Skribenter
53 259
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (sortkey) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren. | '''[[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren. | ||
Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. [[Rikard Kaarbø]] i Harstad, Ole Kaarbø i [[Svolvær]] og Wilhelm Kaarbø i [[Kabelvåg]]. Den fjerde, Mikal Kaarbø, ble ekspeditør i [[Henningsvær]]. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca [[1850]]. | Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. [[Rikard Kaarbø]] i Harstad, Ole Kaarbø i [[Svolvær]] og Wilhelm Kaarbø i [[Kabelvåg]]. Den fjerde, [[Mikal Kaarbø]], ble ekspeditør i [[Henningsvær]]. Han avløste sin onkel (bror av WK), [[Erik Olsøn Kaarbø]], som hadde kommet til Henningsvær allerede ca [[1850]]. | ||
Wilhelm Kaarbø er gravlagt på [[Trondenes]], mens Martine Mikaline er gravlagt på familiens gravsted på [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]. Dette gravstedet ble opprettet etter Wilhelms død.</onlyinclude> | Wilhelm Kaarbø er gravlagt på [[Trondenes]], mens Martine Mikaline er gravlagt på familiens gravsted på [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]. Dette gravstedet ble opprettet etter Wilhelms død.</onlyinclude> | ||
==Fikk opplæring på Røkenes gård== | ==Fikk opplæring på Røkenes gård== | ||
Etter at Wilhelm Kaarbøs far i [[1828]] solgte slektsgården på Lesja, tok familien [[Føderåd|føderåd]] på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så | Etter at Wilhelm Kaarbøs far i [[1828]] solgte slektsgården på Lesja, tok familien [[Føderåd|føderåd]] på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så gårdsgutt en tid. I [[1830]] dro han og [[Ole Tande]] nordover som skrepphandlere og spillemenn. Ole spilte fløyte og Wilhelm fiolin. De havnet i Trondenes, og Wilhelm fikk arbeid på [[Røkenes gård]] (antakelig fordi han var i slekt med [[Jacob Normann]] på Schjelderup-siden). Etter at han slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter farsgården. Også Ole Tande hadde navnet sitt fra gården han kom fra. Han ble for øvrig gift på [[Berg (Harstad)|Berg]]. | ||
På Røkenes arbeidet Wilhelm med gårdsdriften og på gårdens krambu. Han hadde rede på håndverk, særlig husmaling og dekorasjonsmaling (rosemaling). Han praktiserte også husmaling rundt på bygda mens han arbeidet på Røkenes. I [[1838]] etablerte han vadmelspresse og fargeri ved Botnelva i Harstadbotn. | På Røkenes arbeidet Wilhelm med gårdsdriften og på gårdens krambu. Han hadde rede på håndverk, særlig husmaling og dekorasjonsmaling (rosemaling). Han praktiserte også husmaling rundt på bygda mens han arbeidet på Røkenes. I [[1838]] etablerte han vadmelspresse og fargeri ved Botnelva i Harstadbotn. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Turer til heimtraktene == | == Turer til heimtraktene == | ||
3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik|Havnvigen]], [[Trondenes kommune|Trondenæs]], [[Bodø|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune|Alstadhoug]], [[Brønnøysund|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan. | 3. juli 1841 meldte ''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'' at Wilhelm Kaarbø var en av 68 passasjerer som gikk i land fra «Prinds Gustav» den 1. juli. Han og 67 øvrige passasjerer var med skipet som var gått fra [[Hammerfest]] og dessuten hadde med passasjerer fra [[Kåfjord kommune|Kaafjorden]], [[Tromsø]], [[Hamnvik|Havnvigen]], [[Trondenes kommune|Trondenæs]], [[Bodø|Bodøe]], Kobberdal, [[Alstahaug kommune|Alstadhoug]], [[Brønnøysund|Brønøsund]], Bjørøen, Gutvig, Kraakøen, Valdersund og Bejan. | ||
Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige Sigri Kaarbø og pige Elisabet Raanes". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone". | Lørdag 21. august 1841 meldte samme avis at Wilhelm og hans bror Ole Schjelderup ([[1821]]-[[1850]]) var gått ombord i «Prinds Gustav» som skulle ta dem fra Trondheim den 18. august til Trondenæs, sammen med "pige [[Sigri Kaarbø]] og pige [[Elisabet Raanes]]". Samme destinasjon hadde også "arbeider H.J. Hasselen med kone". | ||
Da den samme avisa for 6. september 1845 fortalte at Wilhelm hadde gått ombord i «Prinds Gustav» 4.september for igjen å begi seg til Trondenæs, forstår vi at han igjen kan ha vært på heimtrakter i et eller annet ærend. | Da den samme avisa for 6. september 1845 fortalte at Wilhelm hadde gått ombord i «Prinds Gustav» 4.september for igjen å begi seg til Trondenæs, forstår vi at han igjen kan ha vært på heimtrakter i et eller annet ærend. | ||
==[[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]== | ==[[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]== | ||
I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad av Michael Fredrik Kildal for 455 spesidaler og sendte bud etter sin mor, Ragnhild (1790-1851) og sine to søsken i Lesja. (Skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]). Faren hadde forlatt gården, som ble solgt mot at Ragnhild og barna fikk [[forråd]] på gården. Senere fikk Ragnhild 300 spesidaler for å gå ut av forrådet. (Kvittering for dette er datert Røkenes 21. april 1842.) Det er sannsynlig at hun med disse pengene hjalp sønnen med gårdskjøpet. (Lesja bygdebok er uklar om dette.) | I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad av [[Michael Fredrik Kildal]] for 455 spesidaler og sendte bud etter sin mor, Ragnhild (1790-1851) og sine to søsken i Lesja. (Skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]). Faren hadde forlatt gården, som ble solgt mot at Ragnhild og barna fikk [[forråd]] på gården. Senere fikk Ragnhild 300 spesidaler for å gå ut av forrådet. (Kvittering for dette er datert Røkenes 21. april 1842.) Det er sannsynlig at hun med disse pengene hjalp sønnen med gårdskjøpet. (''Lesja bygdebok'' er uklar om dette.) | ||
De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter var fortsatt synlige 2018.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten. | De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter var fortsatt synlige 2018.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten. | ||