Westye Egeberg & Co: Forskjell mellom sideversjoner
(lenker) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til Christiania i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte et firma som drev med trelasthandel og kjøpte opp skog. Firmaet ble eier av [[Gahnsbruket]] ved Øyeren i [[Fet]] gjennom å kjøpe 1/3 av [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] (1750–1825) i 1805, deretter 1/3 i 1810 fra [[Carsten Tank]] (1766–1832) og den siste 1/3 fra Tank i 1824. Westye Egeberg var et av de få firmaene innen trelast som klarte seg gjennom kriseperioden på 1820-tallet. | [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830) hadde kommet til Christiania i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte et firma som drev med trelasthandel og kjøpte opp skog. Firmaet ble eier av [[Gahnsbruket]] ved Øyeren i [[Fet]] gjennom å kjøpe 1/3 av [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] (1750–1825) i 1805, deretter 1/3 i 1810 fra [[Carsten Tank]] (1766–1832) og den siste 1/3 fra Tank i 1824. Westye Egeberg var et av de få firmaene innen trelast som klarte seg gjennom kriseperioden på 1820-tallet. | ||
I 1835 kjøpte Westye Egeberg, sammen med fire andre, landets største sagbruk, [[Sanne og Soli brug|Sanne og Soli]], i [[Tune kommune|Tune]] i Østfold. Omkring 1842 fikk firmaet en god avtale med Frankrike. Fra 1846 eide det [[Romedal Almenning|Romedal almenning]]. | I 1835 kjøpte sønnen [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]], sammen med fire andre, landets største sagbruk, [[Sanne og Soli brug|Sanne og Soli]], i [[Tune kommune|Tune]] i Østfold. Omkring 1842 fikk firmaet en god avtale med Frankrike. Fra 1846 eide det [[Romedal Almenning|Romedal almenning]]. | ||
I 1844 sto Westye Egeberg bak de første oppmålingene for jernbane i Norge, i forbindelse med det som i 1854 ble [[Hovedbanen]], der han også var medeier. Denne jernbanestrekningen ble viktig for transport fra firmaets sagbruk sørover til [[Christiania]]. | I 1844 sto Westye Egeberg bak de første oppmålingene for jernbane i Norge, i forbindelse med det som i 1854 ble [[Hovedbanen]], der han også var medeier. Denne jernbanestrekningen ble viktig for transport fra firmaets sagbruk sørover til [[Christiania]]. | ||
I 1889 kjøpte Westye Egeberg & Co [[Nitelvens Dampsag]], som var blitt etablert i 1860 som Ekelund Dampsag, men som også ble kalt for «Tandbergsaga», og som | I 1889 kjøpte Westye Egeberg & Co [[Nitelvens Dampsag]], som var blitt etablert i 1860 som Ekelund Dampsag, men som også ble kalt for «Tandbergsaga», og som også ble kjent som «[[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egebergbruket]]». | ||
Etter krakket i 1929 ble firmaet nedlagt og alle eiendommer solgt. Egebergbruget ble solgt til grosserer [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)|Henry Johansen]], som i 1941 slo det i hop med [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)]] (etablert 1884) til [[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)]]. | Etter krakket i 1929 ble firmaet nedlagt og alle eiendommer solgt. Egebergbruget ble solgt til grosserer [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)|Henry Johansen]], som i 1941 slo det i hop med [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)]] (etablert 1884) til [[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*{{WP-lenke| | *{{WP-lenke|Westye Egeberg & Co.|nb}} | ||
[[Kategori: Trelastindustri]] | |||
[[Kategori:Trelastindustri]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Fet]] | [[Kategori:Fet]] | ||
[[Kategori:Sarpsborg kommune]] | [[Kategori:Sarpsborg kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 20. nov. 2023 kl. 00:21
Westye Egeberg & Co var et trelastfirma i Oslo, som eksisterte fra 1800 til 1929.
Westye Egeberg (1770–1830) hadde kommet til Christiania i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800. Han etablerte et firma som drev med trelasthandel og kjøpte opp skog. Firmaet ble eier av Gahnsbruket ved Øyeren i Fet gjennom å kjøpe 1/3 av Frederik Gottschalk von Haxthausen (1750–1825) i 1805, deretter 1/3 i 1810 fra Carsten Tank (1766–1832) og den siste 1/3 fra Tank i 1824. Westye Egeberg var et av de få firmaene innen trelast som klarte seg gjennom kriseperioden på 1820-tallet.
I 1835 kjøpte sønnen Westye Martinius Egeberg, sammen med fire andre, landets største sagbruk, Sanne og Soli, i Tune i Østfold. Omkring 1842 fikk firmaet en god avtale med Frankrike. Fra 1846 eide det Romedal almenning.
I 1844 sto Westye Egeberg bak de første oppmålingene for jernbane i Norge, i forbindelse med det som i 1854 ble Hovedbanen, der han også var medeier. Denne jernbanestrekningen ble viktig for transport fra firmaets sagbruk sørover til Christiania.
I 1889 kjøpte Westye Egeberg & Co Nitelvens Dampsag, som var blitt etablert i 1860 som Ekelund Dampsag, men som også ble kalt for «Tandbergsaga», og som også ble kjent som «Egebergbruket».
Etter krakket i 1929 ble firmaet nedlagt og alle eiendommer solgt. Egebergbruget ble solgt til grosserer Henry Johansen, som i 1941 slo det i hop med Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm) (etablert 1884) til Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm).