Skribenter
95 523
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Fürst ble utover våren [[1935]] med i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne gruppen som ble et senter for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen etter hvert også sammen med [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'' som ble gitt ut fra 1942. | Fürst ble utover våren [[1935]] med i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'', med særlig [[Hans S. Jacobsen]] i spissen, en person som Fürst beundret og som han satte høyest av sine venner. Men også [[Geirr Tveitt]], Tor Strand, [[Per Imerslund]], [[Stein Barth-Heyerdahl]], [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]] var sentrale deltakere i denne gruppen som ble et senter for den Quisling-kritiske opposisjonen innen norsk nasjonalsosialisme før og under krigen etter hvert også sammen med [[Germanske SS Norge]]s avis ''[[Germaneren]]'' som ble gitt ut fra 1942. | ||
Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til | Denne kretsen la også vekt på sammenhengen mellom rase og land, eller «''jord og blod''» som ble mottoet for [[Arbeidstjenesten]] som Fürst var sentral i å få i gang i [[1936]]. Senere endret den navn til ''Norsk Riksdugnad'' for å distansere seg fra lignende [[Nasjonal Samling|NS]]-tiltak. Han hadde lenge arbeidet for frivillig arbeidstjeneste, ikke minst for å sette arbeidsløse i virksomhet, men også på grunn av den oppdragende [[dugnad]]sånden dette ville fremme blant unge. Dette ble ved siden av hans «sivile» jobb Fürsts politiske oppgave fram til [[andre verdenskrig|krigsutbruddet]]. I [[1938]] ble han disponent for tidsskriftet ''[[Farmand]]'' hvor han arbeidet nært sammen med redaktøren [[Trygve J. B. Hoff]], og satt i denne stillingen fram til mai 1940. | ||
Da [[andre verdenskrig]] brøt ut med det tyske angrepet på Polen [[1. september]] [[1939]] og med Molotov–Ribbentrop-pakten, startet Fürst en febrilsk virksomhet for å styrke Norges militære forsvar, men fikk lite respons. Hans profilerte bakgrunn som nazist gjorde at han ikke ble tatt alvorlig | Da [[andre verdenskrig]] brøt ut med det tyske angrepet på Polen [[1. september]] [[1939]] og med Molotov–Ribbentrop-pakten, startet Fürst en febrilsk virksomhet for å styrke Norges militære forsvar, men fikk lite respons. Hans profilerte bakgrunn som nazist gjorde at han ikke ble tatt alvorlig. | ||
== Virke under krigen == | == Virke under krigen == | ||
Da Fürst om morgenen [[9. april]] [[1940]] opplevde [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske overfallet på Norge]] og meldte seg til krigstjeneste ved sin lokale politistasjon i [[Sandvika]] i [[Bærum]], ble han sjokkert over at det ikke var satt i gang mobilisering og at han ble sendt hjem. Fürst, som de andre medlemmene av den radikale nasjonalsosialistiske venstreopposisjonen så på det tyske angrepet som et overgrep. | |||
Etter kort tid ble han bedt om å organisere [[Administrasjonsrådet]]s [[Arbeidstjenesten|Arbeidstjeneste]]. Formålet var å «''gjenopprette den økonomiske yteevne''» i Norge. Dette tok all hans energi, og han sluttet i ''Farmand'' i mai 1940. Utover sommeren kom det i gang et stort antall leire, men da Fürst skulle undertegne deltakerdiplomene, kom det reaksjoner fra deltakerne om hvorvidt det var en ''tysker'' som ledet denne arbeidstjenesten. Fürst trakk da tilbake diplomene, ba dem om å vente med å dele ut noen til han [[8. juli]] [[1940]] fikk navnebevilling, og fornorsket etternavnet fra «'''Fürst'''» til «'''Fyrst'''». Men også fra denne arbeidstjenesten var det mange som ville ha ham bort, ut fra hans bakgrunn og politiske rykte, og det var intern strid hele tiden. | |||
[[Josef Terboven]] la ned [[Administrasjonsrådet]] [[25. september]] [[1940]], lot [[Nasjonal Samling]] med [[Vidkun Quisling|Quisling]] i spissen være eneste lovlige politiske parti, og utnevnte 13 såkalte [[Josef Terbovens kommissariske statsråder|kommissariske statsråder]]. Fyrst fikk sparken av den nye ''statsråden for idrett og arbeidstjeneste'' [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Heiberg Stang]] [[6. oktober]] [[1940]] og ble «parkert» som konsulent i arbeidstjenestens informasjonsavdeling hvor han satt fram til sommeren [[1941]]. I denne tiden arbeidet han mest med forskning og informasjon om gamle hilseformer, for angivelig å bevise at den nazistiske hilseformen med strak høyre arm hadde dype historiske røtter, dog med begrenset resultat ut fra et svært begrenset kildemateriale. | |||
I desember 1940 meldte Fyrst seg inn i [[Nasjonal Samling]] igjen, angivelig som en plikt for å være med på å sikre at [[Tyskland]] skulle få en sterkere forhandlingsmotpart i [[Norge]] om de skulle vinne krigen. Fyrst gikk med partinål og la ikke skjul på sitt politiske tilholdssted. Men han deltok ikke i internt partiarbeid, og sto bare som passivt medlem. Han følte seg mistenkeliggjort av NS-medlemmene på grunn av de gamle stridighetene, og ble skydd av motstandssiden pga sitt nazistiske ståsted. Foreldrene var aktive i [[Hjemmefronten]]. Han hadde derfor stort sett bare kontakt med de gamle Quisling-skeptiske vennene fra før krigen. | |||
Han var en kort tid i 1941 [[Frontkjemper|fronttjeneste]] i [[Den norske legion]] for «å kjempe for Norge i Finland», og ble av [[Gulbrand Lunde]] bedt om å lede det såkalte «propagandakompaniet». Han ble imidlertid sendt til fronten i Ukraina hos ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Sepp Dietrich, og ikke [[Finland]] som han angivelig hadde sett for seg. Han ble etter kort tid sendt hjem til [[Oslo]], og skrev en del artikler om sitt besøk ved fronten før han ble dimittert av medisinske årsaker. | |||
Ved hjemkomsten til Oslo ble han satt til å lage propagandafilmer, i første omgang for de norske frontkjemperne. Filmene var mest til internt bruk i nazistiske miljøer, men partifilmen ''Unge viljer'' var ment for et større publikum. Den kan betraktes som en ideologisk spillefilm som har til hensikt å forklare nazistenes ståsted, og er slikt sett en rendyrket propagandafilm. | |||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||