Wenche Selmer: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  18. apr. 2021
mIngen redigeringsforklaring
Linje 16: Linje 16:
Hun ble kjent med [[James Robert Collett (1914–1941)|James Robert Collett]], som da studerte medisin. Han var frivillig ambulansesjåfør under [[vinterkrigen]], og da [[andre verdenskrig]] brøt ut i april 1940 meldte han seg som sanitetsoffiser. De to ble gift i mars 1941. Den 30. oktober samme år leda Collett så ei gruppe på rundt tjue personer som prøvde å reise over til [[Storbritannia]] med ei fiskeskøyte fra Gøteborg. Båten forsvant på havet, og det var ingen overlevende. Hun var fire måneder på vei med deres eneste barn, Robert, da mannen døde.  
Hun ble kjent med [[James Robert Collett (1914–1941)|James Robert Collett]], som da studerte medisin. Han var frivillig ambulansesjåfør under [[vinterkrigen]], og da [[andre verdenskrig]] brøt ut i april 1940 meldte han seg som sanitetsoffiser. De to ble gift i mars 1941. Den 30. oktober samme år leda Collett så ei gruppe på rundt tjue personer som prøvde å reise over til [[Storbritannia]] med ei fiskeskøyte fra Gøteborg. Båten forsvant på havet, og det var ingen overlevende. Hun var fire måneder på vei med deres eneste barn, Robert, da mannen døde.  


Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)|Reidar Lund]] i Oslo.  
Til tross for at hun satt alene med et barn begynte Wenche Reimers på bygglinja på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i Oslo. Hun avla eksamen der i 1945. Samme år var hun en av initiativtakerne til kurs for krigsrammede arkitektstuderende, og hun tok selv sin diplomeksamen der året etter. Hun fikk raskt jobb hos [[Arnstein Arneberg]], som var gift med hennes halvsøster. Deretter var hun et år hos arkitekt Marcel Lods i Paris. Da hun kom tilbake til Norge i 1948 begynte hun å jobbe for [[Arne Pedersen (arkitekt)|Arne Pedersen]] og [[Reidar Lund (arkitekt)|Reidar Lund]] i Oslo.  
{{thumb|Trosterudstien 1.jpg|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]|[[Teigens fotoatelier]]|1964}}
{{thumb|Trosterudstien 1.jpg|Deres egen bolig i [[Trosterudstien]] 1, tildelt [[Sundts premie]]|[[Teigens fotoatelier]]|1964}}
I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt Jens Selmer. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.  
I 1954 åpna hun egen arkitektpraksis, og samme år ble hun gift med arkitekt Jens Selmer. De ble både ektefeller og kolleger, i et samarbeid prega av gjensidig respekt for hverandres selvstendig og fagkunnskap. Blant deres første fellesprosjekter var [[Ekely borettslag]], som ble anlagt på [[Edvard Munch]]s tidligere eiendom på oppdrag fra [[OBOS]] og Oslo kommune. Kunstnerkolonien på Ekely ble freda i 1997, blant annet fordi den [[funksjonalisme|funksjonalistiske]] arkitekturen som utnytter den lille plassen de hadde til rådighet til det fulle er et viktig minne om boligbygginga etter krigen.  
Skribenter
95 754

redigeringer