Film]], slik at han fikk produsert spillefilmen ''[[Hjem går vi ikke]]'', bolignøden i Oslo, basert på fortellingen ''En gutts dag'' av [[Eva Seeberg]] i [[1954]]/[[1955]].


I [[1965]], i en alder av 64 år, fikk han innpass i [[NRK]], og laget etter hvert hele 80 TV-produksjoner.
I [[1965]], i en alder av 64 år, fikk han innpass i [[NRK]], og laget etter hvert hele 80 TV-produksjoner.
Linje 61: Linje 62:
* 1945: ''Bagateller for en sjømann'' (ikke fullført)
* 1945: ''Bagateller for en sjømann'' (ikke fullført)
* 1944: ''[[Villmarkens lov]]''
* 1944: ''[[Villmarkens lov]]''
* 1944: ''Brudekronen''
* 1944: ''[[Brudekronen]]''
* 1943: ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]''
* 1943: ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]''
* 1943: ''Edvard Grieg'' (kortfilm)
* 1943: ''Edvard Grieg'' (kortfilm)
* 1942: ''Vi er Vidkun Quislings hirdmenn''
* 1942: ''Vi er Vidkun Quislings hirdmenn''
* 1932: ''Prinsessen som ingen kunne målbinde''
* 1932: ''[[Prinsessen som ingen kunne målbinde]]''
* 1928: ''[[Cafe X (film)|Cafe X]]''
* 1928: ''[[Café X (film)|Café X]]''
* 1927: ''[[Troll-elgen]]''
* 1927: ''[[Troll-elgen]]''
* 1927: ''Teddy på biltur'' (kortfilm, reklame for [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]])
* 1927: ''Teddy på biltur'' (kortfilm, reklame for [[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]])


== Drama==
== Drama==
* 1944: ''Haralds-tanken'', drama i tre akter, [[Kamban forlag]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012031308058}} (ikke oppført)
* 1944: ''Haralds-tanken'', drama i tre akter, [[Kamban forlag]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012031308058}} (ikke oppført)


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Walter_Fyrst Walter Fyrst] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://nbl.snl.no/Walter_Fyrst Walter Fyrst] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* Fyrst, Walter: ''Min sti'', Eget forlag [[1981]] ISBN 82-990753-0-0. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007070500006}}
* Fyrst, Walter: ''Min sti'', Eget forlag [[1981]] ISBN 82-990753-0-0. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070500006}}
* {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side=}}
* {{Kilde bok|forfatter=Terje Emberland, Bernt Rougthvedt|tittel=Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten [[Per Imerslund]]|utgivelsesår=2004|forlag=[[Aschehoug]]|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-22964-6|kapittel=|side=}}
* [[Hans Fredrik Dahl]]: «Walter Fyrst» i [[Norsk krigsleksikon]], side 129, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=132}}
* [[Hans Fredrik Dahl]]: «Walter Fyrst» i [[Norsk krigsleksikon]], side 129, {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=132}}
* [http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ «Max Manus ansatte nazister etter krigen»], [[Dagbladet]], 19. desember 2008
* [http://www.dagbladet.no/2008/12/19/magasinet/max_manus/andre_verdenskrig/film/nazisme/4101464/ «Max Manus ansatte nazister etter krigen»], [[Dagbladet]], 19. desember 2008
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/walter-fyrst-laga-nazifilm-om-edvard-grieg-1.14079242 Walter Fyrst laga nazifilm om Edvard Grieg], NRK, 26. august 2018
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/walter-fyrst-laga-nazifilm-om-edvard-grieg-1.14079242 Walter Fyrst laga nazifilm om Edvard Grieg], NRK, 26. august 2018
Linje 89: Linje 90:
[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
[[Kategori:Regissører]]
[[Kategori:Regissører]]
[[kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:Film og fjernsyn]]
[[Kategori:NRK]]
[[Kategori:NRK]]
[[Kategori:Reklame]]
[[Kategori:Reklame]]